Tegnet magi 25: The Pro


 

Sommeren kan ikke kun være solbrente dager og bading, litt lesestoff hører også med.  I tillegg til vol. 2 av Rat Queens (ja de er fortsatt like bra selv når de byttet ut tegneren) kjøpte jeg to andre TPB (Trade Paper Backs).  TPB er  nær sagt det eneste formatet jeg kjøper serier i nå,  mer praktisk i bokhylla enn enkeltutgaver og album.  Og det er i bokhylla tegneserier, som all fin litteratur hører hjemme. Den første samlingen er tema for denne utgaven av Tegnet Magi, mens den andre skal jeg behørig omtale om noen dager.

Garth Ennis er en flittig forfatter de fleste kanskje kjenner best for serien Preacher om presten Jesse Custer.  Men han har skrevet mye annet.  Judge Dredd, Hitman og Punisher,  i tillegg til den ravnsvarte «zombie»-serien Crossed  som får The Walking Dead til å virke som Portveien2.  Ja for ikke å glemme The Boys. En serie som dekonstruerer superhelt sjangeren etter noter.  Super»helter» i Ennis univers er selvopptatt, korrupte og hyklerske. Logikken er at mennesker flest er ikke akkurat noen engler,  så ta et normalt menneske og gi det superkrefter og John Emerich Edward Dalberg-Acton, 1st Baron Acton, KCVO, DL har sine ord i behold:

«Power tends to corrupt, and absolute power corrupts absolutely. Great men are almost always bad men.»

Men ideen om supre som får Watchmen til å virke som guttespeideren kom ikke ut av løse luften. Rundt årtusenskiftet befant Garth Ennis seg sammen med tegneren Amanda Conner og hennes ektemann og faste tusjer Jimmy Palmiotti på en «irsk» pub i Tyskland, i forbindelse med forviklinger på vei til en tegneseriekongress. Ennis pitchet en idé  han hadde lekt med en stund.  En ubehøvlet prostituert som plutselig for superkrefter og må hanskes med superhelt-etablissementet.  De likte ideen, og resultatet var miniserien The Pro!

Omslagsbildet på det nyeste opplaget

Omslagsbildet på det nyeste opplaget

The Pro

Av Garth Ennis, Amanda Conner, Jimmy Palmiotti og Paul Mounts. Image Comics. ISBN13: 978-1-60706-555-5 Utgitt 2012 (6. opplag)  – Wikipedia 73,- på Adlibris

La oss bare fastslå at som vanlig er Ennis verk fylt med en sjarmerende mikstur av ultravold og blygselløs perversitet. Hva annet er egentlig å vente utgangspunktet tatt i betraktning. Vår navnløse protagonist er en typisk hardtarbeidende alenemor og hore. En intergalaktisk entitet, The Voyeur Viewer,  bestemmer seg for å skjenke henne superkrefter i et forsøk på å bevise for sin robot-kompanjong at selv det mest rufsete ytre kan skjule en helt.

La oss bare si at «heltinnen» er mellomfornøyd med å våkne opp med superkrefter, særlig når The League of Honor (en syltynn omskrivning av Justice League of America)  dukker opp for å innvie henne i alle heltegreiene.  Utstyrt med et at antrekk rasket sammen av deler av avlagte superhelt-kostymer fra tidlige medlemmer må hun i ilden, og innser at det er visse ting som ikke sømmer seg for helter.

The League of Honor rykker ut!

The League of Honor rykker ut!

Æresligaen på sin side er mellomfornøyd med at The Pro ikke legger sin tidligere karriere helt på hylla.  (Hey, superhastighet kan ha mange anvendelser.) Dessuten er det noen tidligere kunder hun har en høne å plukke med…

Jeg skal ikke røpe hvordan det går, men dette er som sagt en selvstendig og uavhengig miniserie.

Enten liker du Ennis mørke humor, eller du misliker den,  jeg synes den er ganske festlig i ikke alt for store doser. Conner på sin side har en frisk strek som matcher superheltsjangeren, noe som ikke er så rart, siden hun har tegnet alt fra She-Hulk til Supergirl for Marvel og DC. Dessuten er det interessant å se det som kanskje var noe av inspirasjonen eller grunnlaget for Ennis senere serie om The Boys.  The Pro er nå ute i sitt 6. opplag, via Image, og koster knapt mer enn et Donald-blad.  Ingen grunn til å styre unna, om du liker litt grovkornet tøys og tull.

Dessuten ser du hvor Hancock hentet inspirasjonen til den klipte scenen du vet…