PolCos Julekalender 2015 – Luke 2


I går startet den videverdige vandringen mot julaften, men det er lenge igjen!

På tide å åpne luke nummer 2.

Wrestling

2-w-HHHNoen spiller spille,  noen ER spillet.  Paul Michael Levesque, a.k.a.  Hunter Hearst Helmsley, a.k.a. Triple H, a.k.a. THE GAME. Han starter karrieren som en arsitrokatisk jypling, havnet i hundehuset etter å ha brutt kayfabe i en avskjedskamp for kamerater som skulle til WCW, men bet tenna sammen, og sto han av.  I mellomtiden pådro han seg fryktelige skader, men vant også hjertet til sjefens datter, The Billionaire Princess, Stephanie McMahon og sammen har de tre døtre. (En mulig årsak til hvorfor han bevisst har sørget for at kvinnewrestling blir tatt på alvor i selskapet.)

Nå har han overtatt som den krampaktig kuleste skurken i ledelsen på RAW og Smackdown, mens han styrer NXT etter eget hodet, signerer indy-yndlinger over en lav sko og viser at det definitivt er lys i tunnelen når Vinny Mac en gang gir opp ånden. Men alle fans vet at før eller siden vil han igjen gå lei av findressen og heller la kameraten Lemmy og resten Mötorhead spille opp: TIME TO PLAY THE GAME! 

Tegneserier

2-c-starscream
Noen vil si at jeg jukser, siden Transformers er best kjent fra tegnefilmer.  Til de vil jeg si: IDW er uenig.  Lojalitet er ikke hans sterkeste side.  Tvert i mot er hans renkespill så åpenlyst at navnet hans er blitt definisjonen på den illojale nestkommanderende, med aspirasjoner  om å vippe sjefen av tronen.  Ironisk nok er det kanskje en fordel for Autobotene at han holdes i sjakk, for de gangene har har fått grep om tømmene har det virkelig vært fare på ferde.  Så hvorfor holder Megatron ut med ham?  Tja, en pekepinn kan være årsaken til at det er Starscream og ingen andre som får ansvar for å håndtere Decepticonlederen når skifter til våpen-modus: På tross av galskapen og lederambisjonen er han en framifrå kriger som få kan måle seg mot.

Fly2-f-bearcat

Grumman F8F Bearcat var resultatet av møtet mellom direktøren for Grumman og en veteranpilot fra slaget om Midway i 1942. Piloten hevdet at det definitivt viktigste parameteret for en maritim jager var stigehastighet.  Bearcat var Grummans forsøk på å produsere et fly som kunne stige fra alt den måtte komme opp mot,  ved å kle en liten og lett flykropp rundt den største motoren de kunne få tak i. Resultatet var formidabelt, og det er ikke helt usannsynlig at Grumman også skjelte til testresultatene av erobrede Focke-Wulf Fw 190A jagerfly som var blitt utprøvd i Stor-Britannia.

På tross at det kun tok 9 måneder fra den første prototypen ble bestilt i november 1943 til det fløy første gang, rakk ikke flyet andre verdenskrig.  (Noen få enheter hadde fått dem levert før Japan kapitulerte, men de nådde aldri frontlinjene.) Utviklingen av etfly gjorde flyet umoderne, men før det ble tatt ut av tjeneste fikk det sin ilddåp under den første krigenfransk-indokinesiske krigen etter at franskmennen hadde fått kjøpe 200 stykk i 1951. Det var ingen ting å utsette på prestasjonene, og det ble blant annet brukt av den amerikanske marinens oppvisningstropp Blue Angels mellom 1946 og 1950.

Det er fortsatt et populært fly for flyracing eller som warbird, noe som betyr at en relativt stor andel av de 1,265 som ble bygget fortsatt er flygedyktige.

Finnes i både 1:72 og 1:48 skala, men ikke i 1:144. I 1:72 står valget mellom enten et Revell sett fra tidlig 70-tall som er gitt ut jevnlig siden, eller mer «småskala» produkter fra Sword og ART-models. I 1:48 har både Hobby Boss og Academy gitt ut en F8F. Jeg har ingen av dem i stashet.