Je regrette une peu


«Je ne regrette rien» sang Edith Piaf og endte opp i Inception.  Personlig har jeg en leveregel om aldri å angre på noe jeg gjør,  men jeg synes jeg kan tillate meg å angre på ting jeg ikke gjør.

Så i mer eller mindre kronologisk rekkefølge: 6 ting jeg angrer på at jeg ikke gjorde

6. Tok tysk i stedet for fransk fordypning

"Har alltid likt han Prøysen sjø"

«Je ha alltid likt han Prøysen sju»

Fransken min er relativt råtten, og jeg tviler sterkt på at jeg noen gang vil få bruk for den annet enn ved en eller annen tur til Frankrike. Tysk derimot? Det er tross alt teknologiens grunnspråk, og at på til vesentlig lettere å lære seg flytende for en nordbo.

5. Brukte mer tid på å lære å spille gitar

Det tar 10.000 timer med trening før du virkelig kan noe sies det.  Gitaren fikk vel ett knapt år med intensiv trening, men i mangel av noe band å spille i, kokte det litt bort i kålen.  På den andre siden, det er vel det som kanskje er lettest å «rette opp».  En billig akustisk gitar koster ikke skjorta

4. Tok førerkortet mens jeg bodde i Horten

"Witness me!!"

«Witness me!!»

En oppkjøring i Oslo gikk ad undas, før jeg flytta til Horten. Det var i løpet av det året jeg burde funnet enn lokal kjøreskole.  Men jeg skulle jo til Trondheim, og i en middels storby som det har du ikke umiddelbart behov for hverken førerkort eller bil.

Det har ikke akkurat blitt billigere med årene, men jeg må vel pent krype til korset snart.  Bare synd at sparekontoen tok en bredside fra Skatteetaten i vår!

3. Gikk befalskolen

Jeg tok et år på Blindern fordi jeg etter planen skulle inn i Forsvaret våren etter at jeg var russ.  Men så ble Kystartilleriet nedlagt som våpengren litt tidligere enn planlagt, og jeg ble overført til Marinen i stedet. Det jeg burde gjort var å søke om å komme inn med en gang, i stedet for å bli listeført som reserve. Jeg hadde opprinnelig en plan om å begynne utdannelsen i Forsvaret etter å ha dratt gjennom sesjon med full score på alt unntatt syn (men også der vel innenfor grensene som var satt) og blitt iherdig kurtisert av rekrutteringsoffiseren. Om ikke hadde

2. Skrapte sammen til en selveier når jeg begynte å studere

"Du vet, ikke for flashy, bare nor som kler meg..."

«Du vet, ikke for flashy, bare noe som kler meg…»

«Ah, Hindsight is 20/20» ikke sant?  Hadde jeg dengangen visst at den norske boligbobla strekker seg lenger enn Laban seigmenn og  tydeligvis er laget av elefantkondomer, hadde jeg solgt en nyre, eller min førstefødtes sjel, og investert i en leilighet tilbake på 90-tallet.  På den andre siden, jeg ante jo ikke hvor lenge jeg skulle bli værende i byen.  Nå, hvor var det jeg parkerte min TARDIS?

1. Tok et utvekslingsår i 4. årskurs.

Er det digert guloransje og kan flytte rundt på store mengder løsmasser mens det drikker diesel? Da har jeg sikkert regnet lastsykluser på det...

Er det digert, guloransje og kan flytte rundt på store mengder løsmasser mens det drikker diesel? Da har jeg sikkert regnet last-sykluser på det…

Jeg hadde, i likhet med mange sivil ingeniørstudenter, opprinnelig planlagt å ta 4. årskurs i utlandet.  Jeg hadde begynt å sjekke ut mulighetene for å ta enten et år eller halvår ved TU Delft i Nederland.  (Ja jeg er ambisiøs/kjedelig nok til å ville velge utvekslingsinstituasjon basert på akademisk kriterier snarere enn tanken om sol, surfing og engelsk språk.)

Så bestemte jeg meg for å bytte linje, fra det som da het Konstruksjonsmekanikk, til Anleggsteknikk, samtidig som NTNU la om studieplanen for siv.ing. studiet.  Du verden det første til en papirmølle uten like, siden fag jeg hadde tatt i 2. og 3. nå plutselig lå i 1. og 2. årskurs, nye fag hadde dukket opp og andre var blitt slått sammen. Resultatet var at jeg måtte plutselig søke om opprykk for å fortsette.  Løsningen ble å i stedet jobbe et år, mens papirmølla gikk sin gang.  Selvsagt fikk jeg i likhet med de andre som ble rammet, etterhvert brev fra rektor om at jeg var innvilget opprykk. Siden jeg da måtte ta et lappeteppe-år med fag fra 4 ulike årskurs for å være klar for fordypningsprosjekt og diplomoppgave, var utveksling ikke så lett å få til.  Det gikk heldigvis bra med studiene, selv om jeg hadde involvert meg i studentpolitikken i løpet av det ufrivillige «friåret».  Så det gikk to år med heltidsstiling som tillitsvalgt, før jeg omsider kunne begynne å skrive på hovedoppgaven! Så på sett og vis kan jeg vel si at i stedet for et år med nederlandske teknologistudier, ble det to år med forvaltning og politisk skolering!