Ikke akkurat Millenium Falcon


Fords fly etter et ublidt møte med moder jord (Lucy Nicholson via VG)

Fords fly etter et ublidt møte med moder jord (Lucy Nicholson via VG)

En ting jeg fikk med meg under Kosmorama var at vår alles «scruffy-looking nerf-herder» og favoritt action-man over 60; Harrison Ford hadde en ublid landing på en golfbane.  Naturligvis gikk det relativt bra med ham, vi snakker tross alt om en kar som har brukket nesa så mange ganger at den ser ut som om den er på vei til å rømme fra fjeset hans,  og fortsatt i en alder der mange vier sitt liv til bingo, strikking og dårlig skjult rasisme, insisterer på å gjøre sine egne stunt.

Men når det var bekreftet at det sto vel til med Indiana Solo så begynte jeg å stusse litt på hva han egentlig hadde fløyet når det gikk galt.  Jeg klarte nemlig ikke å identifisere maskinen, enda den ikke hadde fått så mye juling.

Fargene var de klassiske amerikanske pre-Pearl Harbour, men når det gjelder restaurerte warbirds er ikke alltid det en sikker indikasjon på opphav.  Særlig ikke om de brukes i oppvisninger.  Samtidig syntes jeg det var underlig at jeg ikke skulle kunne gjenkjenne en amerikansk maskin fra denne æraen.

Vel, etter litt søking i amerikanske nyhetsrapporter fant jeg det første sporet,  nemlig at det ble omtalt som en «Ryan».

Ryan Aeronautical Company ble stiftet i 1934 og kjøpt opp av Teledyne i 1969.  Ryan er i dag kanskje mest berømt for å ha konstruert «Spirit of St.Louis»  flyet Charles Lindberg brukte i den første non-stop flygingen over Atlanterhavet, men det var forløperen til dette selskapet, og T. Claude Ryan som stiftet RAC hadde svært lite med konstruksjonen av Lindbergs rekordfly.

Tredveårene og førtiårene var en gullalder for små flyprodusenter. Hundrevis av selskap ble startet, og mens noen kollapset omtrent med en gang, klarte noen å finne en nisje,  skaffe seg en statelig kontrakt og overleve noen år før konglomeriseringen også her skjøt fart, og de suksessfulle selskapene kjøpte opp de som strevde.  Det var som med bilbransjen 30 år tidligere. Det som var hundrevis av amerikanske bilselskap er i dag redusert til The Big 3.

Men altså, med et navn å søke på fant jeg en annen artikkel,  der det nevnes en Ryan ST-3KR.  Dette var en videreutvikling av Ryan ST-3,  den tredje utgaven av Ryans «Sports Trainer».  KR  stod for Kinner Radial,  en ny motortype for denne utgaven.  Men det ble bare produsert en eneste ST-3KR, så det var usannsynlig at det var det Ford fløy.  Derimot var ST-3KR  prototype for Ryans mest suksessfulle produkt. De hadde nemlig den suksessen alle strevende små flyfabrikker lette etter, de fikk en statlig kontrakt.

En bevart PT-22 på National Air and Space Museum i USA (Wikipedia)

En bevart PT-22 på National Air and Space Museum i USA (Wikipedia)

Ryan PT-22 Recruiter  ble United States Army Air Corps første spesialbygde monoplan-treningsfly. Den raske utvidelsen av flyvåpenet når krigen brøt ut krevde flere piloter, og opplæringen krevde nye treningsfly. Ryan PT-22 ble derforbestilt i stort antall og døpt «Recruiter». Det var ikke kun amerikanerne som var interessert. Ryans modell STM (Sports Trainer, Military) hadde alt blitt solgt i et visst antall. Bestillinger på 25 PT-22 fly,, ble blant annet lagt inn av Nederland for å supplere de Ryan STM-2/STM-S2 maskinene de hadde fra før. Disse aldri levert da den nederlanske Ostindia-kolonien kapitulerte til aksemaktene. Den siste orderen ble i stedet omdirigert til USA og døpt PT-22A. Den amerikanske marinen anskaffet også 100 eksempler. PT-serien var i mye bruk gjennom krigsårene på både militære og sivile skoler, men med slutten av krigen ble flytypen pensjonert fra USAAF.  Totalt ble det produsert 1048 PT-22 maskiner, og totalt ble det laget 1994 fly av «ST-familien».

Etter krigen ble overskuddslageret av PT-22 solgt ut. Flytypen hadde jo opprinnelig vært et lett sportsfly, så de var overkommelige å vedlikeholde for privatpersoner. Antallet og den enkle konstruksjonen innebærer at det fortsatt er en god del PT-22’er i flyvedyktig stand. (Selv om det nå etter Fords eskapader kanskje er ett mindre.)

En PT-22 fotografert over Old Warden (Wikipedia)

En PT-22 fotografert over  flyplassen Old Warden i Storbritannia (Wikipedia)

En skulle kanskje tro at et fly som ble produsert i over 100o eksemplar, og for mange krigsveteraner var et av de første møtene med flyvåpenet hadde vært gjenstand for mange modellbyggesett. Så er ikke tilfelle. Som så ofte er det nok det litt mer flashy og spennede krigsmaskinene som har vært prioritert.  Et søk på scalemates.com avslørte at det faktisk bare er to alternativ:

Så faktisk kun ett alternativ i «the one true scale».  Det er dessuten en modell som tar utgangspunkt i MPMs byggesett av en Ryan PT 20 / STM-S2.  Med andre ord ikke noe for nybegynnere.

Likevel, mulighetene er der om du finner ut at du vil bygge noe Harrison Ford har flydd (og kræsjet)!