Skoleverk, prestasjoner og japanske tegninger


Kjellerfunn

Kjellerfunn

Når man romsterer i kjeller og på loft kan man finne igjen det de utroligste ting.  En ting jeg kom over var fra jeg gikk på barneskolen.  Jeg gikk på en liten barneskole i Asker, med ca 300 elever.  Hvert år deltok skolen i en internasjonal japansk tegnekonkurranse for barn. Du laget en tegning på høsten (jeg tror kanskje det var et tema hvert år, men mulig jeg blander med noe annet), og neste høst var det utdeling av premier og medaljer på allmøte i gymsalen.  På grunn av at det tok et år, så rakk man å få med seg 5 konkurranser før du gikk videre til ungdomsskolen.

Og jeg klarte altså å få med meg ikke mindre enn 4 premier fra denne konkurransen.  Jeg var flink til å tegne så jeg vant selvsagt andre konkurranser og,  et skateboard fra Lorus Sports Watches,  billetter til en landbruksmesse fra Bondelaget, en kassett med A-ha fra et ukeblad og sånn, men det var noe eget med å bli ropt opp foran hele skolen,  stå i geledd mens rektor delte ut diplomer og medaljer, og lokalavisa tok bilder. Alt i alt var det vel mellom 30 og 50 som fikk en eller annen utmerkelse hvert år.

I ettertid har jeg tenkt på at dette neppe kunne skjedd i dag.  Dessverre har det nesten blitt forbudt å dyrke enere i skoleverket. Alle skal vinne, ingen skal tape. I barneidretten står treneren med stoppeklokke så alle får like mange minutter på banen.  Noe som fører til at de beste talentene går lei, de mellomgode ikke har noe å strebe etter, mens de stakkars utskremte som egentlig har null og niks på banen og gjøre må slite seg gjennom noen år til i idretten før de kan snike seg unna så fort de blir gamle nok til å bestemme selv. Problemet er jo at folk er ikke like, ikke barn heller.  Noen er gode i mange fag,  noen i få,  noen ufordragelige er sikkert nesten best i alt, og det finnes sikkert noen som ikke er gode i noe som helst, men de får vel gjerne oppfølging av PP-tjeneste og spesialpedagoger.

Personlig var jeg definitivt best i matematikk, o-fag og slik, i tillegg til kreative fag så klart.  Matematikk er jo fundamentet i all vitenskap og  fagområder,  enten det er språk, eller matlaging, fysikk eller idrett.  Derfor er det skremmende at de elevene som har gått gjennom hele barneskolen mens de rød-grønne satt ved makta er historisk dårlige i matematikk.

Jeg var riktignok ikke blant de heldige som var gode i alt.  Ikke overraskende var det gymnastikken som var utfordringen.
En av årsakene er at jeg er bygget som en leopard.

Nei ikke en sånn...

Nei ikke en sånn…

..men en sånn

…men en sånn

Dermed er jeg greit på hjemmebane i alt som krever styrke eller en viss teknikk, som rugby, vannpolo, kampsporter og slik,  og sto fotball på programmet (og det gjorde det ofte i gymtimene på 80-tallet) så kunne jeg bare melde meg frivillig som keeper. Er du høy og kraftig og ikke redd for å kroppstakle spinkle angrepsspillere på soloraid ned i grusen, så setter du deg fort i respekt. Da får du annerkjennende blikk fra gymlærene i Adidasstriper, og slipper stort sett unna med å plukke lompeskudd fra 20 meters hold resten av kampen, mens læreren følger den vordende Maradona til sykesøster for å rense vekk grus og vaske med jod.

Moralen er likevel at Torbjørn Røe Isaksen har et langt lerret å bleke, for å få prestasjonskulturen tilbake i klasserommet.  Ulempen er selvsagt at om den oppvoksende slekt vender seg til at de ikke er perfekte individ som kan alt, og er skjermet fra kritikk fra de er små, tørker tilfanget av nye kasus til program som Idol og lignende helt opp.  Men det tror jeg vi kan leve med!