Luftwaffes rariteter del 1


Lossing av en Me323 Gigant i Tunisia, 1942  (Bundesarchiv via Wikipedia)

Lossing av en Me323 Gigant i Tunisia, 1942
(Bundesarchiv via Wikipedia)

Jeg har tidligere vært inne på at de fleste modellbyggere velger seg noen kjernetemaer.  Slik sett er denne hobbyen beslektet med filatelister, numismatikere, kunstsamlere eller for den del de som vier seg til modelljernbaner.

Det er også en viss sannhet i påstanden om at viss du som utgiver av byggesett skal sikre deg økonomiske, passer du på at en god andel av produktene dine har svarte kors på tårn eller vinger. Den viktigste grunnen til at tyske objekter er så populære er at det er et enormt spenn av varianter og mønstre, over relativt sett få år.  Samtidig har Tyskland alltid vært kjent for teknologiske nyvinninger.  Sist en ikke minst, de har ofte vært godt dokumenter. (Enten i form av originale byggetegninger, eller dokumentert av vestmaktene etter krigen.)

Spørsmålet er selvsagt hvor man skal sette grensen.  Mange modellbyggere konsentrere seg kunom objekter som har eksistert og ble serieprodusert. Noen av disse frydes når de kan romstere rundt i referansematerialet sitt for å finne ut om akkurat den maskinen de bygger komme med forgasser A eller B, mens andre liker å bygge «typiske» maskiner, som representere et hel serieproduksjon  I andre tilfeller er det rene prototyper, som ble produsert i ett eller to eksemplar, men så lagt på is. Sist men ikke minst er det maskiner som aldri kom lenger enn tegnebordet eller en løs idé i konstruktørens hode.

De som bygger panserkjøretøy har ett godt navn på slike maskiner: Papirtigere!  For fly har vi ikke et like betegnende navn, men slike «hvisomatte, dersomatte» maskiner omtales ofte som «Luft’46»-maskiner.

Jeg har tenkt å gi en liten oversikt over de maskinene jeg kunne tenke meg å innlemme i samlingen en dag.  Derfor vil jeg linke til de antatt beste byggesett i styrenplast som er gitt ut i noen av de to «primærskalaer» 1:48 og 1:72, og hvorvidt jeg har dem ferdigbygget, eller har de ubygget «på lager».

Første del er operative, og propelldrevne, maskiner.

Stor, større, størst Me323 Gigant

Me323 Gigant (Bundesarchiv via Wikipedia)

Me323 Gigant
(Bundesarchiv via Wikipedia)

I 1940 hadde Tyskland hatt suksess med å bruke mindre glidefly i angrep, blant annet i Belgia.  Men den planlagte invasjonen av Storbritannia, Operasjon Sjøløve, ville kreve glidefly med langt større løftekapasitet. Selv om invasjonen ble lagt på is, hadde man innsett at behovet også ville være tilstedet under Operasjon Barbarossa, angrepet på Sovjet.  Messerschmitt og Junkers fikk kun to uker på seg til å levere et forslag.  Resulatetet var Me323 Gigant og Ju322 Mammut.   Junkers design viste seg uhåndterlig i luften, og designet krevde limtre av høy kvalitet, som man ikke kunne garantere tilgangen på.  Så Messerschmitt vant anbudet.

Den naturlige viderutviklingen av glideflyet var å lage en selvmotorisert utgave: Me323.  Prototypen brukte 4 franske  Gnome et Rhône GR14N stjernemotorer,  men det viste seg at man måtte opp i 6 motorer for at flyet skulle ha en akseptabel marsjfart. Valget av franske motorer var fordi det ikke påvirket tysk krigsindustri. (De motorene tyske fabrikker produserte var det alt ett sårt behov for til andre flytyper.)

‘Selv med 6 motorer trengte det hjelp til å ta av.  Rakettmotorer og trekkfly ble løsningen.  En mulighet var den krevende og farlige løsningen med et Troika-schlepp, der 3 Bf110 tomotorsjagerfly  tok av, og trakk transportflyet, i formasjon.  Den andre løsningen er flyet jeg skal presentere i neste post.

Produsent: Messerschmitt
I produksjon: 1942-1944

Total produksjon: 198
Operativ: 1943-1944
Byggesett (1:72): Italeri Nr. 1104  (2010, reboks av et sett fra 1977)
Status: Ikke i samlingen

Tvillingtraktoren – He111Z  Zwilling

He111Z Zwilling (Axlsaircraft.com)

He111Z Zwilling
(Axlsaircraft.com)

Det virker kanskje som en idé tenkt ut av en kreativ femåring:  Hva om vi bare bygger sammen to fly vinge til vinge? Men det er faktisk ikke en dum løsning.  He111Z Zwilling  var et femmotors fly som var resultatet av å bygge samme to tomotors Heinkel He111H bombefly.  (Se også North American F-82 Twin Mustang, en design amerikanerne brukte med suksess frem til 1953)

Piloten, radiooperatøren, førstemekaniker og en skytter satt i den venstre flykroppen, der flyet ble styrt fra, mens en observatør, ekstra mekaniker og en skytter satt i høyre flykropp.

«Tvillingen» var primært planlagt som en trekkvogn for glidefly,  men siden resultatet viste seg så vellykket var man fort i gang med å planlegge andre versjoner.  En tanke var at de kunne frakte fire Hs293  anti-shipping luft-til-bakke raketter langt ut til havs for å angripe britiske krigsskip på ubåtjakt.

Produsent: Heinkel
I produksjon: 1941

Total produksjon: ca 15
Operativ: 1941-1945
Byggesett (1:72): Hasegawa Nr. 00995 (2010, basert på et He111H-sett fra 2004, med nye deler)
Status: Ikke i samlingen

Resirkulering satt i system – Mistel

Bf109/Ju88 Mistel  (wwiiaircraftphotos.com)

Bf109/Ju88 Mistel
(wwiiaircraftphotos.com)

«Misteltein» var en tidlig forløper for krysserraketter og droner.  Ideen var at man tok et utrangert bombefly (Ju88 viste seg best egnet) og erstattet hele cockpiten med en to tonns ladning med sprengstoff. På ryggen av maskinen monterte man så en enmotors jager på et stillas.  Hele kostebinderiet ble styrt fra dette jagerflyet som styrte maskineriet frem til målet.  Der utløste piloten dronen, som så fant veien til målet på egenhånd, mens jagerflyet returnerte til bases.Fra sommeren 1943 begynte Luftwaffes eksperimentelle enhet KG200 å fly disse konglomeratmaskiner operativt i det som ble kalt prosjekt Beethoven.

Det visste seg å være vanskelig å bruke disse maskinene i praksis.  Forsøk på å bruke dem mot de allierte etter landgangen i Normandie ga blandet resultat.  Vendte man blikket mot øst hadde Russland rukket å invadere Tyskland før man fikk iverksatt planen om å bruke dem mot kraftstasjonene rundt Moskva. Det var forbausende lett å fly «Vati&Sohn» (far&sønn, som tyskerne kalte kombinasjonen), problemet var at dronen ofte slo seg vrang når den ble sluppet fri, og traff langt unna det planlagte målet

I motsetning til de første to maskinene er det faktisk bevart deler av en Mistel.  En Focke-Wulf Fw 190 (Werk Nr. 733682), erobret av britiske styrker er bevart på Imperial War Museum i London. Den har fortsatt sine Kugelverschraubung mit Sprengbolzen («kuleledd med eksplosive bolter») som skulle knytte den til sin Ju88-drone, montert under flykroppen.

Produsent: Diverse
I produksjon: 1942-1945

Total produksjon: over 250
Operativ: 1943-1945

Byggesett (1:72): Italeri – Nr 072 Mistel 1 (Bf 109 F-4&Ju 88 A-4) (1996, reutgitt i 2012)
Byggesett (1:72): Hasegawa – Nr. 02113 Mistel 2 (Fw190A-8 & Ju88G-1) (2014, basert på sett fra 2006)
Status: Ikke i samlingen

Den asymmetriske løsningen – Bv141

Bv141B (Bundesarchiv via Wikipedia)

Bv141B
(Bundesarchiv via Wikipedia)

I 1937 hadde RLM ( Reichsluftfahrtministerium) utlyst en anbudskonkurranse for ett nytt enmotors observasjonsfly med optimale utkikksmuligheter.  Arados design Ar198  ble bedømt som det beste forslaget, men prototypen viste seg å være en skuffelse.  Dermed begynte man i stedet serieproduskjon av Focke-Wulfs konkurransebidrag:  Fw198 Uhu, enda denne designen brukte to motorer. Blohm & Voss var i utgangspunktet et skipsverft, som riktignok hadde noe erfaring med flyvebåter, men de ble ikke invitert i konkurransen. Likevel hadde deres sjefskonstruktør,  Dr. Richard Vogt, på privat initiativ utviklet tegningene til et fly ulik alle andre: Det asymmetriske flyet Bv141.

Det ble laget en liten serie for å prøve ut flyet, etter ønske fra generaloberst Ernst Udet. RLM mente flyet hadde for svake motor (de første prototypene brukte den samme BMW132 motoren som Ju52 transportflyet), men ellers presterte det over all forventning. En ny serie med kraftigere motorer ble bestilt noe som løste problemene med for lite kraft. Men innen disse var ferdige hadde Luftwaffe alt krevd oppstart av produksjonen av Fw189. Dessuten var det nye motorvalget, BMW801, den samme motor som ble brukt på Fw190 jagerflyet, og disse hadde prioritet. Så da ble det med denne lille produksjonsserien, som ble fordelt til ulike observasjonsenheter. Ingen av maskinene er bevart.

Produsent: Blohm&Voss
I produksjon: 1940

Total produksjon: 28 (3 prototyper, 5 Bv141A og 20 Bv141B
Operativ: 1940-?

Byggesett (1:72): Airfix A03014, Bv141 (2010, reboks av sett fra 1971, har en del svakheter)
Byggesett (1:48): Hobby Boss Nr. 81728, Bv141 (2014)
Status: Ikke i samlingen

Push/Pull  – Do335 Pfeil

Do335 Pfeil (Wikipedia)

Do335 Pfeil
(Wikipedia)

Tysklands første forsøk på en tomotors jager, Messerschmitts Bf110 var ikke den store suksessen. Den var for treg og lite manøvrerbar.  Men de ga ikke opp, og flyprodusenten Dornier syslet med en nyskapende idé.  Hva om man i stedet for å montere to motorer i vingene, heller monterte de i lengdeaksen? Med en «trekkpropell»  foran og en «dyttepropell» bak? Prototypene beviste at den kraftige reduksjonen i luftmotstand koblet med over 3500 hk fra de to motorene førte til en rent sagt skremmende topphastighet på over 760 km/t.

I mai 1944 ga Hitler prosjektet førsteprioritet,  og de første 10 flyene, en preproduksjonsserie, ble levert parallelt med flere prototyper (16 totalt)  Resten av 1944 gikk med til finpuss av designet. På grunn av halepropellen måtte det blant annet utvikles et katapultsete for å unngå at piloten fikk en særdeles ublid skjebne om han måtte forlate flyet. Før det ble perfeksjonert laget man en midlertidig løsning der piloten kunne utløse eksplosive bolter som rev av halefinne og halepropell, før han kastet seg ut av cockpiten.

Uansett årsak, forsinkelsene gjorde at produksjonen kom i gang  først på forvinteren 1944, og det er usikkert hvor mange maskiner man rakk å produsere. Det eneste gjenlevende eksemplarer, en av preproduksjonserien (altså en Do355A-0) ble bygget om til A-1 standard  16. april 1944, og tatt av amerikanske styrker en uke senere. Så ble den sendt til USA for testing, før den endte opp på museum.  På midten av 70-tallet ble denne maskinen, Werknummer 240102 Stammkennzeichen VG+PH, sendt til Dornier i Tyskland for en full restaurering.  Mange av mekanikerne som gjorde jobben hadde vært med på å bygge de samme flyene i 1945! Det er denne maskinen som er avbildet over.

Produsent: Dornier
I produksjon: 1944-1945

Total produksjon: ca 37
Operativ: 1945

Byggesett (1:72): Revell Nr 04324 Do335A Pfeil (2000, reboks av Dragons sett fra 1992)
Byggesett (1:48): Tamiya Nr 61074 Do335A Pfeil (2000, utgitt senere i ulike varianter)
Status: Ikke i samlingen

I morgen skal jeg ta for meg operative maskiner som valgte mer avanserte fremdriftsmidler,  med andre ord, inn i jetalderen!