PolCos Julekalender 2015 – Luke 19


I dag er det bitte-bitte-bitte-bitte lille julaften!  Dessuten er det er 50 år siden siden Ishavskatedralen i Tromsø ble vigslet.

Så heng med og åpne luke nummer 19.

Wrestling19-w-cm-punk

I dag har jeg nesten jukset litt.  For Phil Brooks, a.k.a. CM Punk har egentlig lagt opp som wrestler.  I stedet ligger han i hardtrening for sin MMAdebut i  UFC.  Det var noen som rynket på nesa når en ex-wrestler i midten av tredveåra fikk kontrakt hos det største MMA-forbundet i verden. Men er det noen som kan klare den overgangen er det den monomane arbeidshesten. For han gjør aldri noe halvveis, han er Straight Edge på sin hals, og ikke redd for å si akkurat det han mener uansett hvor upopulært det måtte være.

Brooks forlot WWE i sinne. Det var like deler primadonna-nykker og en misnøye over at de prioriteret gamle storheter i stedet for å satse på neste generasjon, og gikk sporenstreks til sak mot WWE og deres medisinske stab.

At han faktisk eier alle rettigheter til navnet «CM Punk» gjør det ikke enkelt for WWE, hvor han var den lengst regjerende WWE Champion i moderne tid, etter å ha holdt tittelen for 434 dager fra 20 november 2011 til 27. januar er 2013. Hans regjeringstid  anerkjennes offisielt som den sjette lengste av all tid, så vel som den lengste siden 1988.

Det kom heller ikke som noen stor overraskelse at kona hans, April Jeanette «AJ» Brooks (née Mendez)  a.k.a. AJ Lee,  også forlot selskapet når kontrakten hennes utløp.

Innimellom alle treingstimene har Brooks også benyttet anledning til å skrive tegneserier: Marvels Thor Annual #1, delvis skrevet av Brooks, ble utgitt i februar i år . Han var og med på å skrive historien «The Most Cursed», som dukket opp i Vertigos Stange Sports Stories #3 i mai.  Til slutt er han en av forfatterne for Marvels  serie om Drax der første nummer kom ut i november.

Så selv om den selvtitulerte «Best in the WORLD» skulle falle gjennom i UFC, har han nok å henge fingrene i!

Tegneserier19-c-loeg

Public Domain er rike jaktmarker for tegneserieforfattere.  Det første eksempelet i denne julekalenderen på det er Alan Moore og Kevin O’Neills strålende League of Extraordinary Gentlemen.  Glem for all del den håpløse filmen fra 2003, tegneserien er så mye, mye bedre.

Året er 1898 og Mina Murray er rekruttert av Campion Bond på vegne av den britiske etterretningstjenesten og bedt om å sette sammen en liga av andre ekstraordinære individer å beskytte interessene til det britiske imperium: Captain Nemo, Allan Quatermain, Dr. Jekyll og Hawley Griffin, den usynlige mannen. De bidra til å stoppe en gjeng-krig mellom Fu Manchu og professor Moriarty, Sherlock Holmes nemesis. Etter dette blir de involvert i hendelsene i HG Wells ‘s The War of the Worlds. To medlemmer a (Mina Murray og Allan Quatermain) oppnår udødelighet, og dukker opp igjen i et eventyr satt i 1958, der vi følger hendelser som finner sted etter fallet av Big Brother regjeringen fra Orwells Nineteen Eighty Four.  Her skal du med andre ord kjenne dine klassikere for å henge med i svingene.  Som du sikkert skjønner skylder TV-serien Penny Dreadful denne tegneserien mye!

Den ganske mislykkede filmatiseringen førte til at Alan Moore sverget å aldri ha noe mer med Hollywood å gjøre, På den andre siden: Warren Ellis har trukket frem LoEG som en viktig inspirasjonskilder for hans egne «Ignition City» mens Neil Gaiman sier han ble inspirert til å skrive den prisbelønte novellen «A Study in Emerald» (som blander Cthulhu-mytoset med Sherlock Holmes), etter å ha leste Moores tegneserie.

Fly19-f-do335

Noen fly ser ut som de er pøsnket ut av en japansk mangategner med sans for retrofuturisme og et avslappet forhold til teknikkens lover. Dornier Do 335 Pfeil («Pil») er et slik fly. Do 335 var en tung jager bygget av Dornier-selskapet på tampen av andre verdenskrig. En to-seters skoleflyversjon kalt Ameisenbär («Maursluker») ble utviklet parallelt.  Pfeil’s ytelse var mye bedre enn andre tomotorsfly fra samme periode på grunn av den unike «dytt-trekk» løsningen med de to motorene montert i linje inne i selve flykroppen, med en propell i hver ende. Dette medførte mye lavere luftmotstand, med desto høyere toppfart. Det var faktisk Tysklands raskeste stempelmotordrevne fly under krigen. En annen morsom detalj er at takket være propellen bak den stjerneformede halen, er dette ett av få propellfly utstyrt med katapultsete! Luftwaffe var desperat etter å få flyet inn i operativ bruk, men forsinkelser i motorleveranser førte til at kun en håndfull ble levert før krigen sluttet.

Det franske jagerpilotesset Pierre Clostermann gjorde hevd på det første allierte møte med en Pfeil, i april 1945. I sin bok Luftens Ørner beskriver han hvordan han ledet en flight på fire Hawker Tempest jagerfly fra No. 3 Squadron RAF over Nord-Tyskland, da han oppdaget en ensom Do 335 fly i svært høy hastighet i tretopphøyde. Den tyske piloten oppdaget de britiske flyene, endret kurs, og åpnet opp gassen for å unnslippe. Til tross for Tempestens betydelige topphastighet i lav høyde, var RAF jagerflyet ikke i nærheten av å komme inn i skytestilling, men måtte bare se på mens den tyske maskinen akselererte vekk og i trygghet.

Total produksjon var kun 37 eksemplar og kun ett er bevart. Det andre preproduksjonseksemplaret, Do 335 A-0, betegnet A-02, med byggenummer (Werknummer) 240 102, og fabrikk-radiokoderegistrering, (Stammkennzeichen), VG + PH.

Et så ikonisk fly er selvsagt tilgjengelig som modellbyggesett, selv om det ikke hadde særlig påvirkning på krigens gang.  I den populære skalaen 1:72 er det Dragons utgave fra 1992, som er gitt ut i ulike permutasjoner, også av Revell, som er å foretrekke.  I skala 1:144 er det enkelt, det finnes ikke. *sadpanda* Foretrekker du quartescale (1:48) er det Tamiya som leder an: De har gitt ut fire ulike versjoner fra 2000 og fremover.