Ferdigbygget: OL-rytterens Puma (Italeri 1:48)


Italeri

Italieris utmerkede Sd.Kfz.234/2  i skala 1:48.

Jeg fikk jo ikke bare bøker til jul, det var noen byggesett under treet også. Og ett av det har jeg nettopp bygget ferdig.

Kjøretøyet

Sonderkraftfahrzeug 234 var en familie med relativt lett pansrede 8 hjulede panserbiler utviklet av Tyskland under 2. verdenskrig. Det fantes flere versjoner med ulike bestykking, alle med en Tatra V12 diesel og et mannskap på 4.

Sd.Kfz.234/2 var den første versjonen som ble satt i produksjon,  fra september 1943 til september 1944. Den var utstyrt med et kanontårn opprinnelig utviklet for den planlagt lette rekognoserings-tanksen Leopard.  Kanonen var en  50 mm KwK 39 L/60 (Kampfwagenkanone 39 L/60).  Senere kom modellene 234/1 med en 20 mm kanon i tårnet, 234/3 med en 75 mm kanon i en åpen løsning, og til slutt 234/4 med en 75 mm PaK-kanon, også den i en åpen løsning.

En Sd.Kfz.234/4 bevart på museum. Denne versjonen led under svært lite medbragt ammunisjon, så selv om bestykkingen på papiret  var imponerende var det ikke like velykket i praksis (Wikipedia)

En Sd.Kfz.234/4 bevart på museum. Denne versjonen led under svært lite medbragt ammunisjon, så selv om bestykkingen på papiret var imponerende var det ikke like vellykket i praksis (Wikipedia)

Totalt ble det bygget ca 470 maskiner, hvorav 101 var av typen 234/2. Og i tråd med den tyske tradisjonen om å gi pansrede kjøretøy kattenavn, ble den fort kjent som «Pumaen».

Byggesettet

Boksen (Italeri)

Boksen (Italeri)

Dette er en ganske nytt sett, første gang utgitt i 2010.  Det er senere rebokset av Tamiya, noe som vel skulle borge for kvaliteten.  Dette var en julepresang, men siden jeg bestilte det, vet jeg at det kostet ca 135,- inklusiv frakt fra Polen.   Med Tamiyamerke på boksen koster det naturligvis noen kroner mer, rundt 200,- pluss frakt.

Det er det første byggesettet av en Sd.Kfz. 234 i denne skalaen, og det er vel ikke usannsynlig at Italeri har tatt utgangspunkt i sine sett i skala 1:35 som kom på slutten av 80-tallet, og med rette fikk mye skryt.  Dette settet har i mine øyne truffet det gyldne punktet der detaljer ikke går på bekostning av byggbarhet og omvendt. Det er naturligvis ingen flash, og passformen er stort sett upåklagelig. Det eneste anmeldere har kommentert er at Jerrykannene muligens er litt underdimensjonert, men sp lenge byggesettet ikke inngår i et diorama ser jeg ikke det som et stort problem, og jeg valgte å bruke kannene fra settet.

Settet inneholder også et greit utgangspunkt for å bygge et fullt interiør, men siden jeg planla å skalke alle luker, brukte jeg ikke noe tid på det.

Tre av profilene, den siste er gjengitt på fremsiden av boksen. (Italeri)

Tre av profilene, den siste er gjengitt på fremsiden av boksen. (Italeri)

Settet inneholder dekaler for fire ulike maskiner.

  • «111»  reg. nr. WH1551051  – 2. Panzer Div. Normandie, Frankrike, 1944 – Dunkelgelb, rotbraun, olivgrun
  •  «7101»  reg. nr. WH1262916-  Ukjent enhet. Tyskland, 1944 – Dunkelgelb
  •  reg. nr. WH1542948 – Ukjent enhet. Berlin, Tyskland, 1945 – Dunkelgelb, olivgrun
  • «432» reg. nr. WH885905 – 20. Panzer Div, Tsjekkoslovakia, mai 1945 – Dunkelgelb, rotbraun, olivgrun

Det er typisk for panserkjøretøy.  Profiler i byggsett er enten utarbeide på overlevende kjøretøy på museer eller i private samlinger, eller basert på bildemateriale. (Eller i noen få tilfeller er det basert på skriftlige kilder, eller «sannsynlige prototyper».)  Uansett, siden bilder ikke alltid er lette å spore opp er det ikke rart at modellbyggere på fleip omtaler den beryktede «ukjent enhet» som nazitysklands desidert mest slagkraftige panserstyrke!

Herman von Oppeln-Bronikowski (Bundesarkiv via Wikipedia)

Herman von Oppeln-Bronikowski (Bundesarkiv via Wikipedia)

Jeg liker å vite sånn ca hvor maskinene jeg bygger hørte til, så jeg valgte den siste versjonen, ikke minste siden 20. Pz. Div hadde en ganske bemerkelsesverdig kommandant. (Forresten var det denne profilen Tamiya valgte som illustrasjon på sin boks.)

Kommandanten

Hermann Leopold August von Oppeln-Bronikowski (2 jan. 1899 – 19 sept. 1966) var en offiser av den «gamle skole»  siden han presterte å bli både løytnant og vinne jernkorset av 1. klasse i løpet av 1. verdenskrig og det før han fylte 20!

I mellomkrigstiden syslet han med hester, og pådro seg et OL-gull i 1936 i dressage.  Så kom 2. verdenskrig og han fortsatte å samle sammen bling-bling.  Først ridderkorset i januar 1943  i august samme år fikk følge av det tyske korset i gull. Ridderkorset ble utmerket med eikeløv i juli 1944, før det ble toppet med sverd i april 1945. Da var han nådd Generalmajors rang, og var øverste kommandant for den hard prøvede 20. panzerdivisjon.

Etter krigen jobbet han som sivil rådgiver og bidro til å planlegge organiseringen av Bundeswehr, forsvaret i det nye Vest-Tyskland. Han var og trener for den canadiske ryttertroppen til OL 1964

20. Pz. Div.

Enheten ble opprettet i høsten 1940 som ledd i Hitlers strategi for å øke motoriseringen av Wehrmacht. Enheten opererte kun på østfronten.  I august 1944 ble de trukket tilbake til Romania etter å ha lidd store tap under den sovjetrussiske kontraoffensiven Operasjon Bagration.

ToPanzer IV tilhørende 20. Pz.Div. ødelagt ved Bobrusk under Operasjon Bagration. (Wikipedia)

To Panzer IV tilhørende 20. Pz.Div. ødelagt ved Bobrusk under Operasjon Bagration. (Wikipedia)

I oktober ble de sendt til Øst-Prøysen, og så videre til Ungarn i desember samme år.  I mellomtide hadde oberst Oppeln-Bronikowski overtatt som øverst kommandant. Han ble 1. januar forfremmet til generalmajor. De foretok en ordnet tilbaketrekning gjennom Breslau og ned mot Silesia,  i stadig kamp mot russiske enheter. 19 april 1945 var de involvert i en kontraoffensiv vest for Görlitz, men tre dager senere måtte de oppgi forsøket og trekke seg vestover.  De foretok en ny kontraoffensiv ved Bautzen og påførte russerne store tap når de frigjorde den beleirede lokale garnisonen.  26 april befant de seg nordvest for Dresden, men hard presset måtte de den 6. mai trekke seg tilbake over grensen til Tsjekkoslovakia. Noen dager senere overga størsteparten av enhetene seg til russiske enheter nordvest for Praha, mens andre enheter brøt ut mot vest og overga set til amerikanske styrker lenger vest. (Disse ble senere overlevert til russiske tropper, og måtte avtjene sitt krigsfangenskap i Sovjet.  For de fleste ble dette riktignok ganske kortvarig, siden russerne var langt mer interessert i å få fatt i de hatede SS-troppene enn ordinære Heer-styrker.

Noen kilder antyder at 20. Pz.Div. mottok 16 Sd.Kfz. 234/2 i 1944, og altså minst en overlevde helt frem til freden brøt ut.

Modellen

Siden 20. Pz.Div. var så nært et mønsterbruk som man kan komme i det tyske militæret våren 1945 ville jeg ikke overdrive slitasjeeffekten.  Brukt, ikke misbrukt, er tommelfingerregelen.  Samtidig ville jeg at det skulle se ut som et kjøretøy som har fått kjørt seg i nær kontinuerlig tilbaketrekning i mange måneder.

 

En slik kamuflasje ville vært vanskelig å male med pensel!

En slik kamuflasje ville vært vanskelig å male med pensel!

Det er ikke så mange vannmerker som på et fly, og de oppførte seg ganske sympatisk.

Det er ikke så mange vannmerker som på et fly, og de oppførte seg ganske sympatisk.

Pumaen var ikke akkurat liten, den var større en mange lette tanks.

Pumaen var ikke akkurat liten, den var større en mange lette tanks.

Verktøykassa, velutrustet

Verktøykassa, velutrustet

Detaljer

Detaljer

For moro skyld fant jeg et bilde av prototypen for denne profilen, fotografert i en ganske redusert tilstand en stund etter kapitulasjonen:

Nr 432,  legg merke til "low visibility" identifikasjonnummer på tårnet, som gjengitt på modellen, og på de ødelagte Panzer IV -tanksene avbildet høyere opp. Det var tydeligvis 20. Pz. Div. stil.

Nr 432, legg merke til «low visibility» identifikasjonnummer på tårnet, som gjengitt på modellen, og på de ødelagte Panzer IV -tanksene avbildet høyere opp. Det var tydeligvis 20. Pz. Div. stil. (via Armorama)