H#1:AD 182 – «That wasn’t so bad, now was it?»


Royal Rumble 2015

Royal Rumble 2015

Brettspilling tok litt lenger tid enn planlagt i dag,  men det er jo Superbowl i natt. Som vanlig tar det noen timer, så da fant jeg ut at jeg like godt kunne gjøre som jeg truet med på fredag og skrive noen ord om årets Rumble. Som sagt synes jeg årets Royal Rumble fikk mer tyn enn fortjent. Noe av grunnen er kanskje at jeg tar hensyn til det som skjedde på «snøstorms-RAW».  Likevel, det var alt i alt mye å nikke anerkjennende til, og ikke så mange feilskjær.

Siden det tross alt er en uke siden showet gikk blir det ikke veldig utfyllende. Tanken er heller å oppsummere noen tanker om hver av kampene. Alle gifene er forresten hentet fra wrestlingwithtext til en avveksling. 

Uppercats

Cesaro topper jevnlig listen over «de som WWE ikke utnytter potensialet på»  og alle som ser eller leser om NXT vet at jeg har et svakt punkt for Tyson Kitten.  Det er selvsagt ikke like stas å ha matchen sin på preshowet, men de fikk greit med tid, og begge fikk og en gjesteopptreden i selve Rumble-kampen.

Pilen peker derimot nedover for A New Day.  De er snart like utjobbet som 3 Man Band var.

Respekter de eldre!

Ascension har fått et halvhjertet opplegg etter at det rykket opp til RAW.  Først hadde de en serie forglemmelige kamper mot «lokale talent»  før de ble tyggelekende til gammelmannsbrigaden.  Derfor var det uhyre viktig at det gjorde en god figur mot New Age Outlaws.  Selv om Road Dogg og Billy Butt-man er godt over middagshøyden, men de regnes fortsatt som EN SERIØS UTFORDRING i WWE-verden.  Det er tross alt under ett år siden de var tag-team mestre, og alderen tatt i betraktning er de fult kapable.  For å si det sånn,  å slå NAO er en større fjær i hatten enn å mose Los Matadores eller SlaterGator.

The Rise and Fall of Mizzy Stardown

The Miz og Daniel Mizdown fortsetter å tease en full skjæring mellom de to.  Faren er at ingen av dem er på langt nær interessante nok til å klare seg uten den andre.  Så om de bryter opp må det være for en feide, og det er begrenset hvor mye man kan melke den.  Usoene er like fortsatt like spennede som papp og gråpapir, og er i praksis nå kun brukt som et vandrende stativ så ikke tag-team beltene skal ligge å slenge på gulvet.

Jimmy(?) burde kanskje varslet Miz om at han skulle slå salto i stedet for å stupe rett frem som han pleier.

Jimmy(?) burde kanskje varslet Miz om at han skulle slå salto i stedet for å stupe rett frem som han pleier.

«Oh Nikki you’re so fine, you’re so fine you blow my mind. Hey Nikki»

Så Bellaene møter Natalya og Paige i det som er kveldens tredje tag-team match (fjerde hvis du teller med preshowet).  Var det Teddy Long som hadde sneket seg inn på bookingmøtene for dette showet`?

Uansett var det en helt grei kamp.  Nikki Bella har lagt seg til et realt svingslag og det var bare Nattie som fikk juling.

Game

Game

Set

Set

Match!

Match!

Paige slapp dermed unna med et relativt uskadet rykte.  Viktig når det er hun som skal utfordre Nikki for beltet på Fastlane. 

Aftenes høydepunkt

Jeg er konservativ og glad i tradisjoner,  men når WWE insisterte på å presse frem Roman Reigns som vinner av Rumble-kampen burde de nesten vurdert å plasser Triple Threath-mtatchen sist på cardet.  For å sitere publikum: «Holy Shit!».

John Cena går jo alltid ut i 110.  Seth Rollins hentet frem tjuvstreker og angrepsmetoder som har ligget nederst på kistebunnen fra dengang har het Tyler Black og herjet i ROH. Bare så synd for dem at Brock Lesnar er og forblir Brock Lesnar.

Han ble truffet av alt de hadde i arsenalet,han antok en lysepurpur farge, svettet som en finne i Sauna-VM og ble klinket gjennom de spanske kommentatorbordet av Rollins i kamikaze-modus.

Banzai!!!

Banzai!!!

Rollins treffer Cena med en fordømt Phoenix Splash (corkscrew 450° splash) og tror seieren er sikret, men Surprise!! Brock Lesnar sørger for at antall german suplex blir tosifra i denne kampen og lar seg knapt affiser av to solide treff i planeten fra Rollins mye mishandlede MitB-koffert.  F5 og «dibbity, dibbity, dibbitydib, that’s all folks!»  Er det hyklersk å klage på at John Cena er Supermann, når Lesnar er en miks av Terminator og Odin, allfader?  Forskjellen ligger i at Cena dukker opp ukentlig, kler seg som en drittunge, aldri klarer å selge seriøsitet, og helbreder opp til 100 % med en gang han vinner.  Lesnar ser ut som han har vært i krigen,  og peser som en gravid hvalross som har besteget Mount Olympus.  Han er kanskje uslåelig, men han er ikke usårbar.

Rumble silent, rumble deep

Var den en dårlig rumblekamp? Nei.  Var det en bra rumblekamp? Nei.  Var det en rumblekamp?  Joda.

Det var en grei miks av maineventere, midcardere, listefyll, overraskelser og noen gamle helter.

Apropos gamle helter: Yoga er ikke å kimse av! "Diamond cutter outta nowhere!"

Apropos gamle helter: Yoga er ikke å kimse av! «Diamond cutter outta nowhere!»

WWE fikk fortalt den historien som har ligget i kortene det siste halvåret og jeg tror det var veldig fornuftig å holde Daniel Bryan unna avslutningen. Det hadde ikke gjort publikum blidere stem om han røk ut med seieren i sikte. En Bryan som kommer inn med overtenning og innbytterpuls etter 9 måneder på sidelinja,  deler ut juling men blir overmodig og elimineres, er et greit grunnlag for en begivenhetsrik vårsesong. At han balanserte hårfint på grensen til å heele på liveintervjuet på snøstorm-RAW gjør det ikke mindre interessant.  Både Rusev og Bray Wyatt virket farligere enn på lenge.  Og det var ringerevene Kane og Big Show som fikk ansvar for å takle X-pac heat på slutten av kampen.

For første gang gjorde WWE et poeng av Roman Reigns familiebånd. Å portrettere ham som «det nyeste skuddet på stammen»,  en relativ rookie som så gjerne vil gi sine forgjengeres fotspor, tror jeg er den beste (kanskje eneste) måten å redde ham som face.

"Jeg vant onkel! Så du det?!" "Jepp, og de.... elsker deg...ehm"

«Jeg vant onkel! Så du det?!»
«Javisst, og hør som de…. elsker deg…ehm»

Det var dessuten fortjent at Kane fikk tilbake en Royal Rumble-rekord etter at Reigns passerte hans legendariske 11 elimineringer i en match, i fjor.  Med fire elimineringer denne gangen er han nå oppe i 42(!) og passerte dermed HBKs gamle rekord på 39 med god margin.  Daniel Bryan begravet gamle demoner, bokstavelig talt, ved å vinne en kiste-kamp mot ham på torsdagens Smackdown, men jeg krysser fingrene for at han dukker opp for en siste runde i ringen i løpet av 2015,  fortrinnsvis med maske og i full horrorshowmodus.