99 problems: 23 – Urettferdig


...ganger ble Julius Cæsar knivstukket.

Bredden av Arecibo-meldingen

Ikke uventet har flyktningedebatten holdt stand på tross av at det snart er kommunevalg.  Er det lovnaden om 8000 syrere som er årsaken til at Arbeiderpartiet raser på alle meningsmålinger, eller er det fordi partiet ledes av en høyremann med kommunikasjonsevnene til en afasirammet hobo? Er Fremskrittspartiets formann fortsatt på talefot med landets finansminister?  Hvor mange miljøpartister de grønne er det egentlig plass til i et bystyre før det går i frø?  Men altså, flyktningedebatten.

Det som slår meg hver gang jeg leser om det, uavhengig av avsender, er at det er et under folk kommer seg gjennom naturfagspensum på ungdomsskolen.

Den ene parten sier at det er urettferdig at vi i Vest-Europa lever i relativ fred og fordragelighet, med verdenshistoriens høyeste personlige forbruk, lave renter, store hus og velfødde midjer, mens millioner er på flukt fra rabiate geriljaorganisasjoner, lokale despoter, en ugjestmild natur eller et liv uten fremtidsutsikter. Den andre parten sier det er himmelropende urettferdig at vi ser 10 millioner i nød og bestemmer oss for å hente 0,8 promille til det som i sammenlikning er et utopisk luksusliv, mens resten må klare seg selv.

Det såkalte "pisse i havet" argumentet.

Det såkalte «pisse i havet» argumentet.

Det begge sider tilsynelatende tar for opplest og vedtatt er at «urettferdig» er et gyldig argument.  Derfor kommer dette kanskje som en overraskelse på noen:

LIVET ER URETTFERDIG!

Er det noe naturvitenskapene lærer oss er det at det finnes ingen høyere mening,  de eneste spillereglene som betyr noe er matematikkens og fysikkens lover, og det eneste vi kan si sikkert er at universets ubønnhørlige gang mot høyest mulig entropi betyr at alt og alle dør til slutt, enten det er elementærpartikler, mennesker, soler eller galakser.

Det er, med mindre du tror på reinkarnasjon og karma, 100% tilfeldig hvor du blir født.  (Selv om sannsynligheten naturligvis er høyere for at du er født i områder med høy befolkningsvekst.) Med andre ord er det irrasjonelt å gå rundt  ha dårlig samvittighet fordi du er født i en relativt velfungerende sekulær velferdsstat bygget på demokrati, humanisme og teknologi. Det betyr selvsagt ikke at du ikke står fritt frem til å vie ditt liv til å forbedre andre steder på kloden, det er ditt valg og ingen andres.

Hvis du skal begynne et sted er det i ett område der du antagelig gjør mest nytte for deg, nemlig å undergrave religioner. At deler av kloden fortsatt belemres med påvirkningen av  henholdsvis strategihåndboken til en arabisk røverkonge, eller de redigerte overleveringene til en jødisk politisk rabulist er naturligvis et hinder for de respektive områdene, men da danser vi farlig nærme kulturrelativisme. Kommunismen, som har mange likhetstrekk med religioner, døde jo hen etter lang tids sykdom, det eneste som trengs for et paradigmeskifte er tross alt at de helfrelste dør ut, og den oppvoksende slekt tar en titt på samfunns-strukturen og sier «Dette er bullshit, vi prøver noe annet».

Det vi kan fastlså er at sterkt fremskreden kommunisme hemmer skjeggveksten...

Det vi kan empirisk fastslå er at kommunisme hemmer skjeggveksten!

Men altså: Verdens iboende urettferdighet er som vi så et resultat av naturlover og tilfeldigheter. Ingen av de årsakene kan vi endre fundamentalt, men vi kan forsøke å utjevne effekten av dem. Dette kalles populært «politikk».  Problemet er at politikken kun kan gjennomføre denne utjevningen innenfor de områdene den påvirker.  Sagt med andre ord,  den eneste måten å nærme seg en global rettferdighet er gjennom en global verdensorden.  Det er en relativt enkelt utledning,  likevel er det bemerkelsesverdig nok slik at dem som klager mest over urettferdighet, er de samme som er mest kritiske til alle forsøk på globalisering. (Se bare på all motstanden mot TISA-forhandlingene.)

Det er samtidig lett å forstå, siden det jo er oss i det rike vesten, med våre abnorme lønninger og grenseløs luksus (i global sammenheng)  som har mest å tape på at den tredje verden får forbedret mulighet til å utkonkurrere oss.  De fleste mister litt av gnisten for å redde verden når de samtidig innser at det i beste fall kun betyr at velferdsstaten avvikles, i verste fall at de må innfinne seg med en levestandard på det halve av hva de er vant til. Du kan si hva du vil om globalisme, men jeg tror de fleste vil forstå at om alle skal ha det rettferdig, må nødvendigvis halvparten få det verre, mye verre, skal utjevningen fungere. Og nær sagt alle vil være dypt misfornøyd, siden det vil kreves massive mengder regulering og kontroll.  (Så ikke naturlovene skal titte frem fra bøkene sine og sørge for at alle som har naturlige fortrinn utnytter det på bekostning av de stygge, dumme og syke.)  Og siden alle er misfonøyd måtte den globale regjeringen også fremstå som en sterkt fremskreden politistat.

Vi må innse at mennesker oppfyller gasslovene. (Om vi ser mennesker som gassmolekyler.)

Det betyr at så lenge «temperaturer» i konfliktsonene holder konstant, og det stadig tilføres nye «molekyler», vil det alltid være stadig flere som legger ut på hasardiøse emigrasjonsforsøk over land og sjø.  De to nærliggende løsningene er å enten senke «temperaturen», eller forsterke «trykktanken».

Det første er det for eksempel Australia og  Makedonia forsøker. Skal jeg tro media er det ikke overvettes mye applaus å spore.  Den andre løsningen vil bety militær intervensjon, og påtvungne regimeskifter. Mange stater ville antagelig måtte settes under administrasjon i en årrekke mens det før nevnte paradigmeskiftet skjer.  Og da må man spørre seg: Er det ikke ganske voldsomt om vi skal påta oss rollen som verdenspoliti og koloniadministrator atter en gang? Kina har jo eksperimentert med denne løsningen.  I mange afrikanske land har de erstattet tradisjonell «u-hjelp»  ved i stedet i praksis overta utbygging av infrastrukturen,  noe som sikrer deres egne næringsdrivende oppdrag,  slik at man slår to fluer i en smekk. For en del afrikanske diktatorer går det etter hvert opp at de kanskje får mer enn de ba om etterhvert som samarbeidet utvikler seg.

"This deal is getting worse all the time" (Lucasfilm)

«This deal is getting worse all the time»
(Lucasfilm)

Kinesiske myndigheter har nemlig ikke de samme skruplene som vestlige stater når det gjelder å putte «baby in the corner» og sende inn sine egne godt betalte private konfliktbyrå for å uskadeliggjøre lokale banditter, politi- og militærstyrker, og beskytte sine egne arbeidere.

Men dette er ikke en post som skal berede grunnen for en ny verdensorden, jeg ville bare få blåst ut at jeg er så INNMARI lei av folk som tror, eller later som de tror, at verden skal være «rettferdig». Slutt med det, finn heller noen valide argument for synspunktene dine!