Gleden ved «Bingewatching»


Plot Twist: Orientekspressen er et romskip! (BBC)

Plot Twist: Orientekspressen er et romskip! (BBC)

«Bingewatching»  er et begrep som dukket opp i norsk språk omtrent samtidig med at Netflix etablerte seg.  Det finnes ikke noen godt norsk oversettelse. «Bingedrinking»  oversettes jo oftest med «periodedranker»  så det hjelper oss ikke. Kanskje «overflodstitting» kunne fungert?

Uansett,  du kjenner sikkert fenomenet.  «Bare –en– episode til, kan vi legge oss!»  Yeah right!

Vel i går rundet jeg av søndagen med å se innspurten av årets sesong Doctor Who.  Jeg har elsket den serien siden Tom Baker agerte den 4. reinkarnasjonen, og spesialeffektene bestod av kinaputter, bobleplast og latexmaling. I all sin tøysete prakt er det sci-fi og eventyr i skjønn forening.  Etter 50-års jubileet i fjor  ble den med rette omtalt som verdens skumleste barne-TV.

Hva skal man si om innspurten på sesong 8 etter gjenopptagelsen?  En god blanding av sterke og svake episoder.  Jeg må si jeg blir mer og mer glad i Peter Capaldis syrlige og arrogante doktor.  Matt Smith var søt og morsom, og vimsete og rar, men han var samtidig litt manisk overfladisk i all sin entusiasme.  Capaldis 12. inkarnasjon ligger mye nærmere de første doktorene.  Der det ikke er tvil om at han både er utenomjordisk, smålig, mystisk og ikke minst en du absolutt -ikke- ønsker å ha som motstander.

Jeg kommer til å savne Clara,  «The Impossible Girl».  Mr Pink derimot?  Nja,  han var ingen Rory, for å si det slik,  knapt en Mickey! Avslutningen på finalen,  stingeren,  den åpner heldigvis muligheten for at det ikke er siste gang vi har sett  miss Oswald. Jeg mener når selveste Julenissen protestere på at historien skal ende slik?

Det er dessuten alt for mange «feil» i årets sesong.  det er litt for mange diskrepanser som ennå ikke er forklart etter sesongfinalen, så kan hende Moffat har et ess i erme for neste sesong.

Uansett,  «bingewatching» er undervurdert!