«Mend and make do»


HMS Zubian

HMS Zubian
(Public domain)

Gjenbruk og resirkulering er i vinden som aldri før. Det har blitt moteriktig å få det beste ut av det som er gammelt og shabby. Loppemarkeder og bruktbutikker raides av ivrige shoppere som ser potensiale i det meste og kjente fjes som Jenny Skavlan har profilert seg på å sy om gamle avlagte klær til nye kreasjoner.

Her har hun foreksempel sydd om 20 gamle vaskemopper til en raff liten cape.

For eksempel ved å sy om 20 gamle vaskemopper til en raff liten cape.
(Foto: DB)

Men det er definitivt ikke noe nytt.  Jeg er sikker på at dine besteforeldre var langt flinkere til å reparere i stedet for å kjøpe nytt, enn det du er. Særlig når det var kriser og vanskelig å få tak i noe nytt, gjaldt det å få mest mulig ut av det man hadde. Det er der uttrykket «snu på tiøringen» kommer fra,  den varer lenger når den brukes på begge sider, naturligvis!

Royal Navy hadde i 1916 en kattepine.  Tyskland yppet seg i den britiske kanalene, og det var mangel på krigsskip å stagge keiseren med.  Nye marinefartøy er ikke akkurat noe du slenger sammen i løp av en langhelg akkurat.

En viktig skipsklasse er destroyere.  De er små, raske og har lang rekkevidde, og deres viktigste oppgave er å eskortere større skip, eller konvoier, og beskytte dem mot motortorpedobåter, ubåter og annet grums.  I våre dager er gjerne destroyere de største overflatekrigskip. Det er kun Russland, USA og, pussig nok, Peru som fortsatt holder seg med kryssere. Hangarskip er teknisk sett ikke krigsskip i denne terminologien, siden de frakter våpensystem, i.e. fly- og amfibiestyrker, men ikke angriper i frontlinjen selv.  Norge har som kjent fem «fregatter» i  Fridtjof Nansen-klassen, men de kunne like gjerne vært kalt destroyere.

Mellom 1905 og 1908 hadde den britiske marinen fått bygget 12 destroyere i det som ble kalt Tribal-klassen (eller klasse F). Det hadde ikke noe med harry tatoveringer å gjøre.  Derimot var det skipene oppkalt etter et dusin krigerske folkegrupper: Afridi, Cossack, Ghurka, Mohawk, Tartar, Amazon, Saracen, Crusader, Maori, Nubian, Viking og Zulu.

 

HMS Crusader fotografert på patrulje ved Dover (Foto: IWM)

HMS Crusader fotografert på patrulje ved Dover
(Foto: IWM)

(Navnekonseptet ble resirkulert i 1938, i forbindelse med byggingen av 27 nye destroyere,  noe som kan føre til en viss forvirring.)

Men tilbake til 1916. Nærmere bestemt natt til 27. oktober.  HMS Nubian ble truffet av en tysk torpedo under slaget i Doverstredet. Torpedoen rev nesten baugen av henne og hun ble tauet i sikkerhet.  Noen timer senere eksploderte en mine under HMS Zulu. Akterenden hennes sank, men den første halvdelen ble tauet til havn. I løpet av noen timer hadde Royal Navy mistet to verdifulle destroyere.  Da gikk det et lys opp for noen i admiraliteten. Jeg gjetter på at vedkommende likte puslespill eller hadde forlest seg på Mary Shelley, for han foreslo å sveise sammen de to delene man hadde til ett nytt skip, nesten like godt som nytt.

Skipene var blitt bygget ved ulike verf,  så de ikke var helt identiske,  det ene var 9 cm bredere enn det andre blant annet. På tross av at satte man i gang med friskt mot, og 7. juni 1917 ble HMS Zubian tatt i kommisjon.  Navnet var som du skjønner et portmanteu av navnene til «donorene».  (Portmanteu er forøvrig en av mine favoritter blant lingvistiske konsept!)

Navnevalgte førte til stor forvirring i den tyske admiraliteten. De hadde ingen kjennskap til noe skip under konstruksjon med det navnet, så de begynte på å tvile på kvaliteten til sine spioner.

HMS Zubian tjenestegjorde med stolthet i den 6. flotilje i kanalen, og den 4. februar 1918 senket hun UC-50, en tysk minelegger-ubåt.  Hun deltok og i det første raidet på Ostende i april 1918.

Når freden kom var det lite bruk for en nedslitt lappeteppe-destroyer, så hun ble dekommisjonert og solgt som skrapjern i 1919, og med det ender historien om et av de mest bemerkelsesverdige skipene som tjenestegjorde under første verdenskrig.

Britisk propagandaplakat fra 1940 (Foto:IWM)

Britisk propagandaplakat fra 1940
(Foto:IWM)