Luftwaffes rariteter del 3


En Me163 fanget i våpenkameraene til en amerikansk P-47 (via Wikipedia)

En Me163 fanget i våpenkameraene til en amerikansk P-47 sekunder før nedskytingen
(via Wikipedia)

Etter gårsdagens gjennomgang av de operative jetflyene skal vi i dag ett steg videre.  Vi skal gå fra jet til rakett!  Som tidligere i uka  så er det de operative løsningene vi konsentrere oss om, men frykt ikke, vi kommer tidsnok til de villere tankespinnene!

La ingenting være uprøvd – Me163 Komet

Me163B  (Wikipedia)

Me163B
(Wikipedia)

Messerschmitt  Me163 Komet var utviklet av Alexander Lippisch, og bygget på hans rakettdrevne prototype DFS 194 utviklet for Deutsche Forschungsanstalt für Segelflug i 1938 og testfløyet i 1940. Me163 er verdenshistorien hittil eneste operative rakettfly.

Det var et revolusjonerende forsøk, og maskinen smadret alt som var av hastighetsrekorder. Testpiloten Heini Dittmar nådde i begynnelsen av juli 1944 1130 km/t i horisontal flukt.

Det var naturligvis mye hemmelighetskremmeri. RLM gjenbrukte til og med designkoden 8-163,  opprinnelig brukt på Messerschmitts pre-1938 prosjekt Bf163.

Flyets rakettmotor var drevet av C-stoff (en blanding av hydrazine og metanol)  som ble blandet med T-stoff (hydrogenperoxid) i forbrenningkammeret, med eksplosivt resultat.  T-stoff var i tillegg sterkt etsende. Valget av drivstoff førte ikke bare til en usedvanlig komplisert prosedyre for tanking, det medførte også en ikke neglisjerbar risiko far at en hårdhendt landing ville riste sammen rester av drivstoff i tankene, med påfølgende ildkule.

Landingene ble gjerne ganske tøffe, siden flyet ikke hadde landingshjul. I stedet tok det av fra en tralle som piloten dumpet etter take-off. (Men ikke for tidlig, da kunne han risikere at den spratt opp i flyet igjen, med trist resultat.) Selve landingen ble derfor gjort på en fjærbelastet meie,  og etter landing måtte en spesialutviklet traktor hente flyet og frakte det tilbake til hangaren!

Bestykkingen var imponerende, to 30mm maskinkanoner med 60 skudd hver.  Normal taktikk var å rase gjennom bombeformasjonen i 30.000 fots høyde i vertikal stigning, fortsette til rundt 35-40.000 fots høyde, stupdykke gjennom formasjonen igjen, og så glidefly hjem til basen.  Den eksepsjonelle hastigheten gjorde det komplett umulig for enhver eskorte å avskjære flyene, men den høye hastigheten betydde også at de ikke akkurat kunne sikte seg inn på spesifikke mål i formasjonen.

Kometen brukte ikke mer enn noen minutter fra bakken og opp til formasjonene, og siden flyene ikke var under trykk var maksimalhøyde kun avhengig av pilotens evne til å overleve kun med oksygenmaske.  Pilotene ble til og med satt på spesielle dietter, siden den store trykkforandringen kunne medføre alvorlig skade om de hadde mye tarmgass!

Tyskerne rakk å produsere et anseelig antall, i t versjoner (A og B, forskjellen var at B-modellen var noe forenklet for å kunne produseres raskere) og de syslet med en forbedret C-versjon før hele konseptet ble skrinlagt.  Det var et vågalt forsøk, men i praksis var flyene verdiløse som våpen. Antall nedskutte bombefly ble på langt nær veiet opp at de mange ulykkene og den voldsomme infrastrukturen som måtte til for å holde flyene operative. (Fra juli 1944 til mai 1945 var det kun 9 bekreftede nedkytinger, mens 14 kometer gikk tapt i ulykker.)

Etter krigen var alle de allierte etterretningstjenestene oppsatt på å sikre seg noen eksemplar å studere, noe som har ført tl at det er mange bevarte museumseksemplarer.  Det er også laget en flygende replika i full skala, men uten motor. Det er etter sigende et fabelaktig glidefly, selv om konstruksjonsmåten er langt lettere enn den rakettdrevne originalen.

Produsent: Messerschmitt
I produksjon: 1944-45

Total produksjon: ca370
Operativ: 1944-1945
Byggesett DFS194 (1:72): PM Model Nr. PM-215 DFS-194 Rocket Powered Research Aircraft  (1994)
Byggesett Me163 (1:72): Academy Nr. 1673 Messerschmitt Me163B/S Komet (2000, inkl. transporttraktor).
Status:(DFS194) Ferdigbygget (Me163) Ubygget på lager (Settet til Academy over)

Romraketten – Aggregat 4 (Vergeltungswaffe – 2)

Aggregat 4 (replika) (Wikipedia)

Aggregat 4 (replika)
(Wikipedia)

Aggregat 4, bedre kjent som V-2 var verdenshistoriens først suksessfulle styrte ballistiske rakett. Den var det mest vellykkede medlemmet av Aggregat-familien av raketter. Raketten var 14 meter lang og veide 12.5 tonn. Drivstoffet (75% etanol) ble blandet med flytende oksygen i et forbrenningskammer og ga en topphastighet på 5,760 km/t. Raketten hadde en rekkevidde på 320 km, og ved optimal avfyring nådde den 88 km opp i atmosfæren. Men avfyrt vertikalt kunne den teoretisk sett nå over 200 km opp, og er med det det første menneskeskapte objektet i verdensrommet.

Den var derimot ikke så sofistikert at den kunne detonere i luften over målet, men utløste det drøye tonnet med høyeksplosiver i stridshodet når den traff bakken.  Etter en rekke katastrofale fulltreffere i kjernen av London lot britisk etterettning lekke en historie om at de fleste rakettene overskjøt målet med 10-12 kilometer.  Resultatet var at tyskerne rekalibrerte styringsmekanismen, og fra da av begynte de rakettene å bomme på tett befolkede områder, og i stedet sprenge store hull i åkrene i Kent.

Totalt ble det avfyrt over 3000 V-2 raketter mot mål i England, Belgia, Nederland, Frankrike og til og med Tyskland, fra september 1944 frem til mars 1945.  Det er anslått at rundt 9000 mennesker mistet livet i slike angrep, men statistikken lyver litt, for mange raketter eksploderte harmløst i bakken, mens andre gjorde enorm skade, for eksempel ble  en kino i Antwerpen truffet i desember 1944 med over 500 drepte som resultat. Mange deler av V-2 programmet ble fremstilt av slaveabeidere i tyske konsentrasjonsleirer og det sier at V-2 våpenet er det eneste våpensystem i historien som har krevet flere menneskeliv å produsere enn i bruk mot fienden.

Det er altså ikke til å komme fra at som våpensystem var den et enormt sløseri. Hele programmet kostet mer en amerikas Manhattan-prosjekt, altså utviklingen av atombomben. Som nevnt i går kunne man produser over 20 V-1 missiler for prisen av en V-2 rakett, og de hadde tilnærmet lik sprengkraft.  Det gikk med 30 tonn poteter for å fremstille drivstoffet til en enkelt V-2 rakett, i et Tyskland der hungersnøden lurte rett bak hjørnet. For ikke å snakke om mengden krigsviktige materialer som gikk med,  i en periode der frontlinjene skrek etter flere og bedre kampfly.

Tysk rakettforskning er uløselig knyttet til den geniale Wernher von Braun som etter krigen, samme med 160 andre forskere og over 300 jernbanevogner med deler og utstyr, ble re-lokalisert til USA i Prosjekt Binders.  Der ble de satt i arbeid med å utvikle NASAs romprogram, et program som som kjent ble kronet med en månelanding i 1968.

Det sies at når det første angrepet med V-2 raketten ble gjennomført skal von Braun ha notert i sine papirer. «Alt fungerte utmerked, det eneste problemet var at raketten landet på feil planet.»

Etter krigen var ikke amerikanerne de eneste som var interessert i raketteknologien. Sovjet var like i hælene på dem, men USA fikk forspranget.  Den amerikanske PGM-11 Redstone raketten er en direkte etterkommer av V-2

Det første foto fra rommet (NASA via Wikipedia)

De første bilder tatt fra verdensrommet ble tatt den 24 oktober 1946 av en suborbital V-2 skutt opp fra White Sands Missile Range (flight # 13). Bildene ble tatt hvert halvannet sekund. Den høyeste høyden (65 miles, 105 km) var fem ganger høyere enn noe bilde tatt før.
(US Army via Wikipedia)

Produsent: Mittelwerk
I produksjon: 1942-1945 (noen eksemplar ble ferdigstilt etter krigen av komponenter produsert i 1945 )

Total produksjon: ca 5200
Operativ: 1944-1952
Byggesett (1:72): Condor/MPM – Nr. C72001 A4/V-2 (2012, reboks av et sett fra 1992)
(Det finnes også byggesett i den tradisjonelle AFV-skalaen 1:35 og universalskalaen 1:48, samt ett i skala 1:24 om du har virkelig god plass!)
Status: Ikke i samlingen

Vel det var de operative raritetene.  I morgen venter de som ikke kom lenger enn til forsøksstadiet!