H#1:AD 152A – Hestefjær og dragetenner (SummerSlam 2014)


Eat - Sleep-Squah Cena - Repeat

«Eat – Sleep – Squah Cena – Repeat» (WWE)

Siden jeg for det første kjenner meg godt nok til at en bloggpost om en PPV og påfølgende RAW samlet blir en mastodont, og fordi jeg ikke vil la inntrykket av SummerSlam bli for påvirket av eventuelle skuffelser på RAW så blir denne del 1 av en H#1:AD viet en oppsummering av inntrykkene fra hver av de 8 matchene på kortet.

La oss først fastslå at dette antagelig var årets hittil beste PPV fra gjengen i Hartford.  Og som overskriften henspeiler på, det var noen sjeldenheter her.  Det var tittelskifte i alle tittelkampene.  i 75% av matchene vant heel’ene. Det var ingen virelig dårlige kamper.  Det var to diva-kamper, men ingen av dem havnet på den fryktede dopause/avkjølingsplassen nest sist. Ja også var det siste kamp da, som jeg kommer tilbake til.

Hollywood, Florida > «Hollywood», California

Dolph Ziggler er på vei tilbake igjen etter at karrieren han svirkelig var ute å kjøre etter hjernrystelsen.  Dette var pensum i sekundærtittelbooking.  The Miz returnerer på sitt mest klysete,  stjeler til seg en tittel som han overhode ikke fortjener,  beviser at han slett ikke har noe å stille opp med når den som ble frlurt tittelen kommer etter ham, og taper så det synger når han må forsvare den første gang.  Det skader ikke The Miz gimmick det minste,  samtidige som Ziggler måtte kjempe såpass for tittelen at den ikke blir verdiløs.

Velkommen tilbake Dolph (WWE)

Velkommen tilbake Dolph (WWE)

Med en tungvektsmester som neppe kommer til å stille opp hver uke, er det videre duket for at sekundærtittelene får mer spillerom på showene.  Intercontinental-tittelen var i «gamle dager» det beltet de unge, lovende, atletiske, men kanskje ikke like massive stjernene  kjempet om. De som var mer «wrestler» enn «muskelberg».  Sånn sett er Ziggler midt i blinken.

Era of the Anti-Diva

De fikk ikke mange minuttene, men det utnyttet tiden godt, Paige og AJ.  Det blir interessant å se hvor dette bærer videre, jeg gjetter på en returkamp på Night of Champions, samtidig som rosteren er full av håpefulle face-divaer Paige kan tukte i mellomtiden.  Og jeg synes hennes RamPaige-DDT er en uendelig mye bedre finisher enn PaigeTurner.

Paige har et mottrekk mot Black Widow,  selvsagt har hun det, hun forguderr jo AJ! (WWE)

Paige har et mottrekk mot Black Widow, selvsagt har hun det, hun forguderr jo AJ! (WWE)

Back in the USSR

 WWE innså tydeligvis i siste liten at «flagg-matcher»  suger mer enn nigeriansk gatepike på akkord, så de dro en spansk en, og redefinerte stipulasjonen i siste liten.  Det var en helt greit match, som understreker at Rusevs monsterstatus er rystet men fortsatt ved lag.  Han selger den skadede ankelen trverdig gjennom hele matchen, samtidig som han overkommer oddsen og bekjemper den amerikanske ørnen.  Swagger på sin side hadde en plan, men den fungerte bare neste.  Pluss i boka for god gammeldagd heel-oppførsel ved å angripe gamle Zeb etter kampen. Ulempen var jo at både Swagger og Colter da måtte ligge som slakt i mange minutter mens den russiske flaggseremonien foregikk.  Mulig tanken var å understreke at også ringdoktor og hjelpemannskap er redd for det bulgarske marerittet.  Mer sannsynlig at bookerne / forfatteren ikke hadde tenkt det helt gjennom når de skrev sekvensen.

"Pst, er det lenge igjen Zeb? Jeg begynner å få krampe i leggen" (WWE)

«Pst, er det lenge igjen Zeb? Jeg begynner å få krampe i nesa» (WWE)

Crazy is what crazy does

I påfølgende kamp klarte WWE å holde seg til den klassiske tolkningen av stiulasjonen «lumberjack match», samtidig som de booket en frisk og annerledes match. Det ble selvsagt fullstendig kaos, noe som burde være kjennetegnet til Dean Ambrose. Han burde alltid fremstå som en som hele tiden balanserer på grensen til å tippe over i ren surrealisme, samtidig som han åpenbart har en eller annen indre plan som ingen  egentlig har oversikt over.

Og her legger de strødd, midt i arbeidtiden! (WWE)

Og her ligger de strødd, midt i arbeidtiden! (WWE)

Det var på den andre siden ikke noen overraskelse at Seth Rollins vant, siden det for det første  gjør det lettere å videreføre feiden, samtidig som det sikret mer spenning med tanke på tittelkampen.  Det var nok en del som trodde Cena kanskje ville forvare beltene sine mot Lesnar, for så å falle for en relativt fresh Rollins med nyvasket MitB-koffert.

«I AM DEAD, WHAT COULD YOU EVER DO TO HURT ME»

Bray Wyatt og Chris Jericho fungerte som fjell. Det er lett å se hvorfor Jericho ville jobbe med Wyatt i denne aktive perioden sin.  Samtidig var det en viktig seier for Wyatt.  Han debuterte slakterforkle han brukte i NXT, og fremstod for første gang på lenge mindre som snakkesalig kultleder og mer som en demon i menneskeham.  Dessuten beviste han at han ikke trenger de to hjelpeguttene sine for å vinne, så han kommer på alle måter styrket ut av denne matchen. Jericho har sagt at kontrakten hans også dekker NoC, så jeg regner med at det bir rubbermatchen, og at Wyatt vinner på en måte som skriver Jericho ut av soga et halvt års tid til neste gang han legger vekk rocke-mikrofonen og finner frem LED-jakka.

Jeg liker å få et nytt perspektiv på hverdagen, skjønner du? (WWE)

«Jeg liker å få et nytt perspektiv på hverdagen, skjønner du?» (WWE)

Once a McMahon, always a McMahon

Stephanie McMahon er blitt så fordømt god det siste året.  Hun har arvet sin fars enestående evne til å stjele folks oppmerksomhet, og på SummerSlam beviste hun at 3 barn og 10 års ringrust ikke er noe hinder for en McMahon.

Flaks at den ekstra drakten til Seth passet (WWE)

Flaks at reservedrakten til Seth passet! (WWE)

For det var rett og slett en av Brie Bellas beste kamper, rett og slett fordi Stephanie styrer den så grundig.  At det medførte en av det mest åpenbare og forutsigbare heel-turnene når Nikki angrep søsteren så Steph kunne vinne med en Pedigree er så sin sak.  Hvis dette ender med en match mellom Steph og HHH mot Brie og Daniel Bryan…  (Om ikke annet er nå Bellaenes legning mer i samsvar med hvordan de visstnok fremstår på Total Divaes,  der Brie er overraskende likanes, mens Nikki virker … mindre sympatisk.)

Kryptonot

Randy Orton hevdet før kampen at han var kryptonitt (med tanke på Roman Reigns Superman punch). Det stemte ikke helt. Samtidig var det åpenbart at det som skal til om pushet til Reigns skal lykkes er at han matches mot så drivende dyktige motstandere som Orton.  For Randy styrte matchen med jernhånd, og dekket opp for alle nybegynnerfeilene Roman fortsatt har.  Randy Orton har et rykte som en som kun henter frem det beste ved de store anledningene, men han har falktisk kommet seg forbi de stadiet nå.  Han levere varene gang på gang, er ikke redd for å gi et rub til nye talent og bruker av sine store rutine og erfaring for å maksimere effekten av kampene.  Det er mulig han har innsett at hans status er så uangripelig at det ikke lenger er «farlig» å vise svakheter.  Det er dessuten tydelig at han trives 10 ganger bedre som heel enn som face. Hele arsenalet hans har noe illegalt og ondskapsfullt ved seg, og det kommer mye bedre til rette når det er en eller annen troskyldig helt det går utover.

Blod, piss og oppkast

John Cena er uovervinnelig.  Han vinner alltid når oddsen er mot ham, fordi han har hjertet på rett sted og alltid gir 100 % Vel, det var i hvertfall sånn det var frem til søndag kveld.  For Lesnar bryr seg ikke om statistikk.  Han bryr seg ikke om legendestatuser, eller det moralske imperativ.  Han var mannen som gikk opp mot den levende legende Undertaker på den største scenen av alle og satte en stop for over 20 ubeseirede år.

"BORK LAZER WILL BORK YOU SOOOO HARD!" (WWE)

«BORK LAZER WILL BORK YOU SOOOO HARD!» (WWE)

Han tok en titt på Cena og fastslo at han var mindre enn ham, svakere enn ham og at all verdens t-skjorter og make-a-wish-barnesmil ikke betyr en tøddel mellom ringtauene.  Så det vi fikk var i praksis en squashmatch som ble dratt litt ut.

Lesnar ga Cena et valg: Tape fort og greit, eller få et trailerlass med juling, og så tape.  Cena valgte det siste, og fikk ikke mindre enn 15 German Suplexes (det var derfor det tyske kommentatorbordet var det, ikke sant?)

Bortsett fra gærningene som ønsket seg «mer kamp»  så var det og noen som klaget på at Lesnar hele tiden lot Cena finne pusten.  Men det glemmer det vesentlige:  Lesnar hadde ikke nødvendigvis et ønske om å lemleste Cena, hvis han hadde ydmyket Cena til å gi opp hadde det vært minst like bra.  Men til slutt fikk han nok av å leke med  Mr Hustle-Loyalty-Respect, og sendte ham til drømmeland.

Det er jo en deilig ironi at når Rollins potensielt har fått seg litt spillerom til å endelig kunne cashe inn kofferten sin uten Dean Ambrose på nakken, er det mot den mest fryktinngytende mesteren på et tiår.  Lykke til Seth!

PPV i LA betyr mye kjente fjes i publikum (WWE)

PPV i LA betyr mye kjente fjes i publikum (WWE)

Hvor går så veien videre?  Lesnar har et begrenset antall dager han må jobbe.  Jeg vil anta man kanskje ofrer noen overmodige utfordrere etter at han har ekspedert Cena i en returmatch.  Min personlige fantasybooking er at Batista returnerer og en hevngjerrig HHH nå naturligvis gir ham tittelkampen han ønsket på forsommeren.  Batista vet at det ikke egentlig er noe stort håp, men han er for stolt til å innrømme det, og får et gradvis face-turn mens han forbereder seg til kampen.  Den ender selvsagt med Lesnar-seier, etter en heltemodig innsats fra Batista.  Det setter så opp en match mellom Batista og HHH på Wrestlemania, der Batista får hevn for måten han ble behandlet, som ren face mot en heel HHH.

Så kommer jeg tilbake til gårsdagens RAW i morgen!🙂