Omsider så praktisk


 «Hvis ikke Gud ville at vi skulle spise dyr hadde han ikke laget dem av mat» heter det i en gammel vits.  Og jeg innrømmer det, jeg liker kjøtt. Samtidig tilsier ikke budsjettet daglige saftige biffer heller.  Dessuten må maten gå raskt å lage.  Jeg kommer vanligvis hjem fra jobb en gang mellom 22 og 23 på kvelden, og da er tidkrevende matlaging ganske uaktuelt.  Det sparer jeg til fridager. Men ikke tro at det betyr at det blir masse helfabrikata.  Ferdigpizzaer, fjordland og lignende «mat» styrer jeg konsekvent unna, jeg liker å vite hva jeg putter i meg, og ferdigmat er hverken særlig godt, særlig sunt eller særlig billig.

Et Kinder egg fra helvete med andre ord!

Et Kinder egg fra helvete med andre ord! (Wikipedia)

Så løsningen blir derfor opptil flere ganger i uka å lage et eller annet med utgangspunkt i kjøttdeig. Problemet er at selv om jeg er glad i mat så blir 400 gram litt i overkant! Løsningen er gjerne å putte resten i en tupperware-boks. Men saken er at jeg liker å improvisere etter dagshumøret,  så å «måtte» skulle lage en gitt rett neste dag eller i overimorgen  appellere ikke.  Selvsagt kan man fryse ned resten, men da ender du fort med en fryseboks med mer eller mindre vellagrede ingredienser. Og i en liten leilighet holder jeg med ikke med en stor dypfryser heller, for den del.

Når vi å vet at nærmere 40 % av husholdningene i Norge er enehusholdninger er det nesten rart ikke bransjen har tenkt seg litt om. (Tallet er fra en SSB-undersøkelse i 2001, men jeg tviler sterkt på at andelen har sunket siden den gang.)

Så det var en hyggelig overraskelse å se at den lokale Remaen har tatt inn Gildes standardkjøttdeig i 220g pakker.

Voila

Voila

Særlig siden det var en introduksjonspris(?) på 15,- pakka. Joda,  det er typen med salt og vann, men den egner seg til mye. Du tar bare høyde for at du ikke trenger salte selv, og reduserer eventuell væskemengde fra andre ingredienser.

Hva ble så gårsdagens middag?  Vel, etter å ha stekt opp kjøttet i olivenolje sammen med en grovkuttet kepaløk, dumpet jeg oppi en boks med nyrebønner (kidneybeans eller salatbønner om du vil) og en boks hvite bønner i tomatsaus (baked beans, «tomatbønner»). Bare husk å skylle nyrebønnene først. Smak til med chilipulver og nykvernet pepper. (Mmm , pepper!)

Putre, putre

Putre, putre

Bønner er en eldgammel kulturvekst, og som alle belgfrukter inneholder de mye proteiner og kostfiber. De har og et bra innhold av folinsyre, kalium, jern og magnesium.

Så var det bare å smelle noen halvstekte rundstykker i ovnen mens resten av maten putret seg sammen,  og vips, mye bedre og billigere enn en ferdigpizza (kostpris var snaue 40,- alt inkludert).  Ikke tok det stort lenger tid heller.

Smakte fortreffelig!

Smakte fortreffelig!

Jeg krysser fingrene for at det blir en ny trend med flere råvarer i «enkeltmannspakker».  Det har så smått begynt å komme på fiskesiden og. (Huzzah!) Det viktigste momentet for om det slår an, er likevel at kiloprisen ikke skyter i været. Da får de heller velge litt billigere innpakninger, for jeg regner med den prosessen er helautomatisert så snittprisen for «arbeidet» bør ikke være særlig stor!

(Dette var kanskje ikke verdens mest spennende oppdatering, men jeg har så lenge vært oppgitt over norske matbutikker og -produsenter, at det skal ikke så mye til for å overraske positivt!)