Ant-Man: Munter mangel på maurkværk


(Marvel Studios)

(Marvel Studios)

Juli er vanligvis ikke høysesong for kinopremierer,  men ikke la det lure deg.  Ant-Man er et frisk pust i et Marvel-filmunivers som har blitt stadig mer grandiost.

Her er det bokstavelig talt snakk om mindre forhold. (Da snakker jeg ikke om at den med 117 minutter er den hittil korteste Marvelfilmen, eller at den er filmen i 1.85:1 i stedet for det mer vanlige 2.35:1) Heldigvis tar filmen seg tid til å begrunne hvorfor det ikke svever en Helicarriere over antagonistens industrikompleks 5 minutter etter at De Onde Hensikter™ avsløres, og hvorfor ikke Avengers grisebanker Yellowjacket før halvtimen er gått.

Filmen har noen partier der den går litt seigt fram,  men det er verdt å ha i mente at selv om dette er Marveluniversets 12. film er det strengt tatt bare den 3. eller 4. filmen som tar for seg en opprinnelseshistorie.  De andre er Iron Man (1), Captain America:The First Avenger (delvis) og den første Thor-filmen (delvis). Skal utenforstående kinogjengere som ikke kjenner Hank Pym/Ant-Man,  eller for den del resten av Marveluniverset, så trengs det litt forklaringer underveis.  Samtidig må man spørre seg hvor mye tid vi egentlig trenger på å forstå at Scott Lang er hel ved, elsker datteren sin, og i det hele tatt…

Apropos døtre, og far-datter forhold er det et viktig tema i historien.  Jeg har lest noen anmeldere som synes det er litt kjip behandling av Hope Pym, Hanks datter, som tilsynelatende er en langt bedre kandidat for helterollen.  Men filmen sett under ett, særlig med den første av de to «stingerne» (eller rulletekst-scenene om du vil), ordner det seg.  Det er helt sikkert ikke siste gang vi ser Hope Pym van Dyne!

Jeg setter fortsatt stor pris på at Marvel uten blygsel strør om seg både med referanser til resten av filmuniverset sitt og gjemmer noen påske-egg for blod-fansen. Det hører liksom med det! Det som derimot slår meg i ettertid er hvor tett opp til den første Iron-Man filmene plottet egentlig ligger. Genial, men eksentrisk, vitenskapsmann utvikler teknologi som skruppelløs forretningspartner ønsker å selge som det perfekte våpen til høystbydende; med forutsigbart resultat.  Forskjellen ligger i at Marvel tydeligvis innser at man ikke bare kan ha superhelter med doktorgrad, og lar Pym være en -tidligere- helt, som i stedet inntar en mentorrolle. (At Pym i tegneserien ikke alltid har vært mors beste barn, er kanskje også en medvirkende årsak.  Det er begrenset hvor stor appell en alkoholisert og schizofren konebanker har som hovedperson i en familiefilm.)

"Niks, ingen muldvarper her heller."

«Niks, ingen muldvarper her heller.»

Filmen har fått en A CinemaScore,  og ligger an til å vippe Pixels av tronen som helgas mest innbringende film i USA.  Den holder dessuten bedre stand enn tidligere Marvelfilmer som Captain America: the First Avenger, og Incredible Hulk, om mer enn det har neppe Marvel satset på.

Og til slutt vil jeg bare gjenta:  Det er denne gangen 2 -to- scener etter selve filmen.  En etter «stjernerulleteksten» og en etter hele rulleteksten.  Så ikke gjør som 80% av de som så filmen der jeg så den, og gå før hele rulleteksten har passert.  (Et hint: Det brygger opp til borgerkrig…