Museumsmaskinen: MiG-17PF i Dresden – Ferdigbygget


Fresno-D

Fresno-D

Våren er gjerne hektisk, men har også befriende tett med røddager.  Så dermed ble det tid til å gjøre ferdig et prosjekt som har samlet støv en måneds tid.  Nemlig Mistercrafts utgave av MiG-17PF, i skala 1:72.

Flyet

MiG-17, eller Mikoyan-Gurevich MiG-17, som er det fulle navnet, er ett tidlig supersonisk jagerfly, satt i produksjon av Sovjet i 1952.  Det var en videreutvikling av det tidliger MiG-15 flyet,  og slektskapet med tyske jetjagere fra midten av 40-tallet er påfallende.  MiG-17  fikk NATO-rapporteringsnavnet «Fresno». Flytypen ble også produsert i Kina under navnet Shenyang J-5, og i Polen som  PZL-Mielec Lim-5.   Noen få ble brukt under Koreakrigen, men det er vel særlig Vietnamkrigen denne flytypen forbindes med,  i tillegg til diverse mindre kriger på det afrikanske kontinentet.

Oversikt over operatører av MiG-17 og derivater merket i rødt.  (Wikipedia)

Oversikt over operatører av MiG-17 og derivater merket i rødt.
(Wikipedia)

Flyet ble standard-jagerfly for hele Warzawa-pakten i 1960, enten som russiskproduserte maskiner, eller levert fra den polske fabrikken.  Det var også et populært eksportprodukt, og en lang rekke afrikanske land mottok eller kjøpte denne flytypen.

MiG-17 fortsatt flyr i dag i luftstyrker i Den demokratiske republikken Kongo, Guinea, Mali, Madagaskar, Sudan og Tanzania, og i forlengelsen gjennom Shenyang J-5, i Nord-Korea. JJ-5S trenere fortsatt i begrenset bruk i Kina også.

Det finnes også en del MiG-17 fly i privat eie, siden det er enkle og relativt billige maskiner å operere.

MiG-17PF («Fresco D») var en allværsjager, som skilte seg fra den vanlige modellen, ved å ha en Izumrud radar og en bedre motor.

Totalt ble det laget over 11000 MiG-17/Lim-5 fly, i tillegg kommer over 1000  kinesiske maskiner.

Byggesettet

Mistercraft, også kjent som Mastercraft er en av det billigste øst-europeiske produsentene.  Ofte er det byggesett som har sitt utgangspunkt i eldre sett, som så tilpasses og renses opp.  Fordelen er selvsagt at det ekstremt billige, så de er takknemlige prøvekluter når du skal prøve nye teknikker, eller eksperimentere litt. Dette settet her kostet vel snaut 20 kroner.

Det som også trekker litt opp er vannmerkene. Vannmerkene er tynne, fargesterke og trykket i register. Her er det kjenningsmerker til Tsjekkoslovakia, Sovjet, Ungarn, Polen, Øst-Tyskland og Romania.

Du kan få den i hvilken som helst farge du vil ha, så lenge den er aluminiumsfarget!

Du kan få den i hvilken som helst farge du vil ha, så lenge den er aluminiumsfarget!

Alle er i naturlig metall, og det er ingen stensiler på arket. Det er riktignok litt uklar beskrivelse av når og hvor de respektive profilene tjenestegjorde, men det skulle ikke være noe problem å enten velge et «typisk» utseende, eller søke opp informasjon om en spesifikk maskin. I klassisk Minicraft-stil er det ikke nødvendigvis helt samsvar mellom kjenningkodene på dekalarket og i byggebeskrivelsen.  Uansett, internett er til god hjelp. Også fordi fargen på radar-radonen kunne varierer mye, også på samme fly gjennom livstiden.

Passformen er ikke allverden, og detaljene er noe forenklet, men som et hurtigprosjekt er det billig moro, og det er ikke noe problem å se hva det er en modell av. Det havner uansett på «rotehylla» mi.

Ganske stilig "fugl"

Ganske stilig «fugl»

Modellen

Jeg bestemte meg fort for å bygge dette settet som flygende. Ett gammelt stativ fra et Zveda-sett ble restaurert, og en pilotmodell fra Airfix skiftet kjapt statsborgerskap. (Siden byggesettet ikke inneholdt en egen pilotmodell.)

Jeg bestemte meg for å bygge en modell som hadde kjennemerker var litt utenom det vanlige (i.e. ikke-WW2). Valget falt dermed på Øst-Tyskland!

DDR represent!

DDR represent!

Maskinen med produksjonsnummer c/n 1D0212, var faktisk en polskprodusert PZL-Mielec Lim-5, som tjenestegjorde i LSK/LV (Det Øst-Tyske luftvåpenet).  Det var ett av 40 fly med radar levert til Øst-Tyskland på 60-tallet.  De mottok også 120 uten radar. Opprinnelig hadde det kjennekoden «437», men på 80 og 90-tallet var denne flykroppen utstilt ved  det tyske arme-museet i Dresden med kjennetegnet «850». Siden den gang er disse flyene flyttet til samlinger i Cottbus og Rothenburg, men bilder fra 90-tallet tilsier at det var i ganske dårlig forfatningpå slutten, siden det stod utendørs i vær og vind.

850, fotografert i Dresden i 1990 (Wikipedia)

850, fotografert i Dresden i 1990
(Wikipedia)

Jeg har en mistanke om at flyet var operativt ved militærflyplassen rundt 1962, siden andre fly med produksjonsnummer i samme serie var operative da.