99 problems: 4 – Kjedsomhet


...

Fantastiske …

La meg åpne med å si at det jeg misliker ikke er å kjede meg, for det klarer jeg ikke.  Nei, det er andre som klager over at noe er kjedelig jeg irriterer meg over.

Det å kjede seg er i praksis det samme som å si «livet er for langt og døgnet har alt for mange timer».

Sist gang jeg kan huske jeg var på nippet til å kjede meg var en gang for mange år siden, dengang jeg fortsatt tok tog.  Linjebrudd ett eller annet sted i Østerdalen med null nettdekning.  Men med penn og papir for hånden var det en fin anledning til å leke anagramleken, skrive småhistorier og drodle illustrasjoner til dem,  eller rett og slett studere medpassasjerende og se om man kunne pønske ut et scenario der alle er relevante deltagere. (Den såkalte Star Wars-leken, etter fandommens  tendens til å utvikle bakgrunnshistorie og motivasjon for hver eneste statist og bakgrunnsfigur.)

Jeg skjønner ikke at det er mulig. Når det er så mange bøker å lese og ting å lære? Musikk å høre, filmer å se, steder å besøke, kvinner/menn å forføre (stryk det som ikke passer for deg), smaker å oppleve og så videre ad nauseam.

For ikke å snakke om alt det du faktisk -må- gjøre av nødvendig og ikke fullt så nødvendig husarbeid.  Førstnevnte er ting som gulvvask, klesvask, vindusvask og lignende,  mens ting som å sortere platesamling eller tegneseriesamling er neppe like livsnødvendig.

Og så er det inntektsskapende arbeid.  «Jammen det er kjedelig» sier du kanskje.  «Bytt jobb» svarer jeg da.  Det er da virkelig dumt å bli værende i en jobb  du ikke liker?  Forresten er det, med mindre du jobber som forsøkskanin eller utstillingsdukke eller noe sånn, ikke så lett å kjede seg på jobb heller. For alt som er verd å gjøre er verd å gjøre ordentlig. Greit nok, du er en av de få som ikke trenger å bruke hjernen i jobben din. Da synes jeg du bør bruke den til noe annet mens kroppen gjør unna oppgavene, det finnes jo for eksempel mye og mangt på lydbokfronten.

For alt for mange er løsningen TV eller nettsurfing. Men hva hjelper vel 40 kanaler og et uendelig internett om du ikke har en proaktiv innstilling.  Du må søke noe. Enten det er «Hitlers Wackyest Sidekicks» på History eller «Herpes Beach» på TVNorge,  uten din buy-in er det ikke underholdning.  Morgan Freeman diskuterer livet etter døden i «Beyond the Wormhole»  eller en velintegrert innvandrer intervjuer en lokal raring som bor i en grøft på «Norge Rundt».  TV er primært enveiskommunikasjon, men du som seer må tross alt gjøre en viss innsats for å finne den tidtrøyta du søker.

Men bevares,  TV er stort sett søppel (med noen unntak),  radio er langt å foretrekke, siden det kan kombineres med andre gjøremål.

Uansett,  jeg tror av en eller annen grunn det er «tidsklemma» som har skylden. Saken, tror jeg, er at alt for mange har en eller annen oppfatning om at de må gjøre noe hele tiden, følge et opplegg,  en oppskrift, et skjema.  Får de 4-5 timer uten noe å gjøre blir de helt i villrede stakkar. Kanskje det var omsorgssvikt i barndommen,  foreldre som aldri lot de håpefulle få en ettermiddag helt fri til å gjøre akkurat hva de selv vil, uten foreldre som holder oppsyn, passer på, legger til rette, og «passer klokka».  Så hva om man kanskje glemmer middagstiden, fordi det tok litt lenger tid å sveise sammen en sykkelramme en planlagt, eller man bare *måtte* lese et kapittel til i Alexander Dumas’ beretning om Charles Ogier de Batz de Castelmore, Comte d’Artagnan’s live og levnet.

Fuck it, kanskje jeg bare skal begynne  finne sånne tl;dr bilder til disse 99? (Dette dukket opp når jeg søkte på "stupid boredom" for å finne et illustrasjonsbilde)

Fuck it, kanskje jeg bare skal begynne finne sånne tl;dr bilder til disse 99?
(Dette dukket opp når jeg søkte på «stupid boredom» for å finne et illustrasjonsbilde)

Hvordan er det egentlig mulig?  For å parafrasere den godeste Sherlock «Dear God, what is it like in your funny little brains? It must be so boring!» (Study in Pink -2010)

Til slutt: Hvis du kjeder deg i ditt eget selskap, tenk da hvordan alle andre du er sammen med har det!

(Tenk litt på den du.)