Ferdigbygget – MiG killer! (HobbyCraft Hawker Seafury 1:48)


WJ232

WJ232

Høsten har ikke akkurat gitt rom til mange timer ved arbeidsbordet.  En litt temperamentsfull sprøytepistol har også medvirket til at Ting Tar Tid™ noen ganger.  Men snart 5 måneder siden jeg så smått begynte har jeg endelig kommet i mål med dette prosjektet.  Siden jeg ikke har et operativt kamera for tiden (bra det snart er jul) så håper jeg du unnskylder mobilbildene,  de gir vel et lite inntrykk av resultatet i alle fall.

La oss starter med:

Flyet

Hawker Sea Fury var et britisk jagerfly designet og produsert av Hawker. Det var den siste propelldrevet jagerflyet til  å tjenestegjøre med Royal Navy, og også en av de raskeste serieproduserte stempeldrevne enmotors fly noensinne er bygget. Utviklet under andre verdenskrig, men først satt i tjeneste i 1947. Sea Fury viste seg å være et populært fly, og ble brukt av en lang rekke nasjoner. Selv om det ikke rakk å herje med japanerene i stillehavet på slutten av andre verdenskrig så det kamp både under Koreakrigen på begynnelsen av 1950-tallet, og i 1961  under «Bay of Pigs» hendelsen på Cuba.

Et sjelden fargebilde av en Sea Fury i operativ tjeneste på slutten av 50-tallet.

Et sjelden fargebilde av en Sea Fury i operativ tjeneste på slutten Koreakrigen

Utviklingen av flyet begynte i 1943, som respons på en anbudskonkurranse fra RAF. Flyet var dermed opprinnelig kalt Fury.  Freden kom, og RAF droppet sin bestilling,  Royal Navy hadde derimot fortsatt behov for en førsterekkejager, så arbeidet med en maritim versjon, Sea Fury, ble fortsatt.

Flyet har mange likheter med Hawker sin foregående jagermodell, Tempest , men Sea Fury’en var ett betydelig lettere fly. Både vingene og flykroppen stammer fra Tempest, men ble betydelig endret og redesignet, basert på erfaringer med Tempest. Sea Furyen ble utstyrt med den kraftige Bristol Centaurus motoren som leverte 2480 hestekrefter ved havnivå. Bevæpningen var fire Hispano V 20mm maskinkanoner i vingene. Sea Fury’en var opprinnelig utviklet som et rent  jagerfly, men den definitive modellen, Sea Fury FB 11, var en jagerbomber, da flyet var blitt funnet velegnet for bombeoppdrag også.

Selv malt som en Royal Australian Navy Sea Fury FB11 den franske registrert F-AZXL er acutally en tidligere ikke-marine irakiske Fury bygget i 1948

Selv om det er malt som en Royal Australian Navy Sea Fury FB11 er dette franskregistrert flyet faktisk en tidligere irakiske «land» Fury I bygget i 1948 (wikipedia)

De siste Sea Furyene ble tatt ut av operativ tjeneste i 1968, når Burma pensjonerte sine. I dag finnes det en rekke restaurerte eksemplar i flygbar tilstand.

Mig Killer

Flyets første smak på kamp kom høsten 1950 da 807. skvadron, som opererer fra HMS Theseus, sluttet  seg til Task Force 95, den koreanske blokadestyrken. De operere sammen med Firefly FR.IV og V angrepsfly, FAA Sea Furies fløy fra hangarskipene HMS Triumph, HMS Theseus, HMS Glory og HMS Ocean, i tillegg il fly fra RAN fra HMAS Sydney og deltok frem slutten av Koreakrigen i juli 1953. I typiske operasjoner,  var hangarskipet «on line» i 11 dager – fire dager med operasjoner etterfulgt av tre dager med pause etterfulgt av en avsluttende fire dagene av operasjoner. Minst to oppdrag ble fløyet av hver operative fly ombord hver dfag. Dette var oppdrag til støtte for bakkestyrker, eller mot jernbane og veitransport å kvele  forsyninger til de kinesiske og nordkoreanske styrken

HMS Ocean ble operatuv i mai 1952. Ombord var 802. skvadronen utstyrt med Sea Furies. I juli og august, begynte fienden i stadig større grad å forsøke å avskjære FNstyrkens tokt over Nord Korea. Den 2. august 1952, angriper åtte MiG-15 jagere en blandet angrepsstyrke av Sea Furies og Fireflies. Kampen ar skarp, med en Firefly ødelagt av en MiGs maskinkanonene, men Sea Fury’er fra HMS Ocean klarte å treffe to av fiendens jetfly, hvorav ett krasjet. Løytnant Peter «Hoagy» Carmichael, blå seksjonsleder, ble kreditert nedskytningen.

Sea Fury, MiG Encounter by Robert Taylor Date painted: 1981 Oil on canvas, 71 x 106.8 cm Collection: Fleet Air Arm Museum

Sea Fury, MiG Encounter av Robert Taylor (1981)
Olje på lerrett, 71 x 106.8 cm I dag i samlingen til Fleet Air Arm Museum

 Dette er den eneste bekreftede nedskytingen av en jetjager utført i et stempeldrevet fly i Koreakrigen. Dagen etter kommer åtte nye MiGer etter Sea Furies fra 802. skvadron, som reddet seg ved å bruke tette manøvre og utnytter skydekke. En MiG ble hevdet skadet i denne kontakten.

Etter slutten på Koreakrigen ble Sea Fury raskt erstattet av sin etterfølger, Hawker Sea Hawk, og Sea Furyen ble overført til RNVR  (Royal Navy Voulentary Reserve) og dets «weekend warrior» skvadroner.

Modellen

HobbyCraft er et canadisk selskap, som i stor grad fokuserer på modeller med en eller annen tilknytting til Canada.  Dette er modell HC1583, og ble utgitt på slutten av 80-tallet.  Jeg tror jeg kjøpte den en eller annen gang på begynnelsen av 90-tallet, så her snakker vi vellagret vare!  Det er, alderen tatt i betraktning slett ikke verst!  Detaljenivået er sammenliknbart med det du i dag finner på en nytt 1:72 byggesett. Og ja, det er forsenkede panellinjer!

Blå snute er penere enn grå!

Blå snute er penere enn grå!

Særlig cockpiten er litt spartansk, men den er jo i stor grad sortmalt, så du trenger ikke gjøre så mye ekstra innsats. Jeg nøyde meg med litt omhyggelig drybrushing av dashbordet, og laget setebelter av  maskeringstape og kobbertråd.

Settet er gitt ut flere ganger med ulike dekaler, men i dette, opprinnelige settet var det to profiler.

Det ene var nr 110 (TG119 fra Royal Canadian Navy ca 1955, i Dark Sea Grey over Medium Sea Grey. Det andre alternativet er 114/O (WJ232), Lt. Carmichales  «MiG-killer» fra 802. skvadron, i FAAs Dark Sea Grey over Sky.

Jeg valgte selvsagt Carmichaels berømte fly.  Utfordringen her er at flyet hadde hastig påmalte «invasjonsstriper» a’la de brukt ved landgangen i Normandie 8 år tidligere.  Jeg løste det ved å lakkere flyet ferdig med airbrush og så maskere og male stripene med pensel.  Da så de tilstrekkelig «sjuskete» ut, de ble tross alt malt på som en midlertidig gjenkjenning ombord på hangaskipet i rom sjø.

Invasjonsstriper

Invasjonsstriper

Fargene på de canadiske Sea Fury’ene er et kapittel for seg, men det var noen valg å gjøre når det kom til FAA-flyet også. Det ene er diskusjonen om invasjonsstripene var malt over kjenningskoden å undersiden av vingen.  Her gjorde dekalarket avgjørelsen lett, siden det kun inneholdt dekaler for den delen av koden som ikke ville være dekket av stripene.

Det andre spørsmålet var fargen på spinneren.  Noen kilder siden den var Ocean Sea Grey,  mens andre sier den var i en blåfarge.  Det er lett å se av sort-hvitt bilder at spinnerene var i ulike farger i samme skvadron, så det er ikke vanskelig å tenke seg at lederen av blå seksjon hadde en blå spinner.  Jeg synes det så bra ut, så jeg gikk for en dypblå spinner.  Her må jeg skyte inn at ett element ved byggesettet jeg kunne unnvært var at propellbladene er støpt enkeltvis.  Det var en utfordring å gi alle samme vinkel, og jeg er ikke 100 % overbevist om at jeg klarte det,  men det ser skapelig da skapelig ut.

Jeg burde antagelig også brukt litt mer tid med putty og slipepapir,  men det er mest på undersiden, så det er litt skjult heldigvis. Alt i alt må jeg si at svakhetene med byggesettet i stort grad er selvforskyldte.  Det er første gang på 20 år jeg bygger et fly i denne skalaen, så jeg må regne det litt som en arbeidserfaring!

Uvant størrelse!

Uvant størrelse!

I samme slengen skal jeg berømme HobbyCraft for dekalene. Selv om de må ha vært over 25 år gamle oppførte de seg riktig så bra.  Det eneste problemet var at hvitfargen i rondellene ikke var helt opak, så over stripene på vingene måtte jeg retusjere litt. I tråd med datidens standard er det kun de store kjennemerkene med, så ikke noe A4-ark med alskens advarsler og notiser å bekymre seg om.  (Jeg tror egentlig disse flyene var relativt «rene» sånn sett i virkeligheten også.)

Det tok sin tid, men endelig kan dette prosjektet flytte inn i glasskapet, der det nå står sammen med et utvalg panserkjøretøy i samme skala. Det viser virkelig hvor stort et slikt jagerfly er i virkeligheten!

For moro skyld laget jeg også et "autentisk" sort-hvitt bilde

For moro skyld laget jeg også et «autentisk» sort-hvitt bilde

Jeg har to andre 1:48 fly i «stashet», men jeg tror neste prosjekt blir i min vanlige skala, 1:72.  Det er gjerne litt mer tilgivelig skala når det gjelder detaljer!