Drømmetydning 5: Den moderne Prometheus


Smaker i hvertfall ikke som kylling!

Smaker i hvertfall ikke som kylling!

Siden jeg har latt notatboka ligge i nattbordet så tok det ikke veldig lang tid før jeg fikk fylt en side til med rariteter fra drømmeland! Denne gangen er det en av de ouroboros-drømmene der du ikke helt vet hva som kommer først og hva som kommer etterpå. Kausalitet er jo ikke drømmers sterkeste kort i utgangspunktet.  Så jeg begynner likegod bare i den ene enden, og tråkler meg gjennom de ulike scenen.

Det hele begynner med et smykkeskrin. Eller det riktigere er å si smykkekoffert, for det var ett hvitt og rosa skrin på størrelse med en stor symaskin.  Det åpnet seg som en amerikakoffert, fullt av små skuffer,  et stor bakspeil og innebygget lys. Ja,  og noen små porelensdukkehender som kunne monteres i noen slisser foran i skrinet, uten at jeg vet hva formålet med dem skulle være.

Hvor det kom fra vet jeg ikke, og jeg hadde jo ikke noe bruk for det,  unntatt en del: Et ganske stort hvitt digitalt armbøåndsur. Hele den store runde urskiven var dekket av flytende krystall, og du kunne stille inn en lang reke temaer, omtrent som på et flipperspill.  Jeg husker jeg satt i en togkupe sammen med min bror, og fant blant annet et tema med Calamity Jane.

Lucky Luke album#30  (Dargaud)

Fra Lucky Luke album#30 (Dargaud)

Så skiftet jeg til et annet tema på uret, og det hele dreide seg over på en ny scene… ( eller ett flashback?)

Jeg tok et eller annet kurs eller studium i patologi. Det var en liten klasse,  vi var bare fem stykk, og en ganske rar og morbid foreleser.  Lokalet var ikke så stort, og dårlig opplyst unntatt rett over det store rustfrie arbeidsbordet vi alle satt rundt.

Du vet typen... Lett å holde ren, men ikke så hjemmekoselig

Du vet typen… Lett å holde ren, men ikke så hjemmekoselig

Semesteroppgaven var nemlig å gå i Frankensteins fotspor. «Det er den eneste måten virkelig å få forståelse for hvordan menneskekroppen er satt sammen» var professorens motto.  Vi hadde alt brukt deler av flere preparater som stod rundt i klasserommet.  Disse hadde fått kallenavn av doktoren, basert på delene som var brukt. «Se der har vi Magos, som velvillig donerte en mage og tarmer han ikke lenger hadde bruk for» kunne han si og humre, og peke på stålstativ der det stod en mumifisert stakkar som hadde blitt sløyd og renset for innvoller.  

Bon Appetit! (matprat.no)

Bon Appetit! (matprat.no)

Dagens leksjon var å sortere og rense ulike hender (uten fingre) og føtter som han dumpet ut av en stor sekk.  Den eneste jeg kjente igjen i klassen var Fridtjof fra Matprat. (Som jeg faktisk gikk på barneskolen sammen med.)  Til ære for ham hadde professoren laget en haug med bacon i et stort rustfritt fat.  Det var litt uklart om det var grisebacon, menneskebacon eller hva.  Eller kanskje professoren hadde fleipet med at det var menneske, men det var gris, men vi ikke helt stolte på ham?  «Det smaker helt ålreit altså»  var Fridtjof sin dom etter å ha mumset i seg 3-4 biter, mens han renset en avkappet fot med en gammel tannbørste.

 

Da oppdaget jeg at jeg i motsetning til de andre ikke hadde på med en hvit labfrakk,  det må man jo ha under slike arbeidsforhold!  Jeg begynte derfor å lete i skittentøykurven min, som stod i et hjørne av det lille laboratoriet. Da innså jeg at alle klærne mine hadde mamma tatt med seg for å vaske, siden jeg skulle ut på denne togturen…  

…så var ringen sluttet, jeg våknet og kunne innse at det bare hadde vært en drøm.