Drømmetydning? (3)


Eller historien om hvordan en kvinnelig ex-wrestler forsøkte å verve meg til studentdemokratiet på Ås.

Historien om hvordan en kvinnelig ex-wrestler forsøkte å verve meg til studentdemokratiet på Ås.

Det begynner å bli en stund siden sist jeg hadde en virkelig snål drøm, og husket å notere den ned når jeg våknet. (Rare drømmer har jeg rett som det er, men jeg glemmer som oftest å notere nok stikkord til at jeg kan gjenfortelle dem i ettertid.)

Så ikke natt til åi går.  Selv om jeg dessverre første kastet meg i dusjen, og først etterpå husket å notere ned de viktigste momentene. Derfor er flyten litt uklar og jeg vet heller ikke om jeg husker rekkefølgen i starten helt rett… Men her er et ærlig forsøk:

Jeg var tilsynelatende hjemom en tur,  muligens etter en tur på kontinentet sammen med lillebror. Eller det var nesten som hjemme.  For i motsetning til et soverom i underetasjen skulle jeg nå overnatte i et tårnkammer. Alle veggene i rommet,  fra gulv til tak, var dekket med bokhyller stappet til randen med bøker.

Ikke at en sånn løsning hadde vært meg i mot!

Ikke at en sånn løsning hadde vært meg i mot!

Og sengen?  Det var en kvadratisk, overdådig greie med tykke edderdunsdyner og sengetøy i silke, som stod litt tilfeldig henslengt foran en av bokhyllene.   

Jeg sier tårnkammer, fordi det var et liten avsats i rommet, med et skrivebord under et gotisk vindu høyt på veggen. Selv om jeg aldri tittet ut at vinduet,  var inntrykket at det var høyt oppe (sånne ting du bare *vet* i drømmen), så vi snakker et skikkelig gammeldags slottstårn her.

Sist jeg sjekket har ikke huset der hjemme et slikt tilbygg, men man vet jo aldri

Sist jeg sjekket har ikke huset der hjemme et slikt tilbygg, men man vet jo aldri

Men jeg var ikke hjemme for å sitte på rommet.  Nede i stuen var nemlig familiens hund (for selvsagt hadde vi hund igjen)  En tjukk, blid og litt sedat gul labrador. 

Men hva han het husker jeg ikke

Men hva han het husker jeg ikke

Men det var ikke på langt nær der rareste.  Pappa(?) hadde nemlig fått besøk av en gammel studiekamerat. (Eller var han en leieboer eller pensjonatgjest i dette forunderlig nye huset, jeg vet ikke.) 

Denne husgjesten var ikledd pyjamas og Hugh Hefner-morgenkåpe, og skokket rundt i huset på en tredemølle(!!).  Og nei, jeg aner ikke hvordan det var ment å fungerte,  selv i drømmen ble jeg en smule overrasket at han ikke brukte en vanlig gåstol. Hele tiden mens den lille dachshunden hans sprang rundt i hælene på ham.  Det gjorde ikke noe, sa mamma, siden begge hundene var like dumme.

Herpaderpaderp!

Herpaderpaderp!

Vår besøkende samlet på gamle LP-plater fra 60 og 70-tallet,  som han oppbevarte i en stor pappeske. Jeg var litt bekymret fordi han hadde glemt den igjen på et gammelt hagebord i plast ute i hagen. Det kunne jo begynne å regne, overskyet som det var. Dessuten blåste det så mye at jeg var redd de kunne havne inne i hekken som var midt i hagen.

Litt etterpå viste det seg at husgjesten også hadde med seg sin unge kone: Kaitlyn  (eller Celeste Bonin som hun egentlig heter).

Hei på deg!

Hei på deg!

Det rare var at det visste seg at hun var kav norsk! Hun flørtet akkurat passe mye, og lot det skinne gjennom at de hadde giftet seg kun fordi den gamle platesamleren ville ha noen som kunne passe hunden hans når han gikk bort.  Kaitlyn fortalte at de bodde i Oslo, og hun studerte på Universitetet på Ås.  Og nå var hun blitt studentpolitiker!

For det var nemlig saken. Hun hadde funnet ut at jeg hadde en fortid i studentdemokratiet i Trondheim.  Så nå ville hun at jeg skulle melde meg frivillig til å sitte i «Rådet» på UMB, (hva nå det var, et styre av noe slag tydeligvis).  Det skulle ikke være noe problem at jeg tilsynelatende fortsatt bodde i Trondheim (eller et stykke unna i alle fall),  for det var ikke så ofte møter, og da kunne jeg jo bare fly inn til Rygge! «Rådet» ville dekke billettene.

Men var jeg egentlig valgbar? For å finne ut av det måtte vi lese i en eldgammel håndskrevet bok fulle av avisutklipp og fotokopier av gamle regelverk og vedtak!  Heldigvis hadde hun alt funnet den frem oppe i biblioteket mitt, så vi avbrøt flørtingen for å lese oss opp på vedtektene.

Hver gang du brenner en bok dør en bibliotekar

Hver gang du brenner en bok dør en bibliotekar

Hvilken balade! Det viste seg at i det kapittelet der det stod om valgbarhet hadde en illgjerningsmann skåret eller klippet ut deler av det relevante avsnittet!  Vi så forundret på hverandre…

…og da våknet jeg, og oppdaget at det bare hadde vært en drøm.  Jeg får med andre ord aldri vite om jeg var valgbar,  hva «Rådet» egentlig var for noe,  hva Kaitlyn studerte,  om det kom regn og ødela platesamlingen til den gamle raringen,  eller hvor myk senga i tårnkammeret egentlig var (og om det var plass til to der.)

Vekkerklokker altså!