Fieseler Fi156 Storch (Ferdigbygget – ZTS 1:72)


Ferdig!

Ferdig!

Huzzah.  Endelig fikk jeg noen timer til overs til å gjøre finpussen på det nyeste byggeprosjektet.  Jeg tror det ble påbegynt så smått i fjor høst, så en runde i vinter, før jeg de siste to helgene endelig har fått samlet alle delen, bokstavelig talt!

Flyet

En kan ikke bare bygge jagerfly. Altså  man kan jo, hvis man vil, men da blir det en ganske ensporet samling! Jeg har i stor grad holdt meg til en-motors maskiner.  Det henger selvsagt litt sammen med plassbehovet for å stille dem ut! Men ikke alle enmotorsmaskiner er jagere,  eller treningsfly (det har blitt noen slike og), noen har helt andre oppgaver.

Fieseler Fi156 «Stork» er et godt eksempel. Det er et VSTOL fly.  Very Short Take Off & Landing med andre ord.  Et fly med så ekstrem løfteevne at det nærmest kunne stå stille i lufta med en svak motvind,  kunne ta av på bredden av en fotballbane og lande på samme distanse som sitt eget vingespenn.

Storken var et resultat av en RLM-utlysning i 1935 for et lett rekognoseringsfly med STOL-kapasitet. Fieselers design utkonkurrerte forslagene til Messerschmidt og Siebler, og i 1937 startet produksjonen i Tyskland.
Totalt ble det laget omtrent 2900 frem til freden brøt ut i 1945. Men det er ikke hele historien. Fieseler var en viktig underleverandør for Messerschmidt og Focke-Wulf, så produksjonene av Fi156 ble satt bort blant annet til Moraine-Saulnier i Frankrike, og fra 1943 også til en fabrikk i Budweis i Tsjekkia.

Moraine-Saulnier fortsatte produksjonen etter frigjøringen, med det franske flyvåpnet som kunde. Erobrede Fi156-fly hadde vært populære blant de allierte, og mange var i flere år personlige transportmidler for flere generaler. Så at man ønsket fortsatt produksjon var ikke så rart. Etter at man gikk tom for de opprinnelige tyske Argusmotorene på lageret, brukte Moraine-Saulnier andre motoralternativ, og fortsatte produksjonen frem til 1965.

Et pent restaurert og flygedyktig eksemplar! (wikipedia)

Et pent restaurert og flygedyktig eksemplar! (wikipedia)

I Tsjekkia forsatte produksjonen ufortrødent frem til 1949.

Det var også avtaler om lisensproduksjon i Sovjet og Romania. men russerne fiklet med designet, og rakk aldri sette i gang produksjon før fabrikken ble tatt av Tyskerene ved invasjonen i 1941. I Romania var problemet heller at fabrikken til stadighet ble bombet i stykker, men de rakk likevel å produsere omtrent 75 fly i løpet av halvannet år.

Flyet ble brukt av Frankrike i flere kriger i Indokina og Algerie, og flytypen ble ikke tatt ut av bruk før i 1970.

Ikke uventet er det derfor mange eksemplar som fortsatt er flygedyktige. Særlig franskproduserte maskiner som med mer eller mindre hell er tilbakedatert eller kamuflert som tyske maskiner. Men også «ekte» warbirds er ikke uvanlig. Her i Norge er det for tiden en restaurering av en av de 100 maskinene Moraine-Saulnier bygget ferdig i 1944 med tyske motorer.

Profilen den norsk storken vil få når den er ferdig!

Profilen den norskrestaurerte storken vil få når den er ferdig!

Etter krigen ble noen av maskinene tyskerne etterlot også tatt i bruk av Luftforsvaret.

En Storch i formasjon med to Fairchild Cornell’s over Kjeller flyplass ca. 1950. Flyene er malt i skolefly-fargene vi tok med oss fra USA: Klarblå flykrop og signalgule vinger. (storch.no)

En Storch i formasjon med to Fairchild Cornell’s over Kjeller flyplass ca. 1950. Flyene er malt i skolefly-fargene vi tok med oss fra USA: Klarblå flykrop og signalgule vinger. (storch.no)

Byggesettet

Om du vil bygge en Fi156 i den «ene, sanne skala» (1:72) så har du i dag i praksis to alternativ. Det ene er Academys utgave, som første gang kom ut i 1998.  Det andre byggesettet ble første gang utgitt av franske Heller i 1976.  Dette settet har blitt utgitt en rekke ganger, under ulike varemerker. Hellers siste versjon kom på midten av nittitallet, men tsjekkiske Smêr og polske ZTS Plastyk har begge gitt ut dette byggesettet nå etter årtusenskifte. (Heller slet økonomisk, og solgte unna assorterte former til en rekke ulike produsenter på 90-tallet.)

Det jeg har er av polsk fabrikat, og kostet under en femtilapp på nettet.  Det virker som om Heller gjorde en god jobb når de laget formene, for det er beundringsverdig lite flash på delene.  Det eneste stedet det er utpreget er på landingshjulene,  selv om det naturligvis er litt plukk her og der ellers også.  Jeg gjetter på at ZTS får støpt delene hos Smêr og så produserer sine egne dekaler, beskrivelse og boks.

Byggesettet kommer i en (for) stor boks av «konvolutt» typen som er åpen i enden.  Den er fargerik nok, med en illustrasjon som ser ut som en hjemmelaget collage laget i Photoshop på begynnelsen av  nittitallet.  På baksiden er det en fargeillustasjon av de to profilene.

Særlig pen kan den ikke sies å være akkurat!

Særlig pen kan  ikke boksen sies åvære akkurat!

Settet kommer på to støpetrær i vanlig polystyren og et mindre transparent støpetre for de stor cockpitvinduene.

Jeg har bygget ZTS-sett før, og jeg liker plasten de bruker.  Den er elfenbensfarget, og kjennes «crisp» uten å være sprø. I motsetning til for eksempel Airfix og Revell, der plasten kan kjennes litt «feit».

Det er slett ikke et spesielt komplisert byggesett, men det krever en viss justering for å få «spindelvevet» av landingsstell og vingestag riktig.  Det er også  viktig at du får satt sammen «drivhuset» som utgjør cockpiten rett, siden vingene monteres på denne.

Byggebeskrivelsen er en brettet svart-hvit folder.  Selve byggebeskrivelsen er bra, men fargebeskrivelsen er veldig grunnleggende og noen steder litt uklar.  I alle tilfeller er en god foto walk-around veldig praktisk! Og som alltid, det er ikke vanskelig å finne referansemateriale på nett.

Vannmerkene er i og for seg bra, men det er massive mengder dekalfilm så du må trimme de ned før du begynner å væte dem. De er også veldig blanke, men er tynne og solide, så ingen krise så lenge du gjør hjemmeleksen først.

Det settete derimot ikke legger til rette for er de sammenleggbare vingene (en uvanlig løsning vanligvis sett på hangarfly).  Disse vingene gjorde at det var lettere å lagre og frakte flyet, for eksempel på jernbane.  Ja det kunne sågar hektes på hengerfestet på en lett lastebil og (forsiktig) trekkes avgårde som en trailer!

Et museumseksemplar.  Byggesettet legger og til rett for at du kan velge å la døra stå på gløtt, som på dette museumseksemplaret.

Byggesettet legger derimot til rette for at du kan velge å la døra stå på gløtt, som på dette museumseksemplaret.

Profilen

Settet har to profiler.  I Hellers utgivelser er det vanligvis en typisk Luftwaffe-stork, gjerne fra Afrikakorpset, og en fransk etterkrigsversjon.  (De har også noen spesial-utgivelser for spesielle markeder, for eksempel en svenske utgave med dekaler for «Svenska Flygvapnets S14».)

Hvorfor akkurat Afrikakorpsets farger er så populære er ikke så vanskelig å skjønne. Mange falt og i allierte hender, og er dermed godt dokumentert.

Hvorfor akkurat Afrikakorpsets farger er så populære er ikke så vanskelig å skjønne. Mange falt og i allierte hender, og er dermed godt dokumentert.

Smêr har diverse utgivelser både med tyske og tsjekkiske utgaver, men også mer aparte objekt som en vietnamesisk profil.

ZTS derimot har tenkt utenfor boksen, og stiller med to ganske ulike profiler. (ZTS beskrivelser)

  • Fi156-A  46⊗1 – Legion «Condor», Spania, 1938
  • Fi156-C2 WL-IWFT – «Septemberkampanjen» (Angrepet på Polen), Polen, 1939

For å ta den siste først. Det er lett å skjønne hvorfor en polsk produsent valgte en profil med polsk tilknytting.  Det litt spesielle er at dette er et fly med «sivil» registrering WL-IWFT.  Det var fordi under angrepet på Polen hadde fly i Luftwaffe som ikke var tiltenkt fronttjeneste,  altså ting som ambulanse- og transportfly, treningsfly og så videre, sivile registreringsnummer.  I januar 1939 hadde man erstattet det vanlige nasjonalprefikset «D»  med «WL»  (Wehrmacht Luftwaffe) for slike fly, for å signalisere at de var eid av luftvåpenet.

Det er dog litt rart at ZTS oppgir modelltypen som C2, en versjon som først kom i produksjon i 1940. Det var nok snarere en C-1 og i såfall må du i strid med hva instruksjonene sier, velge å bygge cockpiten uten bakoverrettet maskingevær.

Når det gjelder Condor-fuglen, så sendte Tyskland minst 5 maskiner til Spania i 1937. Der ble de kodet fra 46⊗1 og oppover.

En kondor-stork!

En kondor-stork!

De spanske nasjonalistene ga nemlig hver flytype et unikt registreringsnummer, der de første tallet angir typen («46» for Fi156), mens det siste er et løpenummer etter leveranse. Kildene er ikke enige om alle var A-1  (eller kanskje sågar noen av de 10 A-0 modellene i forproduksjonen)  men de to første var i hvert fall det.   Uansett er det klart at dette var ubevæpnede maskiner,  og ZTS angir helt riktig at du må bruke cockpittaket uten maskingeværfeste.  Jeg valgte å ikke gjøre større tilføyelser eller ombygginger, selv om det er mulig ikke alle detaljer er 100% korrekt for en A-0/A-1 modell.

Hvilken farge de tyske maskinene hadde i Spania er et evig diskusjonstema. Se nederst på denne siden for eksempel, eller denne forumtråden.

Samme fly,  tre tolkninger.  Ovenfra og ned: Tidlig 80-tall,  slutten av 90-tallet og ca 2005.

Samme fly, tre tolkninger. Ovenfra og ned: Tidlig 80-tall, slutten av 90-tallet og ca 2005.

Jeg valgte å følge forslaget til ZTS:  RLF65 blå underside, og ensfarget RLM71 mørkegrønn overside.  Det er mulig flyene ble levert kun i primer, eller en lysere grånyanse.  Eller det kun er et resultat av spansk sol og pigmenter som fort ble bleket. Men jeg tror mitt fargevalg ikke er håpløst langt unna sannheten!

Resultatet

Fi156A-1

Fi156A-1

Selve byggeprosessen tok lang tid,  men det er min egen feil,  den er ikke spesielt komplisert.  Cockpiten er spartansk, men funksjonell.  Jeg droppet å lage sikkerhetsbelter på denne, siden jeg rett og slett ikke fant noen sikre kilder på hvordan de var montert på disse første variantene.  Uansett er det ikke spesielt synlig, på tross av det store «drivhuset».

Det jeg derimot gjorde var å drille ut eksosrørene, det er en lett sak, som har ganke mye å si for utseende.  Jeg oppdaget også at pitot-røret var kommet bort et eller annet sted.  Men det var lett å lage ett nytt av strukket støpetapp.

Dekalene bød ikke på store problemer, selv og eg måtte finpusse på andreaskorset på haleroret med litt maling der det krummer seg rundt undersiden.  En pussig ting er at den sorte rondellen mangler under vingene,  det er kun hvite kors,  men som dette bildet av ett av søsterflyene viser er det historisk korrekt.

Storch nr 5 fotografert i Spania i 1939.

Storch nr 5 fotografert i Spania i 1939.

Så det var et gøyalt prosjekt, og det litt pussige flyet gjør seg godt sammen med de mer strømlinjeformete jagerflyene på min «tyske» hylle!

Vingene er helt rette og uten dihedral

Vingene er helt rette og uten dihedral

Det skjuler seg ingen motor under motordekselet, men det er heldigvis ikke synlig hvis du plasserer propellen litt taktisk.

Det skjuler seg ingen motor under motordekselet, men det er heldigvis ikke synlig hvis du plasserer propellen litt taktisk.

Dekalene er blanke, men de sank godt ned med litt dekalvæske til hjelp

Dekalene er blanke, men de sank godt ned med litt dekalvæske til hjelp

Flyet er ikke så lite som man kanskje skulle tro, euro for skala som vanlig

Flyet er ikke så lite som man kanskje skulle tro, euro for skala som vanlig

Takk for besøket, velkommen igjen!