PolCos Julekalender 2015 – Luke 23


Lille julaften. Treet skal pyntes,  mandelen skal finnes i julegrøten, og landets befolkning skal atter en gang lære hvordan man steker sprø svor på ribba av rikskringkastingen.  Ja, og så skal vi le av en stakkars butler som utsettes for både drikkepress, sexpress og en umedgjørlige tiger (type utstoppet).

Innimellom alt dette må du dessuten rekke å åpne luke nummer 23.

Wrestling

23-w-pentagon

«Alle» wrestling fans vet at Tyson Kidd i virkeligheten heter «TJ» Wilson,  Charlotte Flair i virkeligheten heter Ashley Elizabeth Fliehr  og John Cena i virkeligheten heter John Cena (eh?). Men en ekte meksikanske luchador enmascarado er kun kjent under sitt ringnavn. Privatpersonen, om han finnes, har en hemmelig identitet de kan ta med seg i graven, og de opptrer ALDRI uten maske.  Med mindre de mister masken i en av de mest muteomspunnende formene for wrestlingstipulasjon: Luchas de Apuestas, eller «Veddemålskamp». Der må begge utøvere sette noe på spill de taper om de taper kampen:  Maske, hår (særlig for kvinnelige wrestlere) kontrakt eller karriere.

Derfor vet vi ikke hva han het når han ble født,  mannen som i meksikanske Asistencia Asesoría y Administración og amerikanske Lucha Underground går under navnet Pentagon Jr.

De vi vet er at han er en av de mest markante heelene i LU.  En mann som kan brekke armen din så hardt at det blåser ut stearinlys på fem meters hold, som ett offer til sin «mester».  I sesongfinalen gikk han en usedvanlig blodig og intens hard core match mot LUs ekspertkommentator, den legendariske Vampiro, og det ble etter kampen avslørt at det var nettopp ham som var den mørke mesteren i et Grev Dooku/Kansler Palpatine-øyeblikk.

I AAA er han forøvrig  AAA World Mixed Tag Team Champion sammen med Sexy Star. Hun er nemlig heel i AAA og face i LU.  (For i wrestlingland der kan alt gå an.)  Det er ingen grunn til å tro at ikke også sesong 2 av LU vil resonnere med lyden av skulderledd som brekker og et hviskende «Cero Miedo» fra den bøseste luchadoren nord for Rio Grande!

Tegneserier

23-c-Hellboy

Hellboy ble skapt av Mike Mignola i 1993, og siden den gang har han dukket opp i selvtitulerte miniserier, crossovere og one shots.  Det er kanskje den tegneserien jeg vet om der tegnestilen er lettes å kjenne igjen (også i de tilfellene Mignola bare skrive historiene og lager grove skisser til tegneren) og stilen er uendelig stemningsskapende.

Hellboy selv er en velmenende demon hvis egentlige navn er Anung Un Rama (et navn som betyr:»På pannen er satt en krone av flammer»). Han ble manet til jorden fra helvete som et spedbarn den 23. desember 1944 av nazistiske okkultister ledet av Rasputin. (Noe som forklarer hans innbitte hat til okkultister generelt og nazistiske okkultister spesielt.) Han ble oppdaget og reddet av en alliert styrke. Blant dem var professor Trevor Bruttenholm, som dannet USAs Bureau for Paranormal Research and Defense (BPRD), og han adopterte den lille demonen.

Med tiden vokste Hellboy opp til å bli en stor, rødhudet mann med hale, horn (som han filer ned så de etterlater karakteristiske sirkulære stubber på pannen hans), hover til føtter, og en forvokst høyre hånd laget av stein . Han lukter som tørr-ristede peanøtter og er ekstremt glad i øl og katter. Selv om han kan være litt barsk og bister, viser han ingen til den ondskapen mange forventer av ekte demoner, og han har en velutviklet, om noe ram, sans for humor. Dette sies å være på grunn av oppveksten under professor Bruttenholm, som oppdro ham som en normal gutt.

Hellboy jobber tidvis for BPRD, en internasjonal ikke-statlig etat, og noen ganger på egenhånd, mot mørke krefter inkludert nazistene, den russiske heksa Baba Yaga, vampyrer og stormannsgale mystikere, i en serie av historier som har sine røtter i folklore, pulp-magasiner, gamle eventyr, Lovecraft’iske noveller og klassiske spøkelseshistorier.23-c-BPRD

Hellboy døde i 2011,  men hvor havner demoner når de dør?  I helvete såklart! Skaperen Mike Mignolia har erklært at han har planlagt den siste fortellingen om «The World’s Greatest Paranormal Investigator» gjennom miniserien «Hellboy in Hell» som nå er under produksjon. Universet han har skapt vil selv da kunne leve videre. BPRD har tross alt flere agenter i feltet!

Fly23-f-bell-x1

Mange bruker feilaktig «kvantesprang» om en stor forflytting, når det tvert i mot er den minste forflyttingen vi vet om.  Men i dagligtale er det kanskje lov å bruke fagterminologi feil? Uansett hva vi kaller det: Med ujevne mellomrom skjer det en utvikling som fundamentalt endrer alle spilleregler.  Oppfinnelsen av transistoren som la grunnlaget for moderne EDB for eksempel, eller den første som fant ut at å alle de plantene som var gode å spise på et avgrenset område i nærheten av der man bodde i stedet for å finne dem i naturen, var en lur idé.  Eller hva med den første som for 15.000 år siden fant ut at om man oppdro en ulvehvalp i familien fikk man en lojal følgesvenn, beskytter og arbeidskamerat?

Det er rart å tenke på at det bare gikk 58 år fra menneskeheten tok sin første flytur til den første mannen ble sendt opp i rommet.  Men utviklingen gikk ikke i en jevn strøm,  det var noen «spurter» underveis, og det var naturligvis kriger som var katalysatoren.  Den første verdenskrig førte flymaskiner fra enkle, motoriserte drager, til maskiner som ikke er veldig forskjellig fra de enkle skoleflyene de fleste piloter lærte seg kunsten påtil langt opp i 80-årene.

Mange vil kanskje trekke frem Chuck Yeagers tur gjennom lydmuren den 14. oktober 1947 i rakettflyet Bell X-1. Det var en imponerende prestasjon, men jeg mener fremdeles at det virkelige spranget var overgangen fra propellfly (som aldri vil kunne bryte lydmuren) til jetfly.

Under andre verdenskrig var det tre land som fikk jetjagere i operativ bruk.

23-f-P-59_AiracometAmerikanerne hadde Bell P-59 Airacomet.  Å si at de 66 flyene som ble laget var operative er kanskje å strekke det langt. De hadde dårligere ytelse enn en P-51D Mustang så de ble primært brukt til forskning og eksperimentering, og for å vende piloter til jetfly.

23-f-MeteorBritene hadde Gloster Meteor.  Det ble tatt i operativ bruk av No 616 squadron i juli 1944, og i første omgang ble de 12 flyene skvadronen fikk levert brukt til å skyte ned V-1 missiler, før de ble satt til å vende amerikanske bombeflybesetninger til forsvarsstrategier mot tyske jetjagere. Total produksjon av Gloster Meteor var 3,947 eksemplar, hvorav ca 300 under krigen, og de siste ble ikke pensjonert fra aktiv tjeneste før i 1980 (da hadde de fungert som måltrekkere.)

23-f-Me_262Sist men ikke minst, Tysklands monumentale Messerschmitt Me 262 Schwalbe / SturmvogelDet ble tatt i bruk i april 1944, kun noen måneder før RAFs Meteor,  men det var mye fordi en viss Führer blandet seg inn i produksjonen og insisterte på at flyet skulle være et offensivt våpen, en jagerbomber, ikke en ren defensiv forsvarsjager. Det havner relativt høyt på listen over Adolfs største feilgrep.  (Et tema for en fremtidig bloggpost?)

Hadde Messeschmitten blitt operativ våren 1943 i stedet for våren 1944, hadde den allierte bombekampanjen mot Fastlands-Europa blitt et ekstremt kostbart prosjekt. (Det fløy første gang med jetmotorer i juli 1942, og 9 måneder var gjerne nok for å få et fly operativt.) De allierte hadde rett og slett ikke noe mottrekk mot disse flyene.  De angrep akkurat som de ønsket, og den eneste muligheten for å stoppe dem var ved å angripe flybasene deres, eller sulte dem ut ved å forhindre all transport av drivstoff.  (Ikke så lett, siden jetmotorer ikke er så fine på det som stempelmotorer.)

Totalt ble det produsert 1430 eksemplar (inkludert en liten håndfull tsjekkiske S-92 fly som var i bruk frem til starten av 50-tallet), et utrolig antall når man tar i betraktning hvor mye juling tysk industri fikk fra midten av 1944 og frem til krigen var over.

Bell P-59 Airacomet er ikke gitt ut i 1:144, men HobbyCraft har en solid utgivelse i 1:48 og i 1:72  har Special Hobby det beste alternativet. Welsh model har gitt ut Gloster Meteor i skala 1:144, MPM står bak en serie utgivelser i skala 1:72, mens du i 1:48 bør gå for Tamiyas utgivelse fra 1997 og utover. For Me 262 er det Trumpeter som har hatt de beste byggesettene i 1:144 (jeg bygde ett av dem i høst), men også Eduard har gitt ut flyet i denne skalaen. I skala 1:72 kan du velge mellom Hasegawa eller Revell.  (Jeg har en av Revells utgivelser i stashet).  Og i 1:48 har HobbyBoss ett dusin byggesett å velge mellom, gitt ut fra 2010 og fremover, om du ikke heller går for Dragons serie.

Bell X-1 er gitt ut av Dragon i 1:144, blant annet Tamiya og Special Hobby i 1:72 og Eduard i 1:48.