Proto-Hurricane (Airfix 1:72 – Ferdigbygget)


Hawker Hurricane Mk. I

Hawker Hurricane Mk. I

Etter at Airfix igjen oppsto fra de døde har de ikke ligget på latsiden med å oppdatere de gamle klassikerne, og tette alle større hull i modellporteføljen. I 2013 var tiden kommet for Hurricane’en, og da slo de like godt på stortromma og laget et sett for en tidlig Hurricane med trukne vinger. Jeg kjøpte settet omtrent rett etter at det ble gitt ut, men det er først nå jeg har hatt anledning til å få bygget det. 

Flyet

Hawker Hurricane burde være kjent for de fleste. Det var den  første monoplansjageren tatt i bruk av RAF, i desember 1937 og var en arvtager etter de gammeldags biplanjagerene: Hawker Fury, Hawker Demon og Bristol Bulldog. Selv om det var en kraftig forbedring både i hastighet og slagkraft, hadde Hurricanen arvet mange trekk fra sine forgjengere. Vingene og deler av flykroppen var fortsatt laget av lerett trukket over et metallskjellett. Det var først med Supermarines Spitfire RAF fikk en jager i helmetall.

Litt urettferdig er det den flashy Spit’en som har blitt symbolet for RAFs forsvar at de britiske øyer, enda 60% av jagerstyrken under Battle of Britain var Hurricane-fly.  Selv om det ble utdatert, så leverte det fortsatt gode resultat som 2. linje jager, som jagerbomber, eller videre utviklet som en effektiv maritim versjon for hangarskip. Det ble også levert mange Hurricane-fly som Lend Lease til Sovjet.

En Hurricane Mk.IIC fra 87. sqn fotografert i 1942.Heldekkende svart lakk avslører at dette er en nattjager.  (Wikipedia)

En Hurricane Mk.IIC fra 87. sqn fotografert i 1942.Heldekkende svart lakk avslører at dette er en nattjager.
(Wikipedia)

Hurricanen er et av få fly som ble brukt operativt av både allierte og aksemaktene.  (Finland hadde bestilt 12 etter vinterkrigen, hvorav 10 kom frem i ett stykke  og også Romania hadde kjøpt et dusin i 1939.  Pussig nok ble disse organisert i to elite-skvadroner sammen med tyske Bf109-jagere i det rumenske luftvåpenet!)

Motoren var den samme solide Rolls Royce Merlin’en som Spitfire’en brukte, og bestykkingen var lik: Åtte .303-maskingevær i vingene.

Total ble det produsert 14583 Hurricanes før produksjonen stoppet i 1944, inkludert nesten 1400 produsert i Canada.

I motsetning til Spitfireen hadde ikke Hurricanen særlig lang levetid etter krigen, og i dag er det kun 12 gjenværende eksemplar i flyvedyktig stand, mens en lang rekke andre er bevart som stasjonære museumsgjenstander.

Byggesettet

Boksen hadde typisk Airfix-illustrasjon, med andre ord actionfylt og tiltalende.

Boksen hadde typisk Airfix-illustrasjon, med andre ord actionfylt og tiltalende.

Dette er altså en tidlig utgave av Hawker Hurricane Mk. I. Det er gitt ut med modellbetegnelsen A02067, og mottakelsen var stort sett samstemt: Dette var veldig bra.  Settet inneholder to profiler:

  • (L1582)  – No 111 Squadron, RAF, Northolt, England (Slik det så ut når det deltok i  “Fete de l’air” på Bastilledagsfeiringen, Villacoublay, Frankrike, 14. juli 1938). Dark Earth/Dark Green over Aluminium/Night/White.
  • H-22 – 2 Esc, I Groupe, 2 Rég d’Aéro, Militair Vliegwezen-l’Aéronautique militaire (Belgiske luftvåpen), Schaffen Air Base, Diest, Belgium, mai 1940. Dark Earth/Dark Green over Aluminium.

Du må  tidlig bestemme deg for hvilken profil du vil bygge, siden det er en del forskjeller på de to maskinene, selv om begge er nominelt «Mk. I».  Det er både forskjeller i cockpiten, men også ulike utforming av halehjulet.  I tillegg inneholder settet deler for senere utgaver av Hurricanen, blant annet en trebladet propell.

Som i nær sagt alle nyere Airfix-modeller er det lett å bygge modellen, uten at det går på bekostning av detaljer.  Dybde og tykkelse på panellinjene hos Airfix er et evig diskusjonstema.  Personlig synes jeg ikke det gjør noe at de er litt kraftige, siden det gjør pinwashing lekende lett, samtidig som du ikke behøver å gjøre for mye innsats for et bra resultat.

Modellen

Jeg valgte den iøyenfallende britiske utstillingsprofilen. RAFs førkrigsløsning med svart/hvitt identifikasjon på undersiden har alltid slått med som stilig.  (Dessuten har jeg en tidlig Spitfire Mk. I på lur i stashen.)

Bare "Sky Type-S" blir kjedelig, ikke sant?

Bare «Sky Type-S» blir kjedelig, ikke sant?

Det betyr også at jeg var ekstremt sparsommelig med weathering.

Det eneste som manglet var et setebelte, så frem med maskeringsteipen!

Det eneste som manglet var et setebelte, så frem med maskeringsteipen!

Som forventet var det null problem å bygge modellen, og det eneste stedet det var behov for å tette et gap var ved overgangen til halefinnen.  Der brukte jeg det gamle knepet med strukket støpetapp og rikelig med flytende plastsement.

Euro for skala!

 Strukket støpetapp ble også løsningen for radiowire. Og som alltid: Euro for skala!

Jeg brukte stort sett maling fra Agama og Citadel

Jeg brukte stort sett maling fra Agama og Citadel

Etter ferien skal jeg bygge «broren», en tidlig Spit Mk. I. 🙂