99 Problems: 7 – Terrortrussel


The luckiest number...

The luckiest number…

Jeg var utenlands den uken i sommer der Norge gikk i overdrive i frykt for et terroranslag med syrisk opprinnelse.  Så jeg fikk ikke med meg alle de viderverdighetene som skjedde.  Eldre menn med hjemmelaget elsykkel ble stoppet på gaten,  det var utrygt å fly om du hadde for lite bagasje (særlig om du i tillegg hadde kroppskunst). Ja egentlig holdt det visst om du så litt «utenlandsk ut».

Av en eller annen grunn var det mange nordmenn som befant seg utenlands uten pass, og de fikk naturligvis problemer med å komme seg hjem.  (Men er det ikke fryktelig unormalt at en 14 åring ikke har eget pass?  Jeg mener jeg fikk mitt første egne pass en eller annen gang i begynnelsen av barneskolen.)

Uansett,  etter en uke ble hele bruduljen avblåst  (kanskje fordi jeg returnerte til landet?).

Så bortsett fra noen elementer i ordnesmakten som gjerne hadde brukt det som brekkstang for å få et bevæpnet ordenspoliti. (En diskusjon jeg ikke skal gå nærmere inn på her, annet enn å si at om man skal ha et bevæpnet politi, vil det også kreve langt mer våpentrening: Konstabler som ikke treffer det de sikter på er verre om de har en ’45 enn en batong.)

Det som er mer bekymringsfullt er om politiet og PST gjør stikkprøver basert på utseende,  da har de ikke lært av Frakrikes erfaringer i Algerie under selvstendighetskrigen.  Fremmedlegionen sjekket alt av skjeggete menn i tradisjonsklær, mens våpen og sprengstoff kom uhindret gjennom alle sjekkpunkt siden de ble fraktet av søte og flørtete jenter i miniskjørt…

Dessuten er det en skjevfordeling på innsatsen mellom de ulike kollektivtransport.  Det er massiv innsats i flytrafikken,  men det er faktisk ikke der den største trusselen ligger.  For det første er flykapringer stort sett best egnet om du enten planlegger å ta kontroll over flyet for å bruke det i et angrep, eller om du skal bruke det som forhandlingsbrikke.  Det siste er usannsynlig dene typen terrorister (ISIL et al) er opptatt av, og det førstnevnte er en fryktelig komplisert  fremgangsmåte.  (En bilbombe vil utvilsomt kunne medføre like mye skade for mye mindre innsats nær sagt overalt her til lands. Eller en hurtigbåt fylt med sprengstoff om det er off shore installasjoner som er målet.)

Dessuten er jo denne sikkerhetskontrollen på flyplassen et underlig skue. Det er fornuftig å sikre at ikke bomber og håndvåpen kan smugles ombord,  men det finnes en grense.  På Gatwick var det litt ventetid, så for morro skyld sjekket jeg i handlesenteret etter sikkerhetskontrollenhvor mange potensielle våpen jeg kunne finne. Jeg sluttet når jeg passerte fem,  og det var ikke inkludert stålbestikket i restauranten der vi spiste frokost.  (Noen eksempel: Spray-deodrant og en lighter er en utmerket flammekaster,  en kjetting på en tacky veske er en framifrå garotte, på linje med tre silkeslips flettet sammen, om du da ikke bare kjøper en diger papirsaks…)

Den viktigste grunnen til at vi ikke bør overfokusere på flysikkerhet er likevel det jeg kaller «bankran-prinsippet».  Når leste du sist om et bankran? Altså ikke en pengetransport eller tellesentral, men noen som raner en bankfilial med balaklava og avsagd hagle? Poenget er at de aller fleste kriminelle leser nok aviser til å vite at dagens banker er stinne av tidslåser, sporingssystem og CCTV.  Det samme gjelder de fleste butikker som selger luksusvarer,  de blir heller utsatt for sjokkbrekk.  Nei ranere i dag sikter seg inn på døgnåpne kiosker og bensinstasjoner.  De er gjerne utstyrt med en kvisete 19 åring og et sikkerhetskamera fra før krigen (i Irak) og om det er lite penger i kassa kan en i det minste stjele en bag full av tobakksvarer. (Som takket være særnorske avgifter er verd sin vekt om ikke i gull, så i hvert fall i bronse, på det illegale markedet.)Og om det ikke frister så går det alltid en buss

Så en moderat oppegående terrorist vil naturligvis ikke angripe flytrafikken, når det hver dag går hundrevis av tog her i landet med langt flere passasjerer og absolutt null sikkerhetskontroll…

Et land som er kjent for sine utsøkte underdrivelser

Et land som er kjent for sine utsøkte underdrivelser

Men det viktigste er at vi har en lei tendens til å miste perspektivet:  I løpet av de siste 10 årene har under 100 personer i Norge omkommet som resultat av en terrorhandling.  Samtidig vet vi at 15.000 mennesker dør eller får varige mén etter feilbehandling på Norske sykehus hvert år. Anslaget fra pasientombudet i Akershus i 2011 var ca 5 dødsfall pr dag! Så hvorfor er vi så livredde for en flykapring eller en bombe på Oslo S, men samtidig bryr oss mindre om at et helsevesen som er skakkjørt etter 8 år med rød-grønt vanstyre bokstavelig talt er livsfarlig?

Poenget med terrortrusler er at de ikke behøver å gjennomføres for å ha effekten opphavsmennene (for det er som oftest menn som tyr til dette skrittet) ønsker.  For ISIL, Al-Quaida eller andre grupper er den taktiske verdien av 10, 100 eller 1000 drepte sivilister i langtvekkistan (Norge) absolutt o.  Det som derimot betyr noe er medieoppmerksomhet og et samfunn som blir bevisst kontroversen. Og den får de jo så lenge de kommer med en såpass realistisk trussel at det generelle spenningsnivået heves, og man begynner å gjøre seg umake for å «hindre terror».

Tilbake til London igjen:  Det er utvilsomt et langt større terrormål enn lille Norge,  siden det ikke bare er Europas største by, men også hovedstaden til en gammel kolonimakt med enorm innflytelse og tendenser til å fungere som en pseudo-supermakt ved behov.  Likevel har tankegangen der nesten alltid vært at «business as usual».  Det er ikke uten grunn at en ubenyttet informasjonsplakat utformet i tilfelle tysk invasjon i 1940 har blitt adoptert som uoffisielt motto for det moderne Storbritannia.

Siden Blitzen og  V1 & V2 rakettene, har det vært IRA i ulike avskygninger, PLO og Abu Nidal, og 7/7-angrepet.  Statistisk sett har det smelt minst en bombe i måneden de siste 50 årene.  Men likevel er det ikke noe londonere tenker så mye på. Smeller det så smeller det,  lite vi kan gjøre med det, men vi skal i alle fall ikke la den muligheten påvirke oss unødig!  Jeg tror kanskje det hadde vært litt sunnere om vi hadde samme innstilling.  Det er vel og bra å rapportere mystiske esker og  kofferter, eller folk som er åpenbart psykisk ustabile,  til de rette myndighetene. Men å se Jihad-spøkelser ved høylys dag gavner kun en gruppe: Terroristene.