Ferdigbygget MiG-19P (Mark1 1:144)


MiG-19P "Red 82" DAAFAR, San Antonio de los Banos, Cuba Oktober 1962

MiG-19P «Red 82» DAAFAR, San Antonio de los Banos, Cuba Oktober 1962

Flyet

MiG-19 (Nato-kodenavn «Farmer«) er et tredjegenerasjons jagerfly som vant racet om å være verdenshistoriens første operative supersoniske jetjager, da det fløy for første gang 27 mai 1952. (Amerikanerne kom neste 1 år etter, da YF-100 Supersabre fløy 25 mai 1953.) MiG-19 var en viderutvikling av MiG-17, men i motsetning til sin forløper var det ingen stor suksess. Det ble relativt raskt erstattet med neste modell, MiG-21 i de fleste østblokklandene, særlig i Øst-Tyskland var «Bonden» svært upopulær og kjent som en enkemaker.  Kineserne så riktignok et potensiale, og videreutviklet sin kopi, Shenyang J-6, og fly av denne typen er fortsatt i tjeneste i Nord-Korea, Burma og Zambia. En styrke MiG-19 hadde, som kom for en dag i luftrommet over Vietnam, var at det kom med kanoner som standard bestykking. Ja i utgangspunktet var det kun kanoner det kunne frakte, selv om senere utganger hadde opptil 4 festepunkt for missiler, bomber eller rakettbatteri.  Totalt ble de produsert litt over 2000 MiG-19 i Sovjet mellom 1955 og 1957.

Modellen

Ooo Shiny!

Ooo Shiny!

Mark 1 er en tsjekkisk produsent som er et del av et konglomerat.  Mark 1 produsere 1:144 skala plastmodeller med resindetaljer ( de tok over for den tidligere produsenten ATTACK, og produserer både nye modeller og reutgivelser ATTACKS katalog.)  Resindetaljene er selvsagt førsteklasses, siden Mark1 er et søsterselskap av Mark 1 er Czech Master Resin.  Dekalene er også finfine, ikke så rart det heller siden Mark1 også produserer rene dekalsett… Ja i tillegg til at de har et eget forlag for referansematerialer.  Så med andre ord, alt ligger til rette for en god opplevelse ved byggebordet. Og det er ingenting å utsette på byggesettet,  så lenge du har i mente at det er er snakk om «limited run» sett.  Med andre ord er det ikke bare «Tilsett lim& rør rundt: Hey presto!».

Men med litt omtanke er det ikke noen store utfordringer.  Bestykningsalternativene er 2 Oro-58K rakettbatteri (i resin) og to K-13 missiler (NATO kodenavn: AA-2 Atoll, en kopi av Sidewinder-missilet) i plast, i tillegg til vingetanker. Det største ankepunktet er kan hende at de ikke oppgir at flyet trenger vekting i nesen for ikke å bli en halesitter.  Jeg var forutseende nok til å fylle nesa med klar støpetapp, og det er akkurat på håret at min modell balanserer rett.

Fargerike cubanske merker!

Fargerike cubanske merker!

Uansett, settet mitt var MKM14409 «MiG-19P in worldwide service», med 4 dekalprofiler, alle MiG19-P «Farmer B».

  • «Blå 66», 401. jagerregiment, Sovjets luftvåpen, Smolensk, slutten av 60-tallet
  • «Rød 82», 1. jagerskvadron, Cubas luftvåpne, San Antonio de los Banos, 1962
  • «Rød 21» 1. skvadron, 18. jagerregiment, Bulgarias luftvåpen, Dobroslavtski, midten av 60-tallet
  • «Rød 810» 19. jagerregiment, Romanias luftvåpen, Deveselu, starten av 60-tallet.

Jeg valgte selvsagt den mest eksotiske varianten, en karibisk MiG!

Rød 82

Cuba mottok de første 8 MiG-19P i november 1961, og de ble montert og gjort opreative ved luftbasen San Antonio de los Banos i Desember 1961.  Totalt mottok Cuba 12 maskiner, og selv om det gjorde FAR (Cubas luftvåpen) til det første latinamerikanske luftvåpen med supersonisk kapabilitet, var de ikke veldig populære,  og ble faset ut til fordel for MiG-21 fra 1966. Men det interessante er selvsagt «Cuba-krisen» i oktober 1962.  På dette tidspunktet hadde Cuba 11 operative MiG-19P, som utgjorde 1. skvadron, ved San Antonio-basen. Flyene var P-modellen, som i utgangspunktet kun hadde enten to Nr23 23mm kanoner eller  to NR30 30mm kanoner i vingeroten, en RP-1 Izumrud radar i nesen for all-værs kapabilitet, og fester for to Oro-58K batterier med primitive S-5 raketter under vingen.  Senere ble de mulig å ettermontere fester for to Vympel K-13 (AA-2 «Atoll») luft-til-luft missiler.  Disse missilene var en kopi av Natos «Sidewinder» AAM, utviklet ved reversert utvikling, og ble først satt i produksjon i 1961, så det er neppe sannsynlig at cubanske fly hadde tilgang på dem i 1962. Jeg fant ett bilde av Rød 82, samt en profiltegning:

Rød 82. fotografert på Cuba en eller annen gang på starten av 60-tallet

Rød 82. fotografert på Cuba en eller annen gang på starten av 60-tallet

En tegning av "Red 82" (bilde: Clavework graphics)

En tegning av «Red 82» (bilde: Clavework graphics)

Det er vanskelig å fastslå om de cubanske maskinene hadde rakettbatterier montert, men denne kilden hevder de hadde dem. Og de ville vært synd å ikke benytte de fine resin-delene.

Et bilde av en MiG-19 med rakettbatterier montert.

Et bilde av en MiG-19 med rakettbatterier montert.

Så dermed kan en relativt eksotisk maskin  føyes til samlingen av modeller i skala 1:144.  Det var en fin erfaring å prøve å airbrushe metallic-maling. Det gikk relativt smertefritt, men det er merkbart at det er mindre slitesterkt enn vanlige malinger, så jeg måtte drive litt «finpuss» på slutten, der jeg hadde holdt i modellen mens jeg montert tanker og understell!