Portsmouth 2015 del 2


The Overlord Embroidery på D-day Museum Portsmouth

The Overlord Embroidery på D-day Museum Portsmouth

På grunn av litt anleggsarbeid i hagen i går ble det ikke noen ny artikkel fra Portsmouth, men i dag er steinhellene på plass, og ingen av vannblemmene forhindrer skriverier. Nå er det dag 3. som gjelder.  (Dag 1 og 2 finner du her.)

Dag 3 Portsmouth City Museum

Det sies at for å forstå en by må du besøke den lokale puben, det største kjøpesentret og byens lokalmuseum. Så derfor åpnet vi dagen med en liten tur til Portsmouth City Museum. På veien tok vi en liten avstikker ned om The Cathedral Church of St Thomas of Canterbury, populært kjent som  Portsmouth Cathedral. Katedralen er sete for biskopen av Portsmouth, og bygget i perioden 1180–1991.  med andre ord i den arkitektoniske stilen «lappeteppe».

Portsmouth Cathedral

Portsmouth Cathedral

Da vi var der oppdaget vi at Portsmouth Grammar School (2,5 – 18 år) hadde en eller annen form for skoleavslutning så det rant over av små barn i vinrøde blazere og stråhatter. Dermed ble det hovedsakelig utsiden vi studerte.

Vi skulle jo tilbake til Old Portsmouth senere på dagen, så vi la veien fra katedralen til museet. Det er forøvrig også den primære turistinformasjonen i byen.  Museet inneholder naturlig nok flere avdelinger.  Årets spesialutstilling tok for seg konservatorens utfordringer,  og bestod av hundre skjønnsomt utvalgte objekter fra en samling å over en halv million.  Andre avdelinger tar for seg industriell design fra området,  byens stolte fotballag og selvsagt byens betydning som feriedestinasjon og fornøyelsesområde for Sør-England.

Blant annet var det flere keramikk-fabrikker som produserte utrolige komposisjoner som dette fuglebadet.

Blant annet var det flere keramikk-fabrikker i Portsmouth, som produserte utrolige komposisjoner som dette fuglebadet.

Den obligatoriske utstillingen av byens utvikling var naturligvis sterkt knyttet til marinen.  Sist men ikke minst har museet en imponerende samling memorabilia knyttet til forfatteren Sir Arthur Conan Doyle og hans mest kjente litterære skapelse, Sherlock Holmes.

Siden været var pent og vi ikke hadde vært på denne siden av byen før, valgt vi å spasere ned til neste punkt på programmet. D-dagsmuseet i Southsea, og The Overlord Embroidery, men på veien gikk vi innom de store varemagasinene (John Lewis og Debenhams)  i Southsea.

D-dagsmuseet

Portvaktene til museet er en Sherman Grizzly...

Portvaktene til museet er en Sherman Grizzly…

 Churchill Crocodile

…og en Churchill Crocodile.

D-dagsmuseet i Portsmouths viktigste objekt er veggteppet kjent som The Overlord Embroidery. (Se bildet øverst i artikkelen) Lord Dulverton bestilte i 1968  dette kunstverket fra den unge designeren Sandra Lawrence . Det forteller historien om landgangen i Normandie, fra den spede starten når Storbritannia stod helt alene under Blitzen, til brohodet er etablert,  Caen gjenerobret, og de allierte styrkene marsjerer innover i Europa med Berlin som enedelig mål.

Lawrence malte 34 friser i vannfarger, som så ble sydd, brodert og applikert av et team på 20 syersker på The Royal School of Needlework til 34 felt á 2,4 ganger 0,9 meter. De originale maleriene henger i dag i Pentagon i USA. Tanken til Lord Dulverston var at dette veggteppet skulle være det moderne svaret på Bayeux-teppet. (Overlord er dog drøye 10 meter lenger enn Bayeux , med sine 83 meter.)

Utover dette broderiet er museet vel utstyrt med andre seksjoner som tar for seg ulike elementer ved landgangen. I det hele tatt godt utstyrt, men en del av utstillingene preges av litt dårlig lyssetting. (Særlig sammenliknet med det ekstremt vel lyssatte samlingene til Royal Dockyards.) Men for er WW2-entusiast er det mye å gledes over.

For ikke å snakke modellbyggere...

For ikke å snakke modellbyggere…

Ak, den som bare hadde uendelig med plass til å lage sitt eget museum!

Ak, den som bare hadde uendelig med plass til å lage sitt eget museum!

Merk at i motsetning til offentlige museer (som bymuseet) som er gratis, og Royal Dockyards som selger en pakkeløsning som gir fri entre på alle seksjonene ett helt år, må du her løse inngangsbillett.

Southsea Castle

Fra D-dagsmuseet er det bare et steinkast bort til Southsea Castle. Bygget i 1544 for Henry VIII var det fortet som ga navn til området her sør på øya Portsea, ikke omvendt. Det ble bygget om en rekke ganger, men deler av Tudor-strukturen er fortsatt synlig. Det var fra dette fortet Henry så Mary Rose synke under slaget i Solent i 1545. Opp i gjennom historien var det perioder der fortet var mer eller mindre en ruin, avløst av perioder med oppussing og forbedringer.  En inspektør noterte at den lokale garrisonen tilsynelatende hadde solgt unna kobbertaket på noen av byggene,  mens en annen klaget over at fortet kun var bemannen av «en utgammel sersjant og tre-fire soldater mest opptatt av å selge øl og kaker til forbipasserende».

Det hadd eogså en kort karriere som fengsel og forbedringsanstalt for løsgjengere og drukkenbolter.

Det hadd eogså en kort karriere som fengsel og forbedringsanstalt for løsgjengere og drukkenbolter.

Likevel ble det inntatt av fienden kun én gang,  under den britiske borgerkrigen, når Cromwells opprører beleiret fortet før de snek seg inn og tok til fange den stupfulle kapteinen.  (Han var visstnok så godt flaskeforet at han ikke rakk å bli edru før han satt i cella inne i Portsmouth to dager senere.

Siste gang fortet deltok militært var i 1940, når et gjorde seg klar til å beskyte elementer av den franske marine som hadde rømt fra det okkuperte Frankrike, om de ikke overga seg til britiske styrker.  Det ble også bombet med noen brannbomber av luftwaffe, men det gjorde ingen nevneverdig skade.  I 1960 overtok byen fortet og det ble åpnet som museum i 1968 etter en restaurering for å bringe det tilbake til hvordan det så ut på 1700-tallet.

På grunn av vinden fikk vi ikke gå opp på barrikadene, men selve hovedbygningen var åpen, og vi benyttet anledningen til å spise en veldig god lunch i den lille kafeen.

Fra fortet kan du også se over til det nærmeste av de fire sjøfortene i The Solent, Spitbank.

Fra fortet kan du også se over til det nærmeste av de fire sjøfortene i The Solent, Spitbank.

Millenium Promenade

Millenium Promenade

Millenium Promenade

Etter maten bestemte vi oss for å spasere inn til byen, gjennom Old Portsmouth.  Den såkalte Millennium Promenade  går fra Southsea Castle til Royal Dockyards, forbi en lang rekke historiske bygninger, og er lett å følge.  Det er nemlig lagt ned brostein med kjettingmotiv langs hele ruten.  Motivet er valgt til minne om kjettingen som kunne spennes mellom Round Tower og Gosport, og sperre av hele havnebassenget. Det blåste friskt pålandvind, men det var varmt og sol, så det var en fin spasertur langs sjøen.

Yrende liv på sjøen.

Noen som visste å utnytte finværet.

Det er store grøntareal på innsiden av Clarence Esplanade.  Opprinnelig var de holdt ubebygget for å sikre åpne skuddlinjer for fortet, men det ble senere et populært friområde.  Det ble overdratt til byen, men hæren forbeholdt seg retten til, ved behov, å bruke områdene til forlegninger, eksersis, oppstilling og cricketkamper.

Et iøynefallende kjennemerke er det store Portsmouth Naval Memorial reist i 1924 til minne om de 15.000 britiske sjøfolkene som omkom under første verdenskrig, og etter andre verdenskrig utvidet med navnene til de 25.000 ditto som falt i den krigen.

Naval Memorial

Naval Memorial

Vi så også ankomsten av hovercraft-tjenesten til Isle of Wight.  Visstnok den eneste faste luftputebåt-ruten i Europa.

Vi så også ankomsten av hovercraften til Isle of Wight.  Visstnok den eneste faste luftputebåt-ruten i Europa.

Etter det mildt sagt tacky fornøyelsesområdet Clarence Pier (Tenk en miks mellom gamle Svinesund og et shabby tivoli) nådde vi The Spur Redoubt,  forsvarsverket som er starten på Millenium Promenade proper.  Derifra går turen videre langs de gamle festningsverkene, frem til Square Tower og Round Tower.  Disse to tårnen bygget i henholdsvis 1494 og 1426, var ankerpunkt for forsvaret av Portsmouth.

Bronsetavlen på toppen av Round Tower lar deg identifisere alle kjennemerker i horisonten. (Trykk på bildet for større størrelse)

Bronsetavlen på toppen av Round Tower lar deg identifisere alle kjennemerker i horisonten.
(Trykk på bildet for større størrelse)

Derifra kommer man til The Point, også kalt Spice Island.  Fra denne spissen ser man over mot Gunwharf Quay og Spinnaker Tower,  om man ikke faller for fristelsen til å besøke ett av de historiske serveringsstedene. (The Still&West kan for eksempel føre sin historie tilbake til 1794.)  Navnet Spice Island oppstod fordi det var her mange av lastene med eksotiske krydderier ble bragt i land på 1600-tallet.

Så må man krysse litt tilbake sørover, rundt The Camber,  som fortsatt har en liten men stolt fiskerflåte, før vi var fremme ved Gunwharf Quay.

The Camber

The Camber

Det var såre ben som strakk seg på hotellet, og vi merket at sola tar godt i sjøluften!  Middagen ble inntatt på en hurramegrundt-meksikansk restaurant like ved kinokomplekset på Gunwharf Quay, mens vi planla hva vi skulle få med oss siste dag i byen!