Leselystig 8: Titanic on Trial


 

TitanicTid for mer julegave-lektyre.  (Ja jeg leser forholdsvis fort.)

Selv om det er snart 104 år siden RMS Titanic sank under bølgene for godt på sin jomfrutur til New York, har vi ikke gitt slipp på fascinasjonen for denne tragedien.  Det er kanskje litt pussig, for i rene tall har det vært langt større katastrofer til sjøs.  I desember 1987 kolliderte den fillipinske fergen MV Doña Paz med oljetankeren MT Vector. 4386 mennesker omkom i den påfølgende eksplosjonsartede brannen, noe som gjør det til verdenshistoriens verste skipsforlis i fredstid.  Og selv den ulykken blekner i sammenlikning med MV Wilhelm Gustloff. 30. januar 1945 ble cruiseskipet torpedert av det russiske ubåten S-13 i Østersjøen mens hun evakuerte tyskere, truet av den røde hærs fremrykninger i Prøysen, fra Gotenhafen (i dag Gdynia). Over 9400 mennesker omkom, omtrent halvparten barn.

Likevel er det det kongelige post-skipet Titanic folk kan navnet på. Det etter sigende «usenkbare» skipet som likevel sank, og tok med seg 1517 mennesker i dypet.  Kanskje det er fordi historien spiller på så mange klassiske narrative strenger. Det var i etterdønningene av den edvardianske tidsalderen, og den gamle tiden hadde begynt å vike plass for det moderne. Klassesamfunnets siste kramptrekninger. (Et klassesamfunn som den første verdenskrig i praksis satte et endelig punktum for.)  Og er det ikke også elementer av myten om Ikaros, og menneskelig hybris?

Vel forfatteren Nic Compton har gått tilbake til start, og tatt for seg sjøforklaringene, både den amerikanske og den britiske, i denne boka.

Titanic-bookTitanic on Trial
Av Nic Compton
Bloomsbury – 2012  ISBN:978-1-4081-4028-4
320 s. Pris: 132,- (hos Ad Libris)

Compton har behandlet materialet sitt skjønnsomt, og mens han har sørget for å redigere sammen de mange vitnemålene til en sammenhengende fortelling med fullstendige setninger, så er språkdrakten kledelig gammeldags.

Her får vi vite fra konstruktørene selv at skipet aldri skulle være umulig å senke, men at designet var ment å skulle sikre at det fløt lenge nok til at andre skip kunne komme til unnsetning. Men all verdens vanntette skott kan ikke hindre at en flenge på nesten 100 meter er dødelig. (Likevel fløt hun faktisk i over to og en halv time etter sammestøtet.) Vi får høre om forviklingene telegrafene skapte. De var ikke ansatt av de respektive rederiene, men av det uavhengige selskapet Marconi,   det var slett ikke lagt opp til døgnkontinuerlig tjeneste.

Hvorfor hadde ikke utkikkene kikkerter?  Er det sant at skipet gikk for full fart på tross av varsler om is?  Hvorfor kom ikke S/S Californian til unnsetning, hvis hun bare lå 10 kilometer unna? Var det kvinner og barn først? Ble 3. klassepassasjerene forhindret fra å komme til livbåtene? Hvem løsnet skudd på båtdekket? Alt dette blir behandlet i boka.

Det som slår meg mest i hvordan teknologien hadde løpt fra alt av lover og regler.  Titanic hadde foreksempel flere livbåter enn samtlige regelverk tilsa.  Men de regelverkene var skrevet 30 år tidligere, og den høyeste klassen var for skip på 10 000 tonn eller mer.  Sørgelig utilstrekkelig for et skip på 46 328 tonn!RMS_Titanic_3

Det hjalp heller ikke at offiserene om bord ikke hadde fått instruks om at livbåtene tålte å bli lastet fullt opp før de ble firet ned i davittene, så mange livbåter ble sjøsatt med under halvparten av full kapasitet. Eller SS Californian aldri oppfattet hva som skjedde slik at de kunne kommer til unnsetning mange timer før RMS Carpathia ankom og berget de skipbrudne i grålysningen.

Hadde den opprinnelige planen til verftet Harland & Wolffs om å ha 3 livbåter per davit blitt fulgt, eller unnsetningen kommet før, så livbåtene kunne blitt brukt slik de var tenkt (å frakte passasjerer fra ett skip til ett annet), hadde kanskje nær sagt alle ombord blitt reddet. (Men da hadde kanskje skipet ikke vært like berømt i dag?)

Titanic var sin samtids største passasjerskip, et resultat av White Star Lines ønske om fokus på bekvemmelighet og luksus, fremfor fart i kampen om passasjerene på Atlanterhavsrutene.  Men sammenliknet med dagens mega-cruiseskip var en hun en småbåt, som denne illustrasjonen der hun sammenliknes med Royal Caribbean Internationals MS Allure of the Seassom er over 5 ganger så stor.compartitanallure

Titanic vil, tror jeg, likevel fortsette å fascinere nye generasjoner, og denne boka er et godt bidrag når det gjelder og la fakta skyve unna den frie diktningen som Cameron støttet seg på i sin blockbuster fra 1997.

Virkeligheten er ofte mer spennende enn en hvilken som helst roman, og denne boka anbefaler jeg v armt til alle som har et forhold til Titanic.