H#1:AD 152B – Murbrekker


Another day at the office... (WWE)

Another day at the office… (WWE)

Den som venter forjeves venter ofte på noe godt, eller noe sånn.  Mandagens RAW ble ikke helt det fyrverkeriet man kanskje kunne håpet.

La oss begynne med det positive:

«Ladys and Gentlemen, my name is Paul Heyman»

Ok, la oss få det av verden først som sist.  Paul heyman er den beste manageren i wrestlingens historie.  Glem Bobby Henan eller Jimmy Hart,  glem Miss Elizabeth og Mr Fuji, glem til og med Coach og The Wizard, Paul Heyman har gang å gang på gang bevist at det er ingen som kan det faget like godt som ham.

I'm the One behind the One, who defeated the One who though he could take out the One who's the One in Twentyone-and-One" (WWE)

«I’m the One behind the One who defeated the One who though he could take out the One who’s the One in Twentyone-and-One» (WWE)

Seremonien for å avduke det «nye» WWE Tungvektsmesterskapsbeltet var et kroneksempel på det. I løpet av noen minutter klarte han å hype sin klient, hype John Cena, hype betydningen av søndages kamp og hype mesterskapet, samtidig som han basket i varmen fra publikummet og fikk Lesnar til å miste maska og glise som en unge.

Hva jeg synes om det nye beltet?  Helt greit.  WWE har etablert at det kun er ett belte til en tittel nå,  så man slipper fantasybooking om en ny splitt.  Den nye logoen er på plass, og det ser ikke mer jugglete ut enn det må for å selge i tusenvis til kidsa.

Steph-Steph-Steph

"Jeg må huske å be manusforfatterne  droppe noen av de lange ordene neste gang de skriver en promo til Nikki" (WWE)

*Jeg må huske å be manusforfatterne droppe de lange ordene neste gang de skriver en promo til Nikki* (WWE)

Det er snedig hvordan Daniel Bryan holdes relevant i sitt skadefravær ved at hans kone nå er Bryan-by-Proxy.  På den positive siden er det fornøyelig å se Stephanie gjøre det hun er født til å gjøre,  være den mest utspekulerte skurken i hele WWE,  samtidig som Bella-tvillingenes mildt sagt tynne skuespillerferdigheter tynes til det ytterste.  Nå er det heldigvis lyse sider ved det hele:  Denne utviklingen kan bety at man holder Diva-tittelen unna denne storylinen (så alle wrestling-fans gleder seg) samtidig som de respektive tvillingers personlighet nå er ajour i forhold til hvordan de fremstilles på Total Divas. (Ikke at jeg bryr meg veldig mye, annet enn at jeg på generelt grunnlag liker kontinuitet over hele linjen.)

Tapende mester 1

Så for å ikke slå beina helt under The Miz får han en hul seier i returkampen sin mot Dolph Ziggler.

Jeg har headlinet WRESTLEMANIA! Jeg spiller hovedrollen i filmer som kommer rett ut på DVD! Jeg er RELEVANT for svingende!!!" (WWE)

«Jeg har headlinet WRESTLEMANIA! Jeg spiller hovedrollen i filmer som kommer rett ut på DVD!! Jeg er for svingende RELEVANT!!!» (WWE)

Count outs i tittelkamper er noe drit, men den beste «ikke-avsluttning» avsluttningen på en feide som ikke fortjener mer tid.  Miz er fortsatt nogenlunde troverdig i midcardet, samtidig som Ziggler fremstår som en sårbar mester, men med hjerte og vilje til å kjempe gjennom motgang.  Tross alt er det ikke så mange måneder seiden rollen hans var «blond Heath Slater», så la oss ikke sutre for mye. Han er kanskje ikke ute av skogen ennå, men WWE har i det minste gitt ham kart og kompass.

Tapende mester 2

Paige og AJ er ikke ferdige med hverandre, og det er positivt.  Jeg har heller ikke så mye i mot at AJ koster Paige en seier her.  For det første er det ganske åpenbart at Paige ikke blir «overrasket»  men derimot mister fokus.  Det er mer troverdig tross alt. Valg at motstander som utnyttet overumpligen kan jeg og applaudere.  Natalya er en de facto god wrestler (se bare tittelkampen hennes mot Charlotte Flair i NXT)  så jeg vil mye heller ha henne som «face-divaen som havner i tittelbildet fordi heelene krangler innbyrdes» enn f.eks. Eva Marie!

Sist men ikke minst er den underliggende historien her at Paige potensielt har åpnet Pandoras krukke. Hun tror kanskje det er hun som mindfucket Aj og stjal tittelen hennes.  Men det hun ikke gjorde regning med er den abyssen av dårlig skjult infam galskap som lurer under overflaten til AJ.

"A picture of sanity and mental stability" (WWE)

– A picture of sanity and mental stability. (WWE)

Kanskje WWE har sett hvor vellykket historien med Dean Ambrose vendetta mot Seth Rollins har vært, og vil forsøke å transplantere den til diva-divisjonen?

Trios!

Det har gått et lys opp for WWE.  Selv om Shield er oppløst betyr ikke det at man bør pensjonere trio-kampene som stort sett har vært gull de siste to årene.  Så tenkt som gjort.  Randy Orton bringer en dimensjon til Rybaxel de sårt mangler. (Også kalt «karisma».)  RVD og Roman Reigns er så formulariske i sin ringopptreden at de kler en multimann-match bedre enn singelsmatcher på sine respektive stadier i karrieren.  Og de som savnet Sheamus på PPVen behøvde bare kaste et blikk på den enorme kompresjonsbandasjen han hadde på låret for å forstå hvorfor han stod over, og for å forstå hvorfor han fortjener å slippe en singelkamp denne uka.

Lukewarm tag! (WWE)

Lukewarm tag! (WWE)

Gjesp

Om Cesaro slår Swagger  i skogen og ingen bryr seg, er det da verd 9,99?  Og GoldStar slår Usos…? Ok,  ikke da heller. Hva med HenryShow som hosser over Familien i en reprise fra Smackdown? (retorisk spørsmål.)  Greit nok, ikke alle kamper kan være like interessante,  og i valget mellom en betydningsløs kamp og Adam Rose som pusher sponsorprodukter velger jeg det første.

‘Murica

Mark Henry mot Rusev?  Ja takk!  Rusev trenger nye utfordringer,  og en brutal men gentlemansaktiv bamse på 15o kilo kan være rett medisin.

Vil du være med på Leca, må du tåle…

For de som ikke har fått det med seg: Dean Ambrose forsvinner noen uker fra skjermen for å spille inn en ny film for WWE Studios. Så når han først må skrives ut er det ingen grunn til å ikka å gjøre det så det svinger.  Med andre ord fant han og Seth Rollings frem gamle tjuvtriks fra CZW-dagene.

Curb stomp! (WWE)

Curb stomp! (WWE)

At Autoriteten ikke lenger er helt bak Rollins er tydelig.  Ikke bare blir han avspist med en en singelkamp mot sin Nemesis.  Publikum for også anledningen til å velge mellom 3 tilnærmet identiske alterantive stipulasjoner.  (Med andre ord, gutta hadde alt planlagt kampen,  publikum fikk kun velge hva ordlyden i stipulasjonen skulle være.)  Men No DQ, Falls Count Anywhere og  No Holds Barred  var et uinspirert utvalg, slik slutten var lagt opp.

Ikke at jeg klager på den:  Å la Ambrose knuse en stabel lettbetongblokker med fjeset, godt hjulpet med foten til Rollins i bakhodet var en minneverdig visuell løsning. Men da kunne de f.eks. gitt altenativene: No DQ, Last Man Standing og «I Quit» match. I praksis er samme sak, men virker som bedre spredning enn de tre de valgte.

Det aller beste var likevel backstage-segmentet som satte opp kampen.  Ikke bare er det sjelden WWE klarer å være så up to date med referansene sine,  fjeset til Ambrose når kamera paner over på ham etter Rollins kalddusj  er ubetalelig.

..it's for CHARITY!"

..it’s for CHARITY!»

Så får vi se om WWE går i ny kreativ dvale eller om de klarer å holde dampen oppe fremover med en fraværende stormester, en halvskade IC-mester og dobbelt dose Bella-promoer.

Ukas Random Divaer

I anledning Summerslam: