Revells Bf109G-10 – eller- Luftwaffe-regnbuen


Boksen i typisk Revell-stil.

Boksen i typisk Revell-stil.

Siden jeg leker med med airbrushen, er det ikke overraskende et nytt Luftwaffe-objekt som har funnet veien til arbeidsbordet. Det er jevnlig diskusjon blant modellbyggere om produsentene har en overdrevet trangt til å produsere tyske modeller.  Være seg fly eller kjøretøy, det er mye å velge mellom, fra standard-typene, til esoteriske prototyper og  design som aldri kom lenger en tegnebrettet.

Det er mange grunner,  og det er ikke nødvendigvis fordi «bad guys are cool» som noen liker å hinte om.  Jeg tror det er mange årsaker, en viktig grunn er utvilsomt fordi etterhvert som nazistene ble mer og mer desperate ble stadig mer utrolige og grensesprengende prosjekt satt i gang. (Som om om ikke tyske design i utgangspunktet gjerne lå noen tiår foran de fleste allierte typene.)  I tillegg er det, takket være tysk byråkrati og grundighet, mange kilder å gripe tak i og støtte seg på.

Sist men ikke minst, etter hvert som situasjonen ble mer og mer desperat, dukket det opp et utall variasjoner, ikke minst i hvilke farger og merker særlig fly ble utstyrt med.  Stadige omorganiseringer kunne bety at en flykropp gikk i arv fra en avdeling til en annen, ofte uten annet enn en mest nødtørftig omlakkering. Som modellbygger er slike «lappetepper» artige å male og tilpasse.

Før jeg tar for meg de to profilene Revell tilbyr i dette settet (som forresten, prisen tatt i betraktning, er ganske så bra, selv om det nærmer seg 20 år), er det tid for å repetere litt om tyske merker og kamuflasje fra vinteren 44/45.

Kamuflasje

Som jeg har vært inne på tidligere, så ble det på slutten av krigen en dreining fra det grå nyansene som hadde blitt tatt i bruk rundt 1941.  Standard-fargenehadde vært RLM 74(Grüngrau) & RLM75(Mittelgrau) over RLM 76(Lichtblau), men Reichsluftfahrtministerium sendte da ut en ordre om at man skulle går over til RLM81 (Braunviolett) & RLM 82 (Lichtgrün) over RLM 76.  Men på dette tidspunktet var det ikke bare bare å gjennomføre en slik endring.  De fleste nye fly ble produsert i underjordiske fabrikker som enkelt-deler som så ble montert sammen i hui og hast.  Det var liten oversikt og kvalitetssikring på malingen som ble brukt, så to nominelt like farger, kunne se helt forskjellige ut.  Det er faktisk slik at mange historikere kan fastslå hvilken fabrikk en gitt maskin ble produsert på, basert på fargene den er malt i.

En samling RLM-fargeprøver, gull verd for modellbyggere!

En samling RLM-fargeprøver, gull verd for modellbyggere!

Dessuten var det fortsatt lagre igjen med de gamle fargene, noe som fabrikkene selvsagt gjerne ville bruke opp.  Så derfor ser man maskiner malt i kombinasjoner av  de «gamle» 70’serie fargene, og de nye 80’serie fargene.  I tillegg var det ikke uvanlig at de lokale avdelingene «forbedret» kamuflasjen med de midlene de hadde for hånden.

Merker

Tyske fly kom fra fabrikken med et «stamkjennetegn»  på fire bokstaver.  Men jageravdelingen bruke ikke dette direkte.  I stedet brukte de en sinnrikt system av farger og symboler.

Først litt enkel matematikk:  En tysk Jagdgeschwader bestod av 3 eller 4  Gruppen, og hver Gruppe av 3 eller 4 (noen ganger 5) Staffeln. I tillegg var det en stabsavdeling for selve Geschwaderen, og for hver Gruppe.

Nomenklaturen for identifisering av en enhet er å bruke arabiske tall for staffel, og romerske tall for gruppe.  Så for eksempel betyr 5./JG3  5. staffel i Jagdgeschwader 3 «Udet», mens II/JG27 er andre gruppe i Jagdgeschwader 27 «Afrika».

Fly fra Stabsavdelingene benevnes oftest for eksmepel Stab./JG3  for Geschwader-stab i JG3,  eller Stab.II/JG27 for   Gruppe-stab i andre gruppe, JG27. (trengt tatt trenger man ikke føre opp «Stab.» RLM-kilder gjør ofte ikke det, men fordi mange fly fra fotografier er umulige å føre tilbake til en gitt staffel (eller noen ganger sågar en gitt gruppe), er det ofte vanlig å kun beskrive de som fra for eksempel «I/JG301»  uten at det betyr at de tilhørte stab-staffelen i denne gruppen.

Hvis vi begynner med Stab. så er det her vi finner flyene merket med diverse vinkler.  Hvis du tenker deg at du ser flyet fra siden, med fronten mot venstre, så er Geschwaderkommodoren sitt fly vanligvis merket «<-+-» der plusstegnet er balkenkreuzet.  Videre hadde han en adjutant «<|+», en teknisk offiser «<|o+»også videre.

Fw109A-5 fra Stab. III/JG11 (Bilde: Clavework Graphics)

Fw109A-5 fra Stab. III/JG11 (Bilde: Clavework Graphics)

I hver gruppe var det en Gruppenkommandeur, med merkene «<<+», med sin adjutant «<+» og så videre.

På Staffelnivå hadde hver Staffelkapitan fly nummer 1,  mens resten av staffelen hadde fly fra 2 og oppover.  Men så kommer vi til neste moment,  nemlig fargene på disse numrene.

Normalt sett hadde første staffel i hver grupe hvite tall,  neste staffel sorte eller røde og siste staffel gule.  Hvis det var fire staffel i gruppen, brukte de vanligvis blå (eller sorte, om den andre staffelen brukte røde).  Men noen ganger kan vi støtet på grønne eller brune tall,  som enten kan være «stand-in» farger, eller fordi gruppene har hele fem staffeln.

Bf109F-2 "Weiss 12" fra 7./JG2  (Bilde: Clavework Graphics)

Bf109F-2 «Weiss 12» fra 7./JG2  Legg merke til den vertikale stripen: III Gruppe! (Bilde: Clavework Graphics)

Hvordan kan vi så se hvilken staffel flyet tilhører, når det er mange staffel i hver geschwader som bruker de samme fargene?  Enkelt! (Yeah right)  Bak Balkenkreuzet var det nemlig et geometrisk symbol som designerte hvilken Gruppe det er snakk om.  I gruppe har ingen symbol, II gruppe har vanligvis en horisontal strek, III gruppe har enten er vertikal strek, eller en bølgete linje, mens IV gruppe kan bruke en liten prikk, eller en halv bølget linje «~»

I tillegg har flyene ofte et farget felt som signailserer hvilken front det er engasjert på.  Gult for Nord-Europa og nordlige deler av østfronten,  hvit for Afrika og sørlige deler av østfronten.  På slutten av krigen ble det også innført fargekoder for Geschwaderene som var en del av den tyske hjemmefronten, slik jeg skrev om i artikkelen om Doraen jeg bygget.

Alt dette hadde jo gjort verden veldig enkel, hadde det ikke vært for at farger for det første er vanskelig å fastslå på sort-hvitt bilder,  og ikke minst, fordi mange Geschwadere fulgte sitt eget hode, og valgte egenkomponert løsninger.

Kilder:

Revells profiler

Revell  leverer to profiler på dekalarket (sans Swastika as per usual for et tysk selskap).

  • Bf109G-10 W.Nr 612556 «Weiss 4» II/JG7 «End of 1944, Northern Germany»
  • Bf109G-10 W.Nr 770351 «Rot 22» IV/JG27 «Early 1945, Berlin»

Ok,  her er det en del å ta tak i.  For det første hadde JG 7 «Nowotny»  aldri Bf109-maskiner! Det var en ren jet-jager Geschwader som ble opprettet i i august 1944.  Riktignok var planen at de skulle ha en staffel med Bf109-fly som nærstøtte ved flyplassen. (Me262 jetjageren var kritisk sårbar i landingsfasen, noe mange amerikanske piloter oppdaget.)  men ingenting tyder på at de noensinne fikk levert disse propellflyene, og alle rapporter som er bevart lister at de har ingen  Bf109 tilgjengelig.  Det er ting som tyder på at de en kort periode hadde tilknyttet noen få  maskiner fra  II/EJG1 og IV/EJG1, med piloter og det hele,  formålet var neppe forsvar, men snarere for å vende jetjagerpilotene til å angripe langt tregere propellfly, og øve på asymmetrisk snittflyging. Det er tvilsomt om disse Bf109’ene ble malt om for denne kortere perioden.  Men tanken på at JG7 hadde en full staffel med Bf109 til nærforsvar bygger antagelig på en ganske tvilsom identifisering av et styrtet fly i et verk fra 1977. 

I tillegg er det lett å sjekke opp når disse Werknummerene  ble produsert. 612556 er et nummer som aldri ble brukt (he-he),  men 611900 – 612010 og 612700 – 613199 var serier med Bf109G-10/U-4  med andre ord en Bf109G-10 med  Umbau U-4 som var en 30mm Mk108 motorkanon. Som en ekstra bekreftelse på at  Revells  «slutten av  1944»-angivelse er et rent fantasifigment ble disse seriene ble produsert i januar 1945 og februar 1945.

770351 derimot er et ekte Werknummer.  Serien 770100 – 770399 ble produsert som Bf109G-10/R2 maskiner ved Wiener Neustädter Flugzeugwerke (WNF) i perioden januar til mars 1945.   G-10 maskinene var egentlig en bastard,  en G-14 utstyrt med den nye DB605D-2 motoren som var tiltenkt K-serien.  R2 betyr at det var en maskin med en MW50 booster for bedre motoreffekt.  (Alle G-10 er var enten av subtypen R2, R6 med autopilot eller U4 med motorkanon).

Så produksjonstidpunktet matcher altså med Revells tidsangivelse.  Det passer også med fargekombinasjonen RLM81/82. Derimot tilsier den buktende linjen på flykroppen, at dette er et fly fra III/JG27, ikke IV/JG27.   På denne tiden var det 4 staffeln pr gruppe i JG27, noe som skulle tilsi at denne maskinen med røde tall tilhørte 10./JG27.

Frem til 18. mars 1945 var III/JG27 stasjonert på flybasen Hesepe i Niedersachsen i nord-vest Tyskland. Etter dette flyttet de til Gütersloh og konverterte til Bf109K. (De gjenværende BF109G-maskinene ble sannsynligvis overført til II/JG27 som brukte denne typen ut krigen.)

Dermed burde det være ganske selvinnlysende hvilken av profilene jeg velger å bygge!