Svart messe for en sliten sminkør


bm1I dag er det Den Store Kinodagen, med førpremierer, et gjensyn med filmer du kanskje ikke fikk somlet deg til å se, og en og annen overraskelse.  Selvfølgelig med halv pris på alle billetter. Jeg har vakthelg denne helgen, så jeg kunne ikke dra en «Full Kosmorama» og pløye gjennom 3-4 filmer, men jeg måtte jo få med meg et eller annet.

Jeg lot tilfeldighetene avgjøre.  Det var tre aktuelle filmer,  to av dem var utsolgt, så da ble det Black Mass.  Dette er den nyeste filmen til Johnny Depp, en film som egentlig har Norgespremiere neste helg. Det er alltid litt stas å se filmer før de kommer i vanlig distribusjon.

Du vet hvordan det er med noen skuespillere: Uansett snålt utgangspunktet og skrøpelig manuset leverer de alltid noe severdig?  Vel, Johnny Depp er ikke en av de skuespillerne.  Her spiller han Jimmy «Whitey» Bulger, den siste store irsk-ættede mafiabossen i Statene.  I 1975 inngikk han en avtale med en barndomsbekjent som jobbet i FBI. Han skulle fore FBI med informasjon for å bistå til å knekke Bostons gren av Cosa Nostra, den italienske mafiaen, i bytte mot at de ikke blandet seg i hans forretninger på Sørsia. Du vinner ikke noe premie for å gjette at det fort utviklet seg til en «djevel&lillefinger» situasjon.

Det er alltid en risiko ved å basere en spenningsfilm på ekte hendelser. Det er begrenset hvor mye man kan doktorere skriptet i fortellingens tjeneste. (Selv om de har tatt seg en del friheter her, skal man tro wikipedia.) Virkeligheten har gjerne en lei tendens til å være ganske antiklimatisk.  Det beste man kan si om filmen er at den er ujevn. Den spretter fra scenen til scene, tilsynelatende på måfå.  Litt som når en treåring skal forteller deg hva han opplevde i barnehagen i dag, dukker subplott og medlemmer av persongalleriet opp like fort som de forsvinner.

Castingen er i tillegg all over the place.  Joel Edgerton som spiller FBI-agenten John Connolly er i og for seg grei, men han er over 40, og virker for gammel i starten av filmen. Den ekte Connolly var bare 35 år i 1975. Benedict Cumberbatch som Bulgers lillebror, senatoren William «Billy» Bulger, virker veldig malplassert.  En ting at Bandersnatch har lagt seg til en amerikansk aksent som er like troverdig som en 30 kroners seddel.  (Det er nesten like ille som i krigsfilmer fra 80-tallet der alle nazistene snakker engelsk med stemte Z’er og tysk syntaks.) I tillegg er problemet at mens det i virkeligheten var 5 år mellom brødrene er det 13 år mellom Depp og Caberdash.  Greit nok at Depp normalt sett ser yngre ut, men det gjør Cucumberash også. For sikkerhets skyld er Depp tilsynelatende sminket opp av den samme sminkøren som hadde ansvaret for Jim «Count Olaf» Carrey i Lemony Snicket’s A Series of Unfortunate Events. Så de tre relativt jevngamle barndomsvennen ser dermed ut som de et eller annet sted havnet i en timewarp som slapp dem av med 10 års mellomrom. Johnny Depp befester min teori om at han primært velger roller ut i fra hvor han uhemmet kan leke seg med makeup og kostymer som en cosplay-entusiast på ubegrenset budsjett.

En pet peeve for meg er som kjent ulogiske aldersforskjeller mellom skuespillere som skal spille ektepar.  Filmen starter bra med Julianne Nicholson i rollen som Connollys kone Marianne. Selv om det ikke ser slik ut er hun faktisk 3 år eldre enn ham. Til gjengjeld tryner den solid med Dakota Johnson i rollen som Lindsey Cyr,  Bulgers samboer. Johnson er 26 år yngre enn Depp, virkeligheten var det 16 år mellom de to…  Hun er altså 5 år for ung og han 5 år for gammel for sine respektive roller.black-mass-2015

Men tilbake til filmen. Den jager gjennom de ulike stadiene i Bulgers karriere i et frenetisk tempo, det ene øyeblikket tas en tyster av dage i Florida før det plutselig er våpenhandel med IRA.  Det gjør at det ikke skapes noen dødpunkter, men heller ingen pustepauser. Bakteppet for filmen er vitnermålene til Bulgers kumpaner som én etter én synger som kanarifugler til myndighetene for å redde sitt eget skinn.  Det utnyttes i alt for liten grad.  Jeg kan ikke fri meg for tanken at en passende voice over for å sette stemningen og gi kontekst til handlingen, hadde bundet filmen bedre sammen.

Så hva blir den endelige dommen?  En helt grei mafia-film, men mange av rollene virker i overkant karikert.  Vil du se en bra krim-film basert på virkelige historier med Johnny Depp i hovedrollen, se heller Blow.