PolCos Julekalender 2015 – Luke 14


For 104 år siden var kom Amundsen frem til Sydpolen. Noen gjør alt for å sikre seg en hvit jul!

Legg fra deg skiene og åpne luke nummer 14.

Wrestling14-w-Bryan

Som jeg nevnte i går: Vanligvis når en etablert wrestler signerer for WWE må velge ett nytt ringnavn. (Blant annet så WWE kan varemerkebeskytte det.) Noen ganger er de litt mer gjennomskuelige.  Så når Bryan Lloyd Danielson ankom i 2009 var det under navnet Daniel Bryan. Noen ganger er det enkle også det beste som en viss kolonialkjede hevder.

Først var han tema for en underdog-gimmick i den katastrofale første sesongen av NXT (realityshowet, ikke promosjonen i Florida).  Når den utviklet seg til stabelen Nexus var han litt for entusiastisk i et segment og fikk sparken fra WWE. Men siden de er veldig glade i penger resignerte de ham i de stille noen få måneder etterpå.

Han fikk en tittel, det amerikanske tittelbeltet, AJ Lee som medspiller, og et tap på 18 sekunder på Wrestlemania.  Normalt skulel det siste vært et tegn på at pushet var over, men fansen ville de annerledes. De nektet å slutte å heie på «The American Dragon», og han var som dekke i teflon.  Han hadde suksess i et super-tagteam med Kane, men når det var tid for singel-push igjen, gjorde WWE som så ofte før.  De spant en story av fansens teorier.  Nå var det opplst og vedtatt at WWE ikke ville ha en skjeggete liten veganer som ansikt uttad så «Autoriteten» la stadig ny hinder i veien for ham.

Det hele ble selvsagt kronet med en dobbeltseier på Wrestlemania XXX, der han først beseiret HHH, og så på tross av snikangrep og korrupte dommere, slo Batista og Randy Orton i kvelden siste kamp.

I 2014 begynte en lang karriere å kreve sitt, og han måtte gjennom en komplisert operasjon i nakken, og måneder med opptrening.  han returnerte etter hvert, og vant Interkontinentaltittelen på Wrestelmania 31.  Med det hadde han tatt Grand Slam, og holdt alle de fire aktive herretitlene i WWE i løpet av karrieren. Det er en relativt eksklusiv gruppe, kun seks personer har gjort det med dagens tittelformat. I løpet av året rakk han også å gifte seg, med Brie Bella, men mistet også faren sin.

Dessverre har han siden mai i år sittet på sidelinjen med hjernerystelses relaterte problemer som har betydd at han ikke er klarert for kamp.  Kanskje er karrieren over,  kanskje vil vi når vi minst venter det igjen høre Valkyrienes ritt og en sal som eksploderer i «YES! YES! YES!».

Tegneserier14-c-laura

The Wicked + The Divine er et fantasy-tegneserie skrevet av Kieron Gillen, illustrert av Jamie McKelvie, og publiseres av Image Comics. Serien er i stor grad påvirket av popmusikk og ulike mytologiske guder.

Fortellingen følger en ung tenåringsjente, Laura, og hennes kontakt med The Pantheon. Dette er en gruppe på tolv personer som oppdager at de er reinkarnerte guddommer. Dette gir dem berømmelse og overnaturlige krefter, men med den stipulasjonen at de vil dø i løpet av to år. Dette er en del av en syklus som gjentas hvert nitti år, kjent som The Recurrence.

The Wicked + The Divine mottok massive positive anmeldelser, og ble vinneren av Best Comic på 2014 British Comic Awards.Awards.

Fly14-f-corsair

Chance Vought F4U Corsair var et amerikansk jagerfly som så tjeneste primært i andre verdenskrig og Koreakrigen. Etterspørselen etter flyet overveldet Vought sin produksjonskapasitet, noe som resulterer i produksjon hos Goodyear og Brewster: Goodyear-byggede Corsairs ble betegnet FG og Brewster-bygde fly F3A. Fra den første prototypen ble leverert til den amerikanske marinen i 1940, til den siste leveringem i 1953 til den franske, ble 12,571 F4U Corsairs produsert av Vought,  i 16 separate modeller, noe som er den lengste produksjonserien av en stempelmotor-drevet jager i amerikansk historie.

Corsair ble konstruert for bryuk på hangarskip, men det var mange problemer knyttet til landingsegenskapene,  noe som gjorde at det i USA var US Marines som ført tok flyet i bruk, og da kun fra flystriper på land.  Britiske Fleet Air Arm var de første som tok flyet i bruk fra hangarskip.

Som så mange andre fly fra dene perioden var ideen å plassere størst mulig motor (i Corsairs tilfelle en Pratt & Whitney R-2800 Double Wasp radial på 2000hk) i minst mulig fly, og så se hvor mye våpen, panser og drivstoff man fikk plass til.  Den enorme propellen, over 4 meter i diameter, førte til at man valgte de karakteristiske måkevingene, for at landingsstellet ikke skulle bli alt for langt og sårbart.

Mange japanske piloter regnet flyet som USAs mest potente jagerfly i Stillehavskrigen, og de offisielle tallene tilsier at Corsaierer skjøt ned 11 fly for hvert tap.

Under Koreakrigen var flyet primært brukt som jagerbomber, og det tjenestegjorde også i det franske luftvåpenet under krigene i Indokina og Algerie på 50-tallet.

Det finnes fortsatt en god del Corsairs i flygedyktig stand.

Dettte er et populært fly for modellbyggere og det finnes en rekke modellbyggesett. I skala 1:144 er det Revells utgivelse fr 70-tallet som er utgitt i nye opplag en rekke ganger av ulike produsenter. Jeg har bygget Academys byggesett i skala 1:72 og husker det som en positiv opplevelse,  men også Italieri har en relativt ny utgave som også er utgitt av Revell og Tamiya. I skala 1:48 er det mye å velge mellom: Tamiya, Hasegawa, Hobbycraft og Hobbyboss har alle relativt ferske utgivelser i denne skalaen, som dekker de fleste variantene av flyet.