Den amerikanske V-1: JB-2 Loon, ferdigbygget.


Republic-Ford JB-2 Loon missil utstilt på National Air and Space Museum, Steven F. Udvar-Hazy Center  (Wikipedia)

Republic-Ford JB-2 Loon missil utstilt på National Air and Space Museum, Steven F. Udvar-Hazy Center
(Wikipedia)

Frihelg betyr tid til hobbyer. Så i hvert fall ett av de halvferdige prosjektene ble gjort ferdig.

«Flyet»

Jeg har tidligere skrevet om Tysklands  Vergeltungswaffe 1, eller V-1. I august 1942 datt en av prototypene, V-83 ned over den danske øya Bornholm. Den var antagelig sluppet fra en He111 bomber over Østersjøen, og kommet ut av kontroll. På tross av at den var tyskokkupert i likhet med resten av Danmark, klarte en dansk marineoffiser å lage detaljerte tekniske tegninger av den. Tegningene fant veine til Storbritannia og derfra til USA, og alliert etterretning begynt å konsentrere seg om forskningen som foregikk i Peenemünde.

I 1943 besluttet amerikanerne seg for å starte utviklingen av sine egen jetdrevne bomber.  JB-prosjektet. JB-1 var en flaggermuslignene tomotors sake utviklet av Northrop, som kom til prototype-stadiet. Men sommeren 1944 begynte det å komme inne rester av V-1 missiler sendt mot London. Ved hjelp av disse restene kunne man tilbake-utvikle en kopi av den tyske argus pulsejetmotoren. Dered av det lett å lage sin egen kopi av de tyske V-1 missilene.  JB-2 ble produsert av Republic, og  døpt Loon (etter lomfamilien med fugler).

Den var tilnærmet identisk med de tyskproduserte missilene. Vingespennet var to fot større og støttevingen til motoren hadde en litt annen vinkel,  men i det store og hele er det en direkte kopi. I oktover 1944 begynte forsøkene, først på Elgin Army air Field i Flordia, senere ved Wendover Field i Utah.  Ford var ansvarlig for å produsere motorene, og siden Republic var oppatt med å produsere P-47 jagere  var det Willys Overland (kjent for Jeep’en)  som laget selve missilkroppen på kontrakt.

JB-2 Loon - Fort Sill, Oklahoma Museum (Wikipedia)

JB-2 Loon – Fort Sill, Oklahoma Museum
(Wikipedia)

Den første ordren var på 1000 missiler, og en forventet produksjon på nye 1000 pr måned var estimert å bli nådd i april 1945. Totalt var bestillingen på 75 000 missiler.

Freden kom til Europa før de storstilte planene om å sette JB-2 i bruk ble iverksatt og produksjonen ble derfor redusert. (Den allierte strategiske bombingen av Tyskland hadde dessuten medført at det var minimalt med egnede mål.)  Men man så for seg at en kampanje på 180 dager med bombardement mot Japan burde myke dem opp tilstrekkelig for en landgang.  Nå vet vi at det alri ble behov for noen landgang i Japan, de kastet inn håndkle etter to atombomber.  Derfor kuttet man ned bestillingen og totalt endte det med at 1391 enheter ble laget.

Etter krigen ble de flittig brukt i ulike forsøk, blant annet med radiokontroll, og det ble foretatt oppskytninger både fra landbaserte ramper, fra skip og ubåter og sluppet fra fly.  Dermed la JB-2 grunnlaget for etterkrigstidens mange missilsystemer, og lærdommene fra forsøkene var uvurderlige for ingeniørene. Så selv om ingen JB-2 noensinne ble avfyrt i sinne, var våpensystemet en viktig bidragsyter og verdig en plass i de fleste flysamlinger.

Ubåten USS Cusk (SSG-348) avfyrer en Loon, i 1951. (Wikipedia)

Ubåten USS Cusk (SSG-348) avfyrer en Loon, i 1951.
(Wikipedia)

Byggesettet

MPM er en tsjekkisk produsent som ble startet når Øst-Europa ble fritt. Som så mange produsenter av denne typen begynte de med typiske short run-teknologi, men de har etterhvert ekspander og lager nå også serier produsert med former i galvanisert hardmetall. Du kan lese deres egen presentasjon av de ulike seriene her (engelsk).

Dette byggesettet er en videreutvikling av MPMs eksisterende byggesett av Fi103 V-1 missiler (henholdsvis ett sett med vanlige V-1  missiler, og ett med den bemannede versjonen).  Sånn sett er jeg ikke helt sikker på om de har tilpasset vingene i sette amerikanske mål, men det er ikke så farlig.  Det er et veldig enkelt byggesett, i alt er et ikke mer enn 11 deler, så det faller absolutt i «weekend-prosjekt» kategorien.

Svakheten er at det ikke følger med noen form for tralle eller stativ, så det improviserte jeg selv ved hjelp av noen tynne trepinner. (Det ser forhåpentligvis ut som noe man kunne snekret sammen for å lagre en slik missil på i en gammel hangar.)

Til gjengjeld gir MPM deg ikke mindre enn 4 profiler å velge mellom. (Beskrivelse fra MPM)

  • Nr 64,  olivengrønn kropp med hvite vinger og rød ring rundt motorinntaket. (Landbasert utskytningsrampe, ukjent sted og tidspunkt)
  • Nr 141, olivengrønn kropp med rød nese og rød ring rund motorinntaket. (Først brukt i aerodynamiske forsøk, hengende under en B-17G flygende festning over Elgin Field, senere avfyrt over Wendover i 1945)
  • Nr 526, Helrød med liten gul nese. [I følge en annen kilde var fargene motsatt](Landbasert utskytningsrampe, ukjent sted og tidspunkt)
  • Unummerert, Hvit med olivengrønn motor og bakstykke, sølvfargen (umalt?) fremre flykropp. (Landbasert utskytningsrampe, ukjent sted og tidspunkt)

    En JB-2 Loon gjøres klar for en testavfyring på Alomogordo AAF ca 1946, (Dette ser ut som MPMs unummererte profil) (Wikipedia)

    En JB-2 Loon gjøres klar for en testavfyring på Alomogordo AAF ca 1946,
    (Dette ser ut som MPMs unummererte profil) (Wikipedia)

Normalt ville jeg kanskje gått for nr 2 siden den er best beskrevet, men jeg har ingen grunn til å tro at ikke MPM har gjort hjemmeleksen sin, så alle 4 profilene er representative.  Jeg valgte derfor Nr 64,  siden jeg likte kombinasjonen av grønn kropp og hvite vinger.  Det er også den som pryder fremsiden av boksen.

Boksen, av "konvoluttypen" med åpning i siden er forbausende stor i forhold til støpetreet, men jeg antar det er en standardisert størrelse. (MPM)

Boksen, av «konvoluttypen» med åpning i siden er forbausende stor i forhold til støpetreet, men jeg antar det er en standardisert størrelse. (MPM)Modellen

Dekalene var tynne og greie å jobbe med, og de sank godt ned i detaljene og rund krumme overflater uten å behøve dekalmykner.

Modellen

Det var som sagt ikke et veldig utfordrende byggesett, men det krever litt innsats for å unngå at sømmene synes.  De tok meg vel to kvelder å bygge den sammen, og to kvelder å male den.  Stativet laget jeg fra scratch, og jeg synes ikke resultatet ble så verst.

Selv i skala 1:48 er det ikke en kjempestor modell

Selv i skala 1:48 er det ikke en kjempestor modell

Detalj av motorinntaket. Malte rødstripen på frihånd, med det ser ut som det gikk bra.

Detalj av motorinntaket. Malte rødstripen på frihånd, med det ser ut som det gikk bra.

Lagringsrampen er laget av tynne trefliser, og fik en rask wash med fortynnet umbra for få frem trestrukturen.

Lagringsrampen er laget av tynne trefliser, og fik en rask wash med fortynnet umbra for få frem trestrukturen.

Alt i alt et perfekt lite sett å komme ut av "modelbyggedvalen" på, og del én av en av årets bursdagspresanger.

Alt i alt et perfekt lite sett å komme ut av «modelbyggedvalen» på, og del én av en av årets bursdagspresanger.