Valgets kval


Spermasett

Så var det høytidsstund igjen.  Vi kan symbolisere at vi bor i et land med frie og hemmelige valg,  og selv om vi ikke lenger får stryke de vi ikke liker, kan vi fortsatt kumulere og i kommunevalget dele ut rundhåndet med slengere til slekt og venner.

Det  er lett å dra spøker som «there is a wrong way to vote and a right way,  chooce right» men jeg skal la ordspillene ligge for denne gang.

Først og fremst synes jeg det er viktig at man faktisk stemmer,  og ikke bare driver med som en druknet sel.  Hvis du sitter hjemme så betyr det i praksis at du lar naboen bestemme for deg.  Da er det bedre å bruke teknikken med negativ stemme. Først samler du sammen alle partilistene du kan velge mellom.  Så krøller du sammen alle listene til de partiene det ikke kunne falle deg inn å støtte.  Og så slår du bare terning mellom resten.  Og hvis du mens du rister terningen oppdager at du håper at et gitt parti skal «vinne» terningkastet, så velger du dem. (Eller forkaster dem om du tenker «jeg håper ikke det blir dem».)  Poenget er at du da i hvert fall har bidratt i riktig retning!

For som Are Kalvø sa i en 17. mai tale på Samfundet for en del år siden: Når du står der i køen i valglokalet,  bak hun på 88 år som har stemt Ap hele sitt liv, uansett,  og foran hun blonde fra kassa på Kiwi som tror en avocado er en form for eple, vit at selv om det er to mot en, så halverer du i det minste deres påvirkning på samfunnet!

I år, som sist,  valgte jeg et parti med mye kjentfolk på listene.  Opprinnelig hadde jeg tenkt å stemme Venstre både i kommune og fylkestingsvalg.  Men nå Venstre åpnet for å samarbeide med Arbeiderpartiet (pføy) i Trondheim i løpet av valgkampen, måtte det bli Høyre i lokalvalget.  Så kunne jeg heller kumulerer kjente fjes der.

Jeg håper du ikke glemte kirkevalget?  For som min kjære mamma sa: «Man må jo velge Åpen Folkekirke,  vi lever tross alt i 2015, ikke på 1600-tallet».