Spillsøndag: Twilight Struggle


Unnskyld poteten, mobilbilde!

Unnskyld poteten, mobilbilde!

«Now the trumpet summons us again, not as a call to bear arms, though arms we need; not as a call to battle, though embattled we are – but a call to bear the burden of a long twilight struggle…»
–  John F. Kennedy

Twilight Struggle er kanskje ett av mine favorittspill.  Særlig blant 2-spiller spill. Det er nok wargame og tematisk til å fenge meg,  me ikke så tungt at det skremmer bort motstandere. Denne kappestriden mellom Sovjet og USA, der hele kloden er spillebrettet, og det er dusinvis av faktorer å vurderer og balansere, er rett og slett glimrende.

Jeg er ikke helt alene i den vurderingen.  I skrivende stund er Twilight Struggle, første gang utgitt i 2005, det høyest rankede spillet av alle 73200 spillene i databasen til BoardgameGeek, med en rating på 8,33 av 10 med over 17000 stemmer.

TS er et klassisk kortdrevet strategispill, der spillerene ikler seg rollene som de to supermaktene, og forsøker å fremelske sn maktbase i de ulike verdensdelene, over 10 runder.  Hver runde består av et visst antall trekk,  (6 i begynnelsen, 7 frem «Mid-War» og ut spillet)  og de kan velge alt fra å øke egen innflytelse,  svekke motparten, eller regelrette statskupp. Men når DEFCON-nivået synker rykker atomkrigen nærmere så man kan ikke være alt for aggressiv heller.

Oops!

Oops!

Jeg og Lars (som ikke hadde spilt før)  spilte 1,5 slag i dag..  Det første vant Sovjet(Lars) klart, da han nådde et forsprang på 20 på siste spilte kort i runde 2.  Jeg skylder på at han fikk ikke mindre enn 3 score-kort, mens jeg ikke fikk et eneste,  samt en fryktelig feilberegning i Asia.  (Kupp i Egypt?  Hva tenkte jeg på når Thailand lå så lagelig til for å oppleve kapitalismens gleder?)

Siden det gikk fort,  tok vi et slag til, der vi byttet supermakter.  Det ble langt jevnere.  Vi avtale på forhånd at vi rundet av etter runde 5, og resultatet da ble en knepen sovjetisk seier, med kun ett poeng,  takke være at USA valgte å benytte seg av Kina-kortet. (Det skifter side ved bruk, og den som har det på hånda får ett poeng ved spillslutt.

Sovjet hadde på det tidspunktet full kontroll i Midt-Østen og Mellom-Amerika, USA hadde kontroll i Afrika og en styrkefordel i Asia, mens  det i Europa var dødt løp, og Sør Amerika var mer eller mindre oversett av oss begge.  (USA kontrollerte Venezuela,  Sovjet  kontrollerte Chile takket være Allende,  og hadde ellers litt innflytelse i Bolivia. )  Jeg tror en viktig vendepunkt for meg var når jeg klarte å trekke meg ut av bjørnefella i Afghanistan på første forsøk.  På den andre siden,  mitt forsøk på å blokkere Vest-Berlin hjalp faktisk de skitne amerikanerne med å utsette avkoloniseringen av Afrika… Og jeg trodde det var trygt å sette i gang Cuba-krisen når den eneste måten USA kunne stoppe den var å overgi kontrollen av Vest-Tyskland (siden Tyrkia ikke hadde nok innflytelse), dengang ei! (På den andre siden, veide det opp for en polsk pave, som krevde mye innsats for å sikre Polens fortsatte lojalitet!)

Twilight Struggle

Twilight Struggle, 2. utgave fra 2006.
Min utgave er deluxe-versjonen fra 2012

En fin mekanisme er at du kan dumpe kort med eventer som gavner motstanderen i ditt eget romkappløp. Det er en viss kortresirkulering, men det er likevel veldig greit for USA å kunne sende f.eks. utkastene til Warzawa-pakten ut i kretsløp og håpe de ikke dukker opp igjen med det første.

Det er ganske god balanse mellom supermaktene, men det er ganske klart at USA må henge med i svingene, siden Sovjet har et overtak i «Early War», altså de tre første rundene.  Det snur seg etterhvert, og et forsprang kan fort bli spist opp.  Det er også en klar fordel å kjenne sin historie,  og så klart, jo mer du har spilt, jo bedre kjenner du til hvilke overraskelser som lurer i kortbunken!

I runde 4 hadde jeg en mulighet til å forsøke å ta seieren ved å nå 20 poengs forsprang.  Jeg trengte 5 poeng, og jeg kunne skaffet med 3 ved å iverksette en stopp i prøvesprengninger,  for så arrangere OL.  Dessverre startet USA et kupp i Iran, og reduserte DEFCON, så jeg kunne ikke iverksette min diabolske plan…

1-1 og «uavgjort», så jeg håper vi får sjansen til å ta et nytt slag (eller to) snart!