Tegnet magi 23: Batwoman – Elegy


Det skinner kanskje gjennom at jeg ikke er noen massiv fan av «vanilje» versjonene av Batman og Superman. Men det betyr ikke at de ikke kan være utgangspunkt for gode historier.

DC er beryktet for sine stadige forsøk på å samle en drøss separate univers i ett felles univers. Det fører rett som det er til at etablerte karaktererendrer form, får en ny bakhistorie eller  bare forsvinner.

Bat-Woman, Kathy Kane, ble skapt på midten av 50-tallet, som en kjærlighetsinteresse for Batman. Men i 1964 ble hun ryddet ut av  kontinuiteten sammen med Bat-Girl, Bat-Mite, Bat-Boy, Bat-Aardwark  og så videre.  Så, under  Crisis on Infinite Earths i 1985, ble det retconet til at hun aldri hadde eksistert.  Det hadde aldri vært en «Bat-Woman»…

Det holdt stkk frem til 2006.  Under Infinity Crisis crossoveren i 2005 ble Gotham stående uten beskytter, og i 2006 tok en ny helt over plassen i flaggskip-bladet Detective Comics.  Kate Kane, The Batwoman.

Coveret (DC)

Coveret (DC)

Batwoman Elegy

Av Greg Rucka, J.H.Williams III. DC Comics. ISBN13: 978-1-4012-3146-0 Utgitt 2011 (samler Detective Comics #854-860) Wikipedia – Julegave (131,- på adlibris)

Hvem er så Kate Kane?  Vel, hun var uteksaminert fra West Point, og klar for å gå i sin far (og mors) fotspor som yrkessoldat, når hun ble offer for den daværende «Don’t Ask, Don’t Tell»-regime.  Anklaget under artikkel 125 i miltærloven, nektet hun å lyve, fordi det ville bryte med kadett-eden.

«A cadet will not lie, cheat, steal, or tolerate those who do.»

Så hun ble et skip uten anker, frem til ett tilfeldig møte med «den mørke ridder».  Hun innser at det er mer enn en måte å tjenestegjøre på, og med hjelp fra sin far trer hun inn i rollen som Gothams beskytter.

Hun har mange likhetstrekk med Batman, men også mange signifikante ulikheter.  Hun har  en tragisk bakgrunn (som denne samlingen går nærmere inn å, så jeg skal ikke røpe noe).

Et likehetstrekk med Kate og Bruce,  begge kler smoking! (DC)

Hun og Bruce kler uforskammet godt  smoking. (DC)

Men hun er ingen styrtrik playboy, med all verdens ressurser. Rent bortsett fra de fysiske forskjellene, at hun er en ung, lesbisk kvinne, er det også presentasjonen. Batman liker å skremme, han liker å fremstå så teatralsk og mystisk som mulig.  Batwoman er «all business», og det er mer i det sivile liv hun for utløp for sine mørke tiltrekninger.  Tatoveringer, alabasterhud, ildrødt hår og et litt anstrengt forhold til sin stemor, nesten rart hun ikke ble emo.

Men fremfor alt, hun følger «The Batman Code».

"Thou Shalt not Kill" (DC)

«Thou Shalt not Kill» (DC)

I samlingen Elegy dreier det seg om hennes kamp mot «Kriminalitetens religion». En mystisk organisasjon som har ett uforklarlig behov for å drepe henne.  Det endte med at den forrige lederen døde,  men nå har Batwoman fått nyss om at det er en ny leder på vei.  Den mystiske, og potensielt ravngale Alice. (Det leder selvsagt til fine metakommentarer, som når Kate når det møtes første gang at Gotham alt har en superskurk som har hentet inspirasjon fra Lewis Carrolls bøker!)

Når den kom snublet kritikerene over hverandre med godord:

  • «Almost epic in scope. Fantastic.» – Ain’t It Cool News
  • «One of the most gorgeous, expertly crafted comic books I’ve encountered in years.» – IGN
  • «Indredible» – The Onion

At boka med rette ble hyllet som et mesterverk av episke proposjoner er ikke kun fordi Rucka er en forteller av rang,  men også på grunn av Williams IIIs fantastiske tegninger!  Dette er kanskje en av de peneste bøkene jeg har sett!  Williams III klarer også å tegne en veldreid superheltinne i trangt antrekk uten å falle i den klassiske fella med overdrevet eyecandy-poseringer.  (Jfr. The Hawkeye initiative).

Ikke at han har noe i mot litt avlastning innimellom.

En klassisk tosiders komposisjon av Williams III [Klikk på bildet for full oppløsning] (DC)

Så jeg har egentlig bare godt å si om denne serien.  Den appelere kanskje først og fremst til de som i utgangspunktet liker super-serier såklart, men samtidig er den lysmil unna de fleste slike serier.  Den er jordnær, samtidig som den ikke presser «Se, jeg er realistisk!», ned halsen på deg. Det er forfriskende!

Mer er det egentlig ikke å si, annet enn at Batwoman > Batman!