Ferdigbygget: Rolf Arne Bergs «Norwenglish» Spitfire (Eduard 1:144)


"Banana for scale..."

«Banana for scale…»

Jeg husker når jeg som 10-11 åring var på Forsvarsmuseet i Oslo,  der det var en modell av en britisk flyplass.  En av spitfireflyene utmerket seg,  malt som det var i store norske kjennetegn.  Jeg husker en liten plakett fortalte at det var flyet til det norske esset Rolf Arne Berg, som helt uten godkjenning hadde tatt seg den frihet å merke flyet sitt på denne måten.  Helt siden da har jeg hatt lyst til å bygge en modell av dette flyet, og omsider kom sjansen…

Flygeresset

Rolf Arne Berg ble født i Orkanger i 1917, og begynte sin karriere som jagerflyger i Hærens Flyvevåpen før krigen. Etter okkupasjonen kom han seg til England der han startet som pilot i No 131 (Norwegian) squadron i 1941.  Han gikk gradene og ble Squadron Leader i mai 1943,  før han i 1944 ble forfremmet til Wing Commander og tok over hele 132 (Norwegian) Wing i RAF.  (W/C tilsvarer Oberstløytnant)  Han ble godskrevet 6 (noen kilder 5,5 eller 5,75) luftseire og er dermed klassifisert som Flygeress (5 eller fler luftseire).  Berg mottok Krigskorset og DFC&bar

Berg foran flyet sitt, PV181, høsten 1944  (Bilde fra Nils Mathisruds samling)

Berg foran flyet sitt, PV181, høsten 1944 (Bilde fra Nils Mathisruds samling)

Dessverre overlevde ikke Berg krigen,  3. februar 1945 ble han skutt ned av luftvernskyts mens han angrep en tysk flybase ved Eelde.  Det tragiske er at på dette tidspunktet hadde Berg egentlig fått permisjon etter en fullført «turne».  Koffertene var pakket, og han skulle på skiferie til Chamonix.  Men rapportene om et så lovende mål som Eelde fristet ham til å ta en siste tur i Spitfiren,  og etter litt krangling fikk han godkjenning fra sine kontakter i ledelsen i 2. Tactical Air Force.  Du kan lese en litt lengre biografisk artikkel om Berg på spitfirepilots.com.

Flyet med de unike norske kjennemerkene

Flyet PV181  var en Supermarine Spitfire Mk LF IXe  bygget i Castle Bromwich. Det ble levert til No. 33 Maintenance Unit 5 september 1944 og offisielt gjort operativt hos No 66. squadron i oktober 1944. Men Rolf Arne Berg hadde valgt det ut som sitt med en gang, så det fly aldri med No. 66 squadron, men forble hans personlige fly frem til han ble skutt ned.

Senhøsten 1944,  når de karakteristiske invasjonsstripene som hadde merket alle de allierte flyene i forbindelse med landgangen i Normandie, skulle fjernes fra vingene,  fikk Berg tydligvis ideen at en norsk wing burde fly i norske farger.  Så han fikk malt flyet  med de norske førkrigskjennetegnene i stedet for RAFs vanlige kjennetegn på vingene og halefinnen.

Tanken var at hele wingen skulle innføre denne måten å merke flyene på,  men RAFs overkommando avslo søknaden den 30. november 1944. De var redd for at en slik godkjenning skulle gi presendens,  så piloter og avdelinger fra andre okkuperte nasjoner som kjempet i RAF  ville kreve sine fly med egne nasjonalmerker.  Og det ville igjen øke risikoen for misidentifikasjon og «friendly fire».  Som Wing Commander hadde Berg ganske frie tøyler til å tilpasse sitt personlige fly, det fly for eksempel med hans initialer som kjennetegn,  og med RAF-godkjent norsk nasjonalitetsbånd på propellspinneren, men dette ble for drøyt.

PV181  (spitfiresite.com)

PV181 (spitfiresite.com)

Så flyet ble igjen malt om i begynnelsen av januar 1945 når 2. TAF gjorde noen endringer i kjennetegnene på flyene de opererte. Spinneren ble svart i stedet for skyfarget (men fortsatt med nasjonalfarget stripe for de norske skvadronene)  og den skyfargede stripen rundt flykroppen forsvant.

Så flyet bar altså de store norske kjennemerkene i rundt 3 måneder.

Byggesettet

Støpetreet

Støpetreet

Eduard slapp dette strålende byggesette i sin «Super44» serie for noen år siden, og det er en drøm å sette sammen. Jeg fikk tak i et «Dual Combo» kit, altså to byggesett i ett,  for snaue 8 Euro  på nett.  Det er to sett vinger med,  et vanlig sett, samt et par med «kuttede» vingetipper, utviklet for bedre manøvring i lav høyde.  Det er dekaler til 6 modeller,  3 til hver type vinger. (Men Eduard foreslår en kombinasjon av invasjonsstriper og norske flagg, noe som altså er feil.)

Profiler

Profiler

En svakhet er at det er absolutt ingenting i cockpiten,  og med en så klar cockpithette, ville det være synlig, så jeg improviserte et sete av kartong og en styrespak laget av uttrekt støpetråd.

Hjemmelaget cockpit

Hjemmelaget cockpit

Selve flyet er i RAFs dag-jager kamuflasje:  «Havgrå» og «Mørk grønn»  over «Medium Sjøgrå», med «Sky» spinner og ring rundt flykroppen.  Eduard har ikke inkludert en dekal for sistnevnte,  så det måtte males for hånd.  Det samme gjaldt invasjonsstripene,  men der er det jo god presendens.

De ble nemlig malt for hånd i utgangspunktet på de fleste flyene!

De ble nemlig malt for hånd i utgangspunktet på de fleste flyene!

Ikke så halvgæren penselføring om jeg skal si det selv.

Ikke så halvgæren penselføring om jeg skal si det selv.

RAB, klar for avgang!

RAB, klar for avgang!

Spørsmålet nå er hvilken profil jeg skal velge på den andre modellen!