Drømmetydning? (2)


Jeg har skrevet før om mine eventyr i drømmeland. Men i natt hadde jeg en ny eskapade som var så snål at den fortjener å skrives ned.

Settingen er et sted i Øst-Europa.  Mest sannsynlig den tidligere tyske delen av Polen.  Jeg var i en stor borg/festning/herskapshus som lå over restene av en liten jødisk by.

Noe sånn som dette... Slottet Książ (eller Schloss Fürstenstein på tysk)

Noe sånn som dette…
Slottet Książ (eller Schloss Fürstenstein på tysk) i Wałbrzych i nedre Silesia

Men samtidig var det bølgende gressbakkene omkring denne bygningen.  (Tenk området rundt NRKpå Blindern eller Frognerparken.) Denne bygningen var et museum, men ikke et hvilken som helst museum.  Ikke bare var det en avlegger av British Museum i første etasje, men det var også et museum for moderne møbeldesign (mye IKEA), samt et kunstgalleri til minne om jødisk kultur opprettet av Mel Brooks,i underetasjen.  Det var altså en aura av minnet om jødeforfølgelsen over det hele.  Jeg var her sammen med lillebror, men om vi hadde reist sammen, eller tilfeldigvis møtte hverandre her kom ikke klart frem.

Uansett hadde vi forlatt hotellrommene(?) i dette museet ganske tidlig på morgene og vært nede i restene av den lille byen og kjøpt frokost.  Brodern hadde kjøpt en enorm svart panini med røkelaks (minst en halv meter lang).  Denne inntok han i den delen av museet som var viet moderne møbeldesign, og som ikke var åpnet ennå så tidlig.  Dette fordi i British Museum-delen var det fullt av fete amerikanere i fargesprakende shortser og små japanere med et nasjonalbudsjett i fotoutstyr.  Mye bedre plass i vår del, der han tok seg til rette på noen av utstillingsgjenstandene. «Det gjør ikke noe, siden de rydder før de skal åpne likevel.» sa han.

"Breakfast of Champions"?

«Breakfast of Champions»?

Men så delte våre veier seg,  og jeg gikk til kunstmuseum-delen.  Der ble jeg nesten påkjørt av en liten pick-up som kom kjørende i korridoren og sveipte unna meg før den kræsjet inn i søppelkassene som stod der.

Det var en sånn varebil han kjørte som et svin.

Det var en slik varebil: En sliten Citroen HY.

Det var Michael Madsen som kom for å levere en skulptur (som så ut som noe stålskrammel) han skulle låne ut til Mel Brooks’ museum.  Jeg husker jeg tenkte det var litt søtt at han drev sitt eget transportfirma, navnet hans var til og med malt på det værbitte lasteplanet.

Working class hero?

Working class hero?

Plutselig var vi sammen med Viggo Mortensen (som så ganske ubarbert og sliten ut) og Lily Allen  som var ikledd en tettsittende sølvfarget lycra-body.  Madsen var litt sur fordi jeg dultet borti ham så Lily Allen som nå satt på skuldrene hans nesten falt av.  Hun var nemlig  ganske full (eller høy).

nip slip'enes ukronede dronning

Nip slip‘enes ukronede dronning

Viggo Mortensen og jeg havnet i en lang samtale om signifikansen av mitt første IRC-handle («Warpdogg» om du lurer)  Så bestemte han at vi trengte en røykepause. Han var veldig oppsatt av at jeg måtte prøves hans hjemmelagede sigaretter.  (Som helt sikkert hadde noen ekstra ingredienser.)

Ville du tatt i mot en rullings av denne mannen?

Ville du tatt i mot en rullings av denne mannen?

Men før jeg fikk erfart hvilke egenskaper jazztobaken han hadde, ringte vekkerklokken, så jeg fikk aldri vite hvorfor det var så viktig hva jeg het på internett i 1996…

Så er spørsmålet: Er det noen drømmetydere der ute som føler seg kallet til analysere det her??