Drømmetydning 6: Down the rabbit hole


Alices_Rabbit_insideJeg har ikke vært særlig flink til å notert ned drømmer på morgenkvisten i det siste,  kanskje fordi vekkerklokka har ringt før 7 så jeg er zombie frem til jeg får første kaffekoppen på kontoret. Men forleden hadde jeg en så merksnodig drøm at jeg bare måtte klundre ned noen stikkord.

Det hele begynte  med at jeg hadde hatt den kjedeligste drømmen av alle.  Den der du drømmer at du våkner opp, drar på jobb og først etter nesten en hel arbeidsdag våkner og oppdager at du bare hadde drømt. Det var ekstra irriterende siden jeg hadde fått gjort unna en masse kjedelig papirarbeid.  Nuvel. Siden klokka bare var tre så kunne jeg heldigvis sove videre, og det førte til langt mer underholdende drømmer…

Tenk deg amerikansk fotball.  Men med den lille ekstra utfordringen at rundt opp på banen er det presenninger, eller tepper om du vil, som skjuler dype hull.  Så når en spiller i vanvare tråkker på et slikt hull glir han ned i hullet og taes ut av spill.  Men med kameraer som på mystisk vis klarer å filme det hele, som om det var en maurfarm.  AntFarm2Vel jeg satt og så på en slik kamp, når jeg plutselig befant meg i denne situasjonen!

Presenningen dempet fallet, så det var som å gli ned på en litt rar rutsjebane i den løse jorda.  Jeg husker jeg tenkte dette var veldig upraktisk for laget mitt. 

Til slutt sluttet jeg å falle og havnet i et lite rom, som da sikkert var dypt under bakken.  Det var helt firkantet, selv om vegger og tak bestod av ganske løs jord og muld.  Hvor det ble av presenningen vet jeg ikke, for  plutselig dukket det opp en liten asiatisk sikkerhetsoffiser.  Han hadde på seg en hi-viz drakt med mange refleksbånd og en hvit anleggshjelm. hiviz

Han sa ikke noe, men åpnet en gammel tredør viste meg hvordan man skulle klatre ut ved hjelp av taustiger og små avsatser underveis. Jeg begynte den møysommelige oppstigningen.  Det var litt som en gruveort, bare at det var i jord. Etter en del klatring kom jeg opp på et platå, og fant et forunderlig syn.
shirt
På et rart lite stillas som bestod av to gardintrapper med noen løse planker innimellom satt det en ung dame.  Det viste seg forresten å være en tatovør jeg kjenner.  Hun hadde på seg en langermet T-skjorte,  hvit med sorte ermer.

Selv om hun var litt skitten av støv og jord, så hadde hun håret i en svært forseggjort tykk flette.

Damen satt og fulgte intenst med på noe på en bitteliten reise-TV (av den gamle typen, med billedrør) som var festet til en lang stang som stakk ut fra stillaset. Hun gestikulerte at jeg måtte slå meg ned sammen med henne. Jeg hadde vel egentlig ikke noe valg siden den som hadde bygget stillaset hadde brukt stigene jeg skulle brukt for å klatre videre.

Men når jeg begynte å klatre opp viste det seg at det var slett arbeid, for hele kostebinderiet falt sammen.  Heldigvis klarte jeg fange tatovøren på helvolley med venstreben, så ingen slo seg. 

Vi slo oss i stedet ned på gulvet, og jeg fikk se hva det var som var så fengslende på fjernsyn.  Det viste seg å være en hittil ukjent Monty Python-spesial, laget på norsk, i Norge.  Det eneste jeg kan huske var John Cleese som skle rundt på glattisen i snødekte Oslogater på sent 70-tall, mens han bannet på norsk-engelsk.  

Dessverre fikk jeg ikke med meg slutten av filmen…

…vekkerklokken spilte nemlig revelje, og jeg måtte innse at det bare hadde vært en drøm.