Avengers 2: Tony Stark i Oslo


(Marvel)

(Marvel)

Om noen timer har Avengers: Age of Ultron premiere på hjemmebane.  Vi heldiggriser her i Europa har alt kunnet se den på kino en drøy uke.  Alle projeksjoner og estimat for inntjening har skutt i været.  I løpet av sine første 8 dager har filmen solgt for 250 millioner dollar.  Det er 44% mer enn den første Avengers filmen.  Som gikk inn nord for 1,5 milliarder før den ble tatt av plakaten. Når en enkelt film utgjør over 80% av alle solgte billetter i USA  vet du at filmselskapet bak har gjort en solid innsats.

Så,  tåler Avengers 2  all hypen?  Ja, du verden som den gjør! Jeg så den i 2D (som alle fornuftige mennesker bør gjøre, siden filmer som ikke er filmet i 3D aldri blir særlig overbevisende i 3D) i Nova 7,  og det var en fornøyelse fra ende til annen.

For å ta det positive først (så får jeg tid til å prøve å komme frem til noe å trekke for) så er det en film med usedvanlig god timing.  Tempo og stilskiftene er godt planlagt, og det gjør at filmen ikke oppleves som lang,  siden «pustepausene» og sceneskiftene ikke blir for lange.  Samtidig slipper vi Michael Bay-syndromet, selv i de mest hektiske og overlessede actionsekvensene. Når Bay bader i CGI og eksplosjoner blir det bare en rotete visuell grøt der du i beste fall sitter igjen med et omtrentlig inntrykk av hva som egentlig skjer.  Et typisk eksempel er alle Transformers-filmene.  Her derimot er det selv på det verste slik at du ikke mister oversikten.

Ultron er en fenomenal skurk.  Han er som nyfødte barn flest komplett blottet for moral. Han har all verdens kunnskap, men har sydd sammen sitt eget verdensbilde, og det stemmer ikke nødvendigvis helt med hva som er til beste for menneskeheten.

"Tror du jeg lyver? Er nesa mi blitt lang kanskje?" (Marvel)

«Tror du jeg lyver? Er nesa mi blitt lang kanskje?»
(Marvel)

Samtidig er det en underliggende sårhet der. Han er ikke ond for ondskapens skyld, i motsetning til noen av de tidligere motstanderne i Marvel-filmene som for eksempel Loke eller Abomination. Som alltid klarer Marvel å bevare de grunnleggende elementene som gjenkjenner karakterene sine, selv når de som en dyd av nødvendighet må gjøre endringer.  (Tross alt komprimerer man 50 år og titusenvis av sider med tegneserier i manuset til en film på snaue to og en halv time.)

Wanda og Pietro Maximoff er basert på Ultimates-versjonen av skikkelsene,  dog uten den uttalte incestiøse koblingen. Men Aaron Taylor-Johnson og Elizabeth Olsen har sagt at de begge sørget for å lese alt som er utgitt om de to karakterene, og de lekte seg med elementer av det,  slik at de to alltid har en litt urovekkende nærhet til hverandre. (De kom dessuten rett fra å spille ektepar i Godzilla, så de hentet kanskje noen elementer derifra?)

Urovekkende, uten å bli creepy, om du skjønner. (Marvel)

Urovekkende, uten å bli for creepy, om du skjønner.
(Marvel)

Det er fint lite å trekke for, men Shield v.2.0 er kanskje litt mye Deus Ex Machina, og det tar noen minutter å vende seg til Vision. Men samtidige er det er figur jeg aldri helt har fått taket på i tegneseriene heller.  Heldigvis går det fort over.  Han blir som en mer sympatisk og menneskelig Dr. Manhattan.  Dessuten er han jo ikke første androiden vi har sett i en Marvel-film. (Selv om du skal være bra observant, eller nerdete, for å ha fått med deg Human Torch i Captain America: The First Avenger.)  Sist men ikke minst,  kun én scene etter rulleteksten, Marvel?  Selv om den var usedvanlig kul!

Fun fact: I motsetning til Black Widow er Scar-Jo ikke steril, så filmen måtte bruke tre body-doubles og CGI for å kamuflere hennes graviditet underveis i innspilingen.  (Marvel)

I motsetning til Black Widow er Scar-Jo ikke sterilisert , så filmen måtte bruke  både CGI og tre body-doubles for å kamuflere en voksende mage underveis i innspillingen. De var visstnok så like henne at de flere ganger ble forvekslet på settet. Chris Evans opplevde  blant annet å hilse på en av dem en morgen på settet og begynne å småprate med «Scarlett» om en felles bekjent som var på besøk, før han oppdaget at det var en lattermild dobbeltgjenger han pratet med.  Det jeg nå lurer på er hvor disse Scarett-klonene befinner seg, og om jeg kan få nummeret til en av dem! ;) 
(Marvel)

Filmen er selvfølgelig spekket med små morsomheter og «påskeegg» til glede for tegneseriefans, som seg hør og bør med en film av denne typen. Den enkeltscenen jeg kanskje likte best er når heltene sitter i etterdønningene etter Tony Starks party,  og etter tur forsøker å løfte Mjølner.  Som kjent er det kun den som er verdig som kan løfte hammeren, så selv ikke når Rhodes og Stark henter frem hjelp fra sine respektive rustninger klarer de å lee den.  Men når Steve Rogers forsøker,  klarer han såvidt å rugge på den, og ansiktet til Thor er ubetalelig. (Men selvfølgelig: Captain America er jo den arketypiske selvoppofrende helten og naturlige leder.)

Okay, så er "Veronica"  også en nerdgasm. (Marvel)

Okay, så er «Veronica» også en nerdgasm.
(Marvel)

Kevin Feige lovet dessuten at for første gang skulle en Avenger dø, og det er i og for seg sant, men vi vet jo hvordan det er med tegneserier og dødsfall. Om du ikke heter Onkel Ben…

Så da er det bare å smøre seg med tålmodighet til Avengers: Infinity Wars del 1 og 2 i 2018 og 2019, men før den tid skal Ant-Man i ilden i sommer, fulgt at Captain America: Civil War  om et år, Doctor Strange høsten 2016 og Guardian of The Galaxy 2, Thor: Ragnarok og Black Panther i 2017.

Og forresten: Overskriften min har sine ord i behold, men jeg skal ikke røpe hvordan!