Ferdigbygget: ICM Type XXIII U-boat U-2322 (1:144)


U-2322

U-2322

Noen ganger er man på hjemmebane og bortebane på en og samme tid.  Dette prosjektet er ett sånn.  For det er veldig lenge siden jeg bygget en maritim modell, samtidig som den er i en av favoritt skalaene mine, 1:144.  ICM er en produsent jeg har hatt gode erfaringer med før, og jammen har ikke U-2322 en tilknytting til hjemtraktene mine og!

Type XXIII

De tyske Type XXIII ubåtene var de første «elektrobåtene»  som ble satt i aktiv tjeneste.  De skilte seg fra tidligere typer ved at de var de første «ekte» undervannsbåtene konstruert for å operere helt neddykket. (Snarere enn som fartøyer som kunne dukke under som et midlertidig virkemiddel for å unngå å bli oppdaget eller for å starte et angrep.)

De var små kystubåter designet for å operere i det grunne vannet i Nordsjøen, Svartehavet og Middelhavet, der de større Type XXI Elektrobåtene ikke kunne operere like trygt. De var så små at de bare var utstyrt med to torpedoer, som måtte bli lastet inn fra utsiden. (Ved  fylle ballasttankene akter og tømme tankene foran ble torpedotubene liggende over vannflaten der torpedene kunne lastes inn.) Som med deres langt større brødre,  Type XXI – var de i stand til å forbli neddykket nesten hele tiden, og var raskere enn alle tidligere design over hele verden på grunn av den forbedrede strømlinjeformen, batterier med større kapasitet og snorkel, som tillot dieselmotorer å lade batteriene mens de var neddykket. Type XXI og XXIII U-båter revolusjonerte ubåtdesign, og ble en viktig inspirasjon for mange etterkrigsmodeller.

"dive, dive"

«dive, dive»

Total ble det bygget 61 Type XXIII ubåter, og arbeidet med designet begynte i 1942.  Men siden de var et teknologiske kvantesprang var det først i januat 1945 de kunne settes i aktiv tjeneste, og kun 6 var på oppdrag før freden kom.  Ingen av de 6 ble senket, men 7 andre gikk tapt i ulykker eller angrep før de ble erklært operative (alt fra miner, bombeangrep til treningsuhell og kollisjoner.)  Når freden kom valgte 31 besetninger å senke sin egen ubåt heller enn å overgi dem.  De som ble overgitt ble stort sett ødelagt av britiske styrker høsten 1945 i Operasjon Deadlight. Kun tre ubåter ble spart. U-2326, U-2353 og U-4706 ble tatt av britene og tildelt midlertidige britiske identifikasjonsnummer. U-2326 ble overdratt til frankrike, der den sank ved kaien i Toulouse i 1946.  U-2353  ble overført til den sovjetiske marinen i tråd med Potsdam-avtalen, den den tjenestegjorde frem til 1950 som N-31 (en kilde sier «M-31» en annen «M-51»), og så ble brukt som treningsobjekt noen år.  U-4706 ble i oktober 1948 ble overdratt til den Norske marine der den tjenestegjorde noen år som KNM Knerten.

Russerne var så fornøyd med typen at de visstnok hevet en sunket Type XXIII noen år etter krigen som søsterskip til N-31.  At det var mulig vet vi, siden Bundesmarine i 1956 hevet to type XXIII båter.  U-2365 (senket i Kattegat i 1945) og U-2367 (som sank nær Schleimünde etter en kollisjon med en annen U-båt), og satte de i drift igjen som dem som U-Hai (hai ) og U-Hecht (gjedde), med vimpelnumrene S 170 og S 171. U-Hai sank i 1966 (med kun en overlevdende av et mannskap på 20, mens U-Hecht var i tjeneste frem til 1968.  Ikke dårlig for en hastverksprodusert prototype som hadde ligget 11 år på havbunnen!

U-2322

"Ett  sted i ytre Oslofjord, vinteren 1944/45"

«Ett sted i ytre Oslofjord, vinteren 1944/45»

U-2322 ble bestilt 20 september 1943 og kjølen ble strukket  22 mars 1944 Deutsche Werft AG i Hamburg (werknr. 476).  Båten ble sjøsatt 1 juli 1944, og etter en periode med trening og prøver ble U-2322 satt i aktiv tjeneste 1. februar 1945.

Den 6. februar forlater U-2322 Horten på sin første patrulje. Fartøysjef var Oblt. Fridtjof Heckel. U-2322 seilte til østkysten av Skottland der hun begynte å patruljere, spesielt i området i St Abbs Head. Dette var et område hvor enslige fartøy i kysttrafikk noen ganger gikk ubeskyttet i den  tro at tyske U-båter ikke ville bry seg med å å vente på en slik utsatt posisjon for slike ubetydelige bytter. Denne planenbar frukter den 25. februar, da hurtigbåten SS Egholm på 1300 tonn ble senket av en torpedo.Denne første og eneste suksess for U-2322 ble oppnådd i mørket utenfor Holy Island. Resten av denne patruljen var mislykket.

Den andre patrulje, ved East Anglia i april var helt resultatløs. Kraftige allierte eskorter og velorganiserte konvoier kuttet effektivt de små ubåtene av fra sine potensielle mål. U-2322 var en av kun 3 Type XXIII båter som rakk to patruljer før freden.  U-2322 ble senket den 27. november 1945 i posisjon 56.10N, 10.05W, av skudd fra destroyerne HMS Onslow og ORP Blyskawica (polsk), som ledd i Operasjon Deadlight

Rust in peace

Rust in peace

Byggesettet

ICM er en ukrainsk produsent som lager «high end limited run» byggesett.  Med andre ord krever de litt mer innsats enn de store masseproduserte settene, men er laget med kjørlighet og omtanke. Og det er faktisk ikke så stor forskjell på slike byggesett og det som var state of the art for 25 år siden.

Det er ikke akkurat mange deler,  23 alt i alt, inkludert et stand, pluss et lite ark dekaler.

Det er tre profiler på dekalarket:

  • U-2322 (Kriegsmarine-1945)
  • N-31, (Den sovjetiske marine – 1947)
  • U-Hai S-170 (Bundesmarine, 1957)

Jeg vet at S-170 ble bygget en del om etter hevingen, så jeg vil tro at den som velger det alternativet bør sjekke sine referanser og bilder.

U-Hecht (S171; ex U-2367) fotografert i 1961 (Bundesarchiv)

U-Hecht (S171; ex U-2367) fotografert i 1961 (Bundesarchiv)

Modellen

Jeg valgte naturligvis «original» versjonen.  Særlig når den har en tilknytting til Horten!  Selve byggingen gikk enkelt og greit, og jeg valgte å ikke prøve for mye scratchbygging.  (En populær forbedring er å lage en bedre stige foran på tårnet for eksempel, eller åpne opp alle åpningen som kun er støpt med forsenkinger.  Jeg satset på at en wash ville gi det rette inntrykket i stedet!

Propellen ble malt forskriftsmessig i messing

Skruen ble malt forskriftsmessig i messing

Et problem var dekalene,  det er ikke mange, men jeg ville ha Kriegsmarine flagget for å få litt farge.  Derfor laget jeg et grunnlag av en restdekal jeg brettet rundt flaggstangen,  som jeg så festet falggdekalene på.  Det var nok lurt for de var svært skjøre.  I tillegg manglet swastikaen men der brukte jeg bare to av de minste jeg hadde på et sett med 1:144 vannmerker ment for fly.  (Det er jo mange produsenter som dropper dekalene på byggesett ment for salg i Europa, på grunn av rare tyske lover.)

Modellen ble malt med Citadel-maling.  (Chaos Black & Mechanicus Grey)  I tidsperioden det er snakk om ble tyske krigsfartøy nesten aldri malt helt i henhold til de formelle reglene for fargenyanser,  så om det ikke er helt treff på gråfargen er det ingen fare. Et annet spørsmål er om stripen på tårnet faktisk skal være hvit, slik de fleste kilder hevder.  På et forum hadde en modellbygger nemlig sporet opp kilder som hevdet disse stripene (som viste at båten fortsatt var i treningsoppdrag, og ikke på patrulje), skulle være gule! Vel, jeg synes hvitt  ser bedre ut,  i tillegg ville en gul stripe konkurrert om oppmerksomhet med neste punkt:Nemlig det morsomste å male: Slitasje og rust!

Selv om disse båtene skulle operere stort sett neddykket var det likevel nok anledning for rustangrep og slitasje når de lå ved kai,  særlig med den før nevnte hasverksbetonte malejobben. Det viktige er dog å huske at ruststriper og sjatteringer ikke strekker seg lenger ned enn vannlinjen!

Tårnet derimot...  Lgg merke til flagget som er et salig lappeteppe av dekaler!

Tårnet derimot… Lgg merke til flagget som er et salig lappeteppe av dekaler!

Jeg malte standen rød, så den tydelig skiller seg fra skroget. Når jeg festet antennen brakk selvsagt den ene i halvt, men det gjør ikke noe,  det var sikkert ikke helt uhørt at slikt skjedde i virkeligheten heller, skal vi tro bilder av andre Type XXIII båter!

Det var et artig byggesett, som kunne vært bygget på en langhelg, og det ikke hadde vært for tekniske problemer med luftkompressoren min og sommerferie.  Det er et godt utgangspunkt for de som liker å lage ekstra detaljer,  samtidig som det ser bra ut rett ut fra boksen. Å i forhold til størrelsen er det billig.  Jeg betalte 95,- inklusiv sin andel av frakten på bestillingen, fra en nettbutikk i Polen.  Og nå skal det bo på hylla sammen med flyene i samme skala,  der det virkelig kommer til sin rett!

Kilder: Uboat.net, Wikipedia