99 problems: 18 – Skavlan


Endelig myndig

Endelig myndig

Det var visst mange som satte fredagsmiddagen i halsen,  når pusekatten Fredrik Skavlan plutselig viste klør i et intervju med Sverigedemokratenes (SD) sykmeldte leder Jimmie Åkeson.

La oss først få noen ting på det rene: SD har en usedvanlig grumsete forhistorie. Den eneste grunne til at det ikke er riktig  si at de kun var nynazister som startet partiet, er fordi en del av dem var gammelnazister.  Men partier kan utvikle seg, og se fremover.  De færreste forbinder vel dagens Arbeiderpartiet med bloddryppende kommunisme og stalinistiske massemord, eller Senterpartiet med militaristisk proteksjonisme. Likeledes bli det tullete å hevde at 15% av alle svensker hater negere, og det er derfor de støtter SD.

Samtidig kommer kritikken mot Skavlan ikke kun fra høyreradikale sympatisører. Hvor var det han tråkket feil?  Vel, noen mener at han skulle tatt på Åkeson med silkehansker, siden Åkeson var sykmeldt med psykiske problemer.  Men da glemmer man to ting. For det første var Åkeson på vei tilbake, og skulle begynne igjen for fullt i stillingen som partileder i morgen, 1. april. For det andre, det ville vært uredelig å bare lage et koseintervju, når det er snakke om en svært omstridt, aktiv politiker. Da hadde virkelig kritikerne fått vann på mølla.  Hos broderfolket var det mange høylydte skeptikere til at  «svenska folket måste tugga tacos till rasister på bästa sändningstid». I ettertid er det mest forundring over at nordmenn reagerer så sterkt på et ganske alminnelig intervju.

Skavlanredaksjonen har fortalt at Åkeson godt tid i forveien fikk vite at man ønsket en todelt seanse, der man først tok for seg psykdommen,  og så, siden han nå skal tre inn i det politiske liv, snakke om SDs rolle i svensk politikk.  Åkeson og co hadde akseptert dette. Siden Åkeson ikke hadde anleding til  delta på det vanlige innspillingstidspunktet, ble dessuten intervjuet filmet uten publikum, dagen før resten av innspillingen.

Det er dermed bak mål å klage på at Skavlan først var koselig talkshow-vert, og så revolverjournalist.  Poenget var at første del av intervjuet dreide seg om personen Åkeson, og da var Skavlan sitt vanlige glatte mediemedmenneskelige seg.

Hei, skal vi koseprate litt? (NRK)

Hei, skal vi koseprate litt? (NRK)

Del to var om partilederen Åkeson, og da spisset Skavlan tonen, som det journalisten han i bunn og grunn er. At Åkeson kanskje hadde overvurdert seg selv, og derfor verbalt ravet rundt som en punch drunk tungvektsbokser under Skavlans angrep, kan vi ikke laste Skavlan for.  Han kan ikke trekke slagene sine bare fordi motstanderen viser seg hjelpeløs.  (Med mindre man skulle valgt å kutte hele intervjuet, og så ille var det vel ikke.)

Påstandet om at Skavlan skal være nøytral, og nærmest være et usynlig mikrofonstativ faller på sin egen urimelighet. Programmet heter tross alt «Skavlan».  Det er han som på godt og vond er hovedpersonen! De som mener han oste arroganse og at mimikken hans viste hvor lite han hadde til overs for SD, kan umulig ha sett særlig mange revolvermagasin.  Robban Aschberg på sitt beste (eller verste, om du vil) får Skavlans intervju til å fremstå som en servil speidergutt som spør ut sitt store forbilde.

Hei, jeg har gledet meg til å treffe deg! (TV8)

Jeg har sett frem til å treffe deg! (TV8)

Det er heller ikke første gang Skavlan har gått litt utenfor de vante rammene.  Han satte Gerd Liv Valla til veggs etter mobbesaken i LO,  og relativt nylig slapp han løs populistøkonomen Piketty og Norwegian-boss Kjos i ett bikkjeslagsmål som av alle ting endte opp med å dreie seg om formuebeskatting. (En litt dyktigere regi hadde kanskje fått frem en interessant diskusjon om hvorvidt jakten på «billigst»  overskygger ønsket om «best».) Den seansen førte selvsagt også til en viss mediestorm.

Personlig er jeg ikke noen stor fan av talkshowformatet.  (Jeg synes panelshow er langt å foretrekke.)  Men å korsfeste Skavlan fordi han er villig til å eksperimentere med formatet i sitt eget program synes jeg blir å skyte sykelige spurver med automatkanon. Det er ingen som tvinger deltakerne i talkshow til å delta,  og det blir nødvendigvis langt bedre TV om de ikke kan være 100 % sikker på hva som venter.