Leselystig 9: Jonathan Strange & Mr. Norrell


 

Jeg nevnte kanskje at jeg har en ganske solid stabel med bøker å kose meg med etter jula. En del av dem er bøker som jeg på et eller annet tidspunkt begynte på, men som så har blitt lagt vekk, gjerne fordi det har dukket opp en eksamensperiode eller lignende.

For noen måneder siden hadde jeg nemlig en liten omstokk i bokhyllene. Det fjernet ikke behovet for en ny bokhylle eller to, men det hjalp litt. Problemet var selvsagt at jeg kom over noen av disse halvleste bøkene, og en av dem er tema for denne bloggposten.strange_black

Jonathan Strange & Mr. Norrell
Av Susanna Clark
Tor Books – 2006  ISBN:978-0765-35615-4
1006 s. Pris: 94,- (hos Ad Libris)

 

At denne har ligget en stund fremkommer tydelig var at det har prislapp fra den nå nedlagte bokhandelen og spillbutikken Avalon, her i Trondheim. Jeg mistenker at jeg kjøpte den ikke så lenge etter at den kom ut.

Vel den ble solgt inn som «Harry Potter» for voksne, og det er ikke veldig langt unna sannheten.  Historien tar for seg den britiske magikeren Gilbert Norrell som har satt seg for å vekke britisk magi til live igjen, og mannen som begynner som hans lærling, Jonathan Strange.

Historien er satt i årene 1806-1817, og tidskoloritten er godt ivaretatt. (Tenk dog mer «Pride & Prejudice» enn «Swiss Family Robinson«.) Engelsk magi har ligget brakk i flere hundre år, men Mr. Norrell ønsker å ta opp et studium av den tapte kunstformen, i den tro at det er det som må til for å sikre britisk hegemoni og storhet.  Underveis gjør han et under ved å vekke en ung adelskvinne til live igjen,  uheldigvis innebærer det en avtale med et medlem av alvefolket: «Herren med tistledun-hår», og som vi vet,  de underjordiske skal man passe seg for.

Den alven begynner å legge sine egne planer, samtidig som Norrell faller ut med lærlingen sin.mrnorrellstrangebbc

Jeg skal ikke avsløre mer av plottet, men heller si litt om stilen. Clarke har begått en real kioskvelter. Fortellingen bruker ulike romantisk litterære tradisjoner, slik som «Comedy of manners», den gotiske fortellingen, og den Byronske helten. Ikke bare kopierer hun den ordrike og omstendelige formen i britiske romaner fra starten av den 19. århundre, hun krydrer boken også med over 200 fotnoter som referere til den britiske magis historie, og i særdeleshet den magiske monarken John Uskglass. Likevel tror jeg kanskje en litt strengere redaktør kunne strammet opp fortellingen. Boka er tredelt, og jeg hadde lest ut de to første delene før den ble lagt bort. Samtidig er definitivt den siste tredjedelen den med mest action, og den samler alle trådene. Nesten litt for effektivt vil jeg si.  Det dukker opp noen momenter som jeg gjerne skulle sett at Clark hadde utforsket mer. Det merkes noen steder at dette tross alt er en debutroman.

Men som en blanding av fantasy, alternativ historie og lek med engelsk litteraturhistorie, gjør den seg fortjent til all ståheien og salgstallene den skapte da den kom.  Og jeg kan trygt sette den tilbake i hylla, vel vitende om at den nå er lest ut.

Sist men ikke minst, jeg liker bøker som unngår klisjeen med «hyggelige» alver.  For å sitere Terry Pratchett (fra «Lord and Ladies»):

Elves are wonderful. They provoke wonder.
Elves are marvelous. They cause marvels.
Elves are fantastic. They create fantasies.
Elves are glamorous. They project glamour.
Elves are enchanting. They weave enchantment.
Elves are terrific. They beget terror.
The thing about words is that meanings can twist just like a snake, and if you want to find snakes look for them behind words that have changed their meaning.
No one ever said elves are nice.
Elves are bad.

BBC har forresten laget en miniserie i 7 deler av boka, med Bertie Carvel og Eddie Marsan i tittelrollene. Serien ble sendt i sommer, men jeg har ikke sett den så jeg kan ikke uttale meg om hvor severdig den er. Rollelisten skulle tilsi at den kan være verd å sjekke ut dog! (Bilden over er hentet fra serien.)