Kosmorama’15 dag 4: Krig, kriminalitet, korrupsjon og en sexy, sexy succubus


Jeg blir med rette anklaget for å nedprioritere norske filmer på festival. Det er flere grunner til det.  For det første er det dessverre slik at det er lant flere blindgjengere enn innertiere.  For det andre, langt viktigere,  det er større sannsynlighet for at det norske filmene dukker opp på en tv-skjerm om en liten stund enn for eksempel en spansk action eller argentinsk western. Så ja, det kan hende jeg velger bort den neste «Max Manus»  til fordel for noe middelmådig, men det er ikke så farlig.  Er de norske filmene bra, ja da kommer jeg nok helt sikkert til å se dem før eller siden.

Jeg nevner dette fordi dagens første film var norsk:

Stikk

Drone er en veldig godt gjennomført norskprodusert dokumentar om den eksplosive økingen i bruk av nettopp droner,  særlig i de mer eller mindre lovløse delene av Nord-Pakistan. Den presentere det meste av problemstillingen,  selv om jeg savnet noen videre betraktninger.  En av operatørene  nevner at han fikk et diplom for over 1600 drepte når han gikk ut av tjenesten.  Det er mye til å være en «krig-som-ikke-er-krig»  men sammenliknet med normal krigføring er da ikke tallet unormalt høyt?  Hva var det egentlig han vervet seg til?

Det jeg og kunne savnet mer dybde i er på hvilken måte en opptrapping i bruk av lavkost-utstyr som droner, påvirker måten forsvarsindustrien tenker.  De sitter neppe stille og ser på at fly til mange milliarder erstattes med utstyr som koster like mye som en liten personbil.

Norge ikke bare bruker droner, vi utvikler dem og!  Her er PD-100 Black Hornet, en 120 mm lang og 17,5 g tung kameradrone. (Teknisk Ukeblad)

Norge ikke bare bruker droner, vi utvikler dem og!
Her er PD-100 Black Hornet, en 120 mm lang og 17,5 g tung kameradrone. (Teknisk Ukeblad)

Alle er vel enig i at det er et gode at vi nå slipper å risikere egne styrker,  men det er som filmen nevner en risiko for at det også senker terskelen for å gripe inn militært.  Spørsmålet er på den andre siden om det ikke er en mynt med to sider. En av grunnene til at vesten har vært tilbakeholdene med operasjoner i for eksempel Syria og Irak mot IS  er jo fordi man ikke ønsker å risikere personell. At Amerikas dronekrigføring sorterer under CIA, selv om den gjennomføres av USAF, nevnes, men hvordan er det organisert i de øvrige 86 landene som har droner i sitt arsenal?  Gjemmer alle seg bak en sikkerhetsorganisasjon omhyllet av hemmelighold og skjulte kommandolinjer?  På den andre siden,  vi kan heller ikke forvente en tradisjonell krig mot denne typen fiender.  På tross av navnet finnes det jo ikke noen «Islams Stat» en kan erklære krig mot og nedkjempe. Så lenge fiendebildet er slik det er, vil det være nødvendig med nybrottsarbeid, og da er det viktig at jurister og politiker holder øye med utviklingen, så den kan styres rett vei.

Sist men ikke minst, det var for lite stoff om den neste, skremmende utviklingen: Hvorfor plassere en gjeng gamer-nerder i en container i midtvesten for å styre dronene dine, og risikere menneskelig svikt, når du i stedet kan lage algoritmer som automatisk tar avgjørelsene. Det vil ikke akkurat gjøre det lettere å stille noen til ansvar for eventuelle feil!

Puppy love

Fra norsk dokumentar til amerikansk spenning.  I The Drop møter vi Bob (Tom Hardy med tjukk NY-aksent) som er bartender i «Cousin Marv’s Bar».  Men det er ikke fetter Marv (spilt av Tony Soprano) som eier baren lenger. 8 år tidligere ble hans lille imperium overtatt av tsjetsjenske gangstere, og hans en gang så lukrative bookmakervirksomhet er en saga blott.  Han har ikke lagt det bak seg, og pønsker på hevn.  I mellomtiden har Bob funnet en mishandlet hundevalp i hagen til Nadia (Noomi Rapace) . Det ender med at han adopterer den lille hjerteknuseren (hvalpen altså, ikke Lisbeth Salander).  Det faller ikke i god jord hos hennes ustabile eks-kjæreste.

Baren blir ranet, og det hjelper ikke på Bobs humør at politietterforskeren, Torres, kjenner ham igjen fra morgengudstjenestene, og blir litt innpåsliten.  Som kronen på verket,  på selveste Super Bowl-aften er det nettopp deres bar som er utpekt av gangsterne som «nattsafe» for svarte penger!

Time to get payed! (Kosmorama)

Time to get payed! (Kosmorama)

En riktig god gangsterfilm, der det for en gangs skyld ikke er mafiaen fra det gamle Sovjet som er de størst psychoene! Og Bob? For å si det med Detektiv Torres ord: They never see you coming; do they Bob?

(Og nei det er ikke en skrivefeil i første avsnitt, James Gandolfini spiller her i sin siste film Tony Soprano som spiller Marv… )

Sur melk

På tide med noe litt mer utenfor allfarvei.  Tigers er en tysk/indisk produksjon.  Ayan er en suksessrik representant for Nestlé Latsa, som selger morsmelkerstatning. Han vet å bruke alle triks i boka for å sikre seg enerett på markedet, og smører leger og sykepleiere over en lav sko.  Verden smiler til ham, men det kommer en slem overraskelse.  Det viser seg at når fattige mødre underdoserer pulveret, og bruker urent vann, eksploderer barnedødeligheten. Ayan får samvittighetskvaler, men å sette seg opp mot et så enormt multinasjonalt selskap som Nestlé Latsa er risikabelt.

Hvis vi sier i klartekst at det er Nestlé som er skyld i alle disse døde babyene får vi aldri gitt ut filmen, skjønner du! (Kosmorama)

Hvis vi sier i klartekst at det er Nestlé som er skyld i alle disse døde babyene får vi aldri gitt ut filmen, skjønner du! (Kosmorama)

Et svært fiffig trekk er at filmen er en metafilm. Deler av filmen er filmskapere som går gjennom den uferdige filmen, kommenterer og revidere.  I en scene ser vi en plakat med Nestlé, og advokaten bryter bekymret inn «bruker vi det ekte navnet»? Regissøren repliserer «la oss se hvordan det fungerer med en erstatning» og resten av filmen heter selskapet Latsa. Kløktig!

Filmen er selvsagt basert på morsmelkerstatningsskandalene som har rammet Nestlé med jevne mellomrom helt siden 70-tallet.

Hudkontakt

Kvelden ble rundet av med en real godbit.  Under The Skin stod definitivt på min «topp tre,  skal sees» liste. Tydeligvis ikke bare på min.  De utsatte filmstarten med 5 minutter for å få solgt unna de siste rushbillettene og få full sal!

Denne filmen fra 2013 var i produksjon i nesten 10 år.  Gemma Arterton, Eva Green, January Jones, Abbie Cornish, og Olivia Wilde var blant de som var aktuelle for den navnløse hovedrollen «The Female», men det falt til slutt ned på Scarlett Johansson. Og hun gjøre en fantastisk figur (på alle mulig måter). Tross alt, hvis en overnaturlig skapning skal anta menneskeham skal det godt gjøres og velge noen som ser bedre ut.

Dette er en virkelig surrealistisk fabel, som riktignok hinter en del, men slett ikke gir deg noen opplest og vedtatt beskrivelse av hvordan den skal tolkes.  Liker du filmene dine med en klar og tydelig åpning og slutt, så er neppe denne noe for deg.  Jeg derimot liker filmer som holder noen kort tett til brystet og tvinger deg til bare å godta noen premisser.  Er Scarletts rollefigur en alien?  En succubus?  En selkie?  Eller noe helt annet?

..ok "word of God" er alien... (IGN)

«Word of God» er alien (og kinoplakaten underbygger det)  (BFI)

Hvilken rolle spiller mannen på motorsykkel, som i rollelisten kun heter «The Bad Man», og spilles av racerføreren Jeremy McWilliams?

Deler av filmen ble tatt opp med skjult kamera, så en del av birollene fikk først vite at de deltok i en film etter at scenen deres var ferdig og første fullstendige replikk skjer 13 minutter inn i filmen.

Selvfølgelig, om du blir svimmel av å tolke, spekulere og fundere, så har du uansett noe pent å se på. Scarlett Johansson har nemlig et svært avslappet forhold til egen kropp og gjorde samtlige nakenscenere (og det er en del) selv  uten hollywoodsk body double.

(BFI)

What you see is what you get..?  (BFI)

I filmen reiser hun hvileløst rundt i Skottland og ensomme menn uten nære forbindelser med omverdenen er byttedyrene.  Men sakte men sikkert skjer den en oppvåkning,  hun fascineres av mennesker og forsøker å bryte ut av rutinen.  Tenk en mellomting mellom Leeloo fra Fifth Element og Sil fra Species!

Likte jeg filmen?  Ja! Tror jeg den blir allemannseie?  Nei, til det er den alt for rar og åpen, og selv ikke de rikelige mengdene Scarlett Johansson i bursdagsantrekket veier nok opp for det.

Både denne og The Drop  er med i årets New Directors konkurranse.  Jeg gav begge to full pott og fem stjerner.

Til slutt litt trivia fra IMDB: In August 2014, Mr. Skin placed Scarlett Johansson’s nude scenes from the movie at #1 on their list of «The Top 150 Greatest Celebrity Nude Scenes of All Time».

Tallenes tale 4 av 7 dager

  • Antall filmer sett i dag: 4
  • Antall filmer på programmet sett: 17
  • Språk hørt i dag: 4 (amerikansk, hindi, urdu, tysk)
  • Språk totalt: Norsk, tysk, engelsk/amerikansk, nederlandsk, japansk, islandsk, serbisk, russisk, indonesisk, fransk, arabisk, hebraisk, spansk, dansk, navajo, hindi, urdu. (17)