Aldri for sent osv…


I dagens VG kan vi lese om Oskar Gröning (93) som i disse dager stilles for retten i Tyskland.  Anklagen knytter seg til hans virke som regnskapsfører i Auswitch-Birkenau mellom 1943 og 1944. I 1944 ba han om å overføres til en stridende enhet, og i mars 1945 ble han tatt til fange av britene.  Etter et opphold i en britisk konsentrasjonsleir for krigsfanger ble han i 1946 sendt til Storbritannia og avtjente sin straff som landbruksarbeider noen år. Ikke en uvanlig skjebne for tyske krigsfanger på slutten av 40-tallet.  Han returnerte til Tyskland, og historien kunne sluttet der.

Men så hadde det seg slik at Gröning hadde en samvittighet, så på midten av 80-tallet begynte han å gå i bresjen for å stoppe Holocaust-fornektere. Problemet med det var at det ikke er noen foreldelsesfrist på forbrytelser mot menneskeheten, så tyske myndigheter begynte en etterforskning,  og i går startet rettsaken mot Gröning, over 70 år etter krigens slutt!

Jeg skal ikke begi meg inn i diskusjonen om hvorvidt rettsoppgjøret mot nazistene bygget på lovgivning med tilbakevirkende kraft, eller hvorvidt det er dobbelt straff siden han alt hadde avtjent straffetjeneste i Storbritannia etter krigen.

Oskar Gröning i 1943 (Bild Zeitung)

Oskar Gröning i 1943
(Bild Zeitung)

Det er liten tvil om at Gröning var en kontorist, og ikke selv personlig utførte noen overgrep. På den andre siden, han var ikke en menig soldat.  Han var en SS-Unterscharführer, en rang som tilsvarer en kadett sersjant (OR-6) i Nato. (Det norske militære har ikke denne rangen, men den er steget over sersjant, og brukes i Nato for offiserskadetter før de begynner utdannelsen.)

Det er ikke riktig som noen hevder, at alle SS-medlemmer frivillig hadde vervet seg. Etter 1943 kunne tyske borgere innrulleres i SS avdelinger mot sin vilje. (Basert på avstamning og hvor godt de gjorde det på sesjon) Om det kun gjaldt Waffen-SS eller også SS-Totenkopfverbande (som drev utryddelsesleirene) spriker kildene på, men det ble etablert under Nuremberg-rettsaken at medlemskap i SS etter 1943 ikke kunne ansees som en kriminell handling i seg selv for en tysk statsborger. Det er riktig at ingen kunne bli medlem av Allgemeine-SS mot sin vilje, men det er separate medlemslister. (Mange var medlem av Allgemeine-SS uten å tjenestegjøre i Waffen-SS, og det var Waffen-SS soldater og offiserer som ikke var medlem av Allgemeine-SS særlig på slutten av krigen.)

Det skal også sies at mannskap kunne nekte å tjenestegjøre i KZ-leire, ved i stedet å søke seg overført til 3. SS Panzer Division Totenkopf som var en panzerdivisjon i Waffen SS, og underlagt Wehrmacht på Østfronten. (Slik Gröning gjorde i 1944). Det var selvsagt en vesentlig mer risikofylt posisjon, men det betyr at ingen som tjenestegjorde i KZ-leirene kan bruke som sitt forsvar at de var kommandert dit.

Nå er det selvsagt mest en prinsippiell greie at man straffeforfølger en 93 åring for noe som skjedde for en mannsalder siden. Personlig håper jeg man løser det praktisk. Han har allerede innrømmet hva som skjedde, og erklært seg moralsk skyldig. Så hvorfor ikke i dømme han først en samfunnstjeneste, som skal avtjenes ved å fortsette som tidsvitne på samme måte som han har gjort siden 80-tallet.  Og så gjøre resten av straffen betinget, så med mindre han begår nye krigsforbrytelser eller bidrar i flere folkemord  slipper han å avtjene den i fengsel.