«Sult og Armod med fulle kornkamre» – En ringrusten runde Agricola


Noen spill holder seg bedre enn andre.  Men det er med brettspill som mye annet,  ofte kan gamle slagere havne på benken i konkurranse med  game du jour. Derfor er det gøy å ta en gjenvisitt med en gammel favoritt.  Det var minst ett år siden Agricola sist hadde fått plass på bordet, så nå var det tid for atter en gang å prøve lykken som bonde i middelalderen.

En verden full av muligheter!

En verden full av muligheter!

Det er faktisk åtte år siden Agricola ble utgitt, (du verden som tiden flyr), og det har ikke vært ute av topp-10 lista på BoardgameGeek siden.  Vi valgte å spille en runde «vanilje» uten Farmers of the Moor-ekspansjonen, men med en kombinasjon av Interaktiv og Kompleks-kortstokkene for Minor Improvements og Occupations.

Jeg fikk et relativt greit utvalg yrker og forbedringer,  men det var ett problem, nesten alle forbedringene krevde minst to yrker i spill.  Med både den beste plogen, ekstra åkre og treskeverk tilgjengelig måtte jeg nesten forsøke å gå for en kornstrategi.  Problemet var bare å få nok utdanning på de stakkars bondetampene mine.

Det gikk relativt bra frem til første harvest, men jeg hadde ikke helt klart å få «motoren» i gang.  Så skjedde katastrofen! I 7. runde feilberegnet jeg, og når jeg skulle få ut mitt tredje yrke, Steinleggeren, så hadde jeg glemt at det ville koste en matbrikke,  så jeg måtte leke sigøyner for å fore familien.  Minus 3 poeng der altså! Jeg hadde gamblet på at jeg skulle sikre meg en bakerovn, og derfor ikke hadde skaffet meg muligheten til å gnafse i meg Bæ-bæ lille lam.  Jeg måtte altså pent endre strategi midtveis, og skaffe meg en komfyr i stedet.  Dermed kunne jeg ri to hester,  og med en oppgradering der jeg kunne ha et svin på skogen (sammen med en ku og en sau)  var jeg  i stand til å kunne anskaffe meg en balansert farm.

Dette ser ikke så lovende ut...?

Underveis i runde 8. Dette ser ikke så lovende ut…?

Jeg pløyde så det sang, og fikk en skapelig synergi der,  men det blir fort trangt på brettet med 5 spillere, så det var køl umulig å skaffe nok trevirke til å få opp en real skigard.  Etter å ha oppgradert hytta fra trevirke til murstein, måtte jeg derfor sette min lit til trangbodd forplantning.  Verdien av spillebrikker (3 poeng)  gjør at jeg alltid forsøker å få alle fem i spill før scoringen!

Det hjalp lite, siden det ble alt for mye «playing catch-up». Åkrene var breddfulle, og jeg knasket småstein og trevirke så det sang. (takket være steinleggeren og møbelsnekkeren, kunne jeg konvertere en stein og ett trevirke til fem mat i hver innhøstning). Men de fordømte kreaturene var unnvikende.  Så selv om sauene hadde seg så det kom lam etter lam (som strot sett gikk rett i gryta, siden jeg ikke hadde noen innhegninger å by på), måtte jeg innse at antallet minuspoeng kom til å bli urovekkende høyt!

Oh dear!

Oh dear!

Som jeg fryktet,  sluttresultatet ble 24 poeng (tre poeng under vår lokale chickengrense), og en desidert sisteplass!

Hva skulle jeg gjort annerledes?  Vel jeg burde revurdert strategien etter 3. runde, når jeg ikke hadde fått to yrker i spill alt da. Rekkefølgen på yrkesvalgene var nok heller ikke optimal,  med Steinleggeren i spill tidligere kunne jeg gått hardt på feltet med reed/wood/stone.  Jeg skulle nok fått tak i den billigste komfyren,  og dermed hatt større fleksibilitet når det kom til matkilder.  Og jeg skulle helt klart nøyd med med å bygge én stall, ikke to når jeg utvidet hytta. (og i hvertfall ikke plassert de to med et åpent felt i mellom!) Da kunne jeg klart å få en innhegning rundt den når jeg oppgraderte hytta, hatt godt med plass til sauer, og kanskje fått ut Dyretemmeren,  så kunne han fått ansvar for å fylle opp lysningen i skogen med de øvrige dyra!

Lett å være etterpåklok, men en ting er sikkert, det skal ikke gå ett år til neste gang!