Tegnet magi 14: Julas tegneseriefangst


Jula er tegneserietid. Ikke bare de klassiske juleheftene såklart, men også under treet.  Og ikke minst, det er tid for å lese tegneserier.  Serier er dessuten alltid en glede å gi og en glede å få.   Så hva var det assorterte nisser hadde i sekken i år?

Litt lesestoff

Litt lesestoff

  • Hellboy 4, 5 og 6 (The Right Hand of Doom, Conqueror Worm, Strange Places)  Dark Horse Comics.  Mike Mignolas store røde er stadig en favoritt.  Et uslitelig visuelt uttrykk kombinert med interessante historier som trekker veksler på alskens myter, eventyr, sagn og folklore er gull! Den største styrken er likevel måten det presenteres på.  Uansett hva slags mytologisk djævelskap eller gammelnazistiske helvetesmaskiner som setter i gang, reagerer vår helt med et et oppgitt «WTF» og sette i gang med å rydde opp.
  • V for Vendetta – Vertigo.  Har du sett filmen så kjenner du vel historien.  Som så mye annet Alan Moore har fingrene med i er dette en moderne klassiker, som hører hjemme i en seriøs samling.
  • The League of Extraordinary Gentlemen – Vertigo. Det finnes mye gøy i litteraturens public domain, og når den før nevnte Moore slipper seg løs i dette materialet  blir det lesverdig.
  • The Cronicls of Wormwood – Avatar Press.  Garth Ennis burde ikke være ukjent.  Her er han i det inspirerte hjørnet, sikkert fordi han får herje uhemmet med judeo-kristne konsept og hyklerier i n’te potens.  Antikrist vandrer jorden, sammen med en snakkende kanin (ikke spør) og forsøker vekselvis å reparere et havarert kjæresteforhold, og holde far sin på armlengdes avstand. Jesus har returnert, men etter et ublidt møte med en politibatong er han ikke helt med lenger,  og den katolske kirke styres av en lidderlig liten australsk gremlin. (Det stod mellom ham og en neger…)
  • Kingdome Come – DC Comics. Jeg anklages gjerne for å være en Marvel fanboy,  i det minste når det kommer til superserier.  Men det er ikke det at jeg ikke liker DC,  det er bare at de har et innebygget problem i og med at deres «univers» er et konglomerat av løsrevne serier og univers som er presset sammen med kubein og limt med gaffa.  Det hjelper ikke at man forsøker å dekke over det med en stadig strøm av reboots og retcons.  Men når det er frittstående fortellinger som kan løsrive seg fra den overhengende kontinuiteten er det en annen sak.  Kingdome Come tar for seg en populær trope: Hva skjer når superhelter blir gamle og nye koster står klar for å overta? Metahistorien er tydelig,  når denne historien ble skrevet på 90-tallet var det mens de gamle «silver age» historiene i stor grad var fortrengt av den nye stilen. Svart/hvitt  moralisme var erstattet av et utall grånyanser, og den brutale antihelten var «soup du jour».
  • Fables 4,5,6 og 7 (March of the Wooden Soldiers, Mean Season, Homelands Arabian Nights (and Days)) – Vertigo Nå vi er inne på public domain er eventyrskikkelsene i Fables heller ikke å glemme. En serie som blir stadig bedre, og veksler mellom high fantasy og sosial»realisme»  lekende lett.
  • Nemi IX Du kommer ikke til å angre – Egmont. Noe norskspråkelig hører med,  og Nemi er seg selv lik. Det er lett å anklage Lise for å tråkke i oppgåtte spor,  ha et for smalt persongalleri eller ujevn kvalitet.  Men det er ikke poenget,  poenget er at Nemi og Cyan  har en så gjennomført og utpreget personlighet at det blir som å tilbringe en aften i selskap med gamle venner, og det er vel ingen som gremmer seg over at vennene deres ikke alltid er hysterisk morsomme, eller ikke endrer seg hele tiden?
  • Super Graphic – Chronicle Books. Ok,  dette er ikke en tegneserie,  men en bok OM tegneserier.  Eller snarere en grafisk fremstilling av tegneseier.  Eller i det minste en manns syn på tegneserier.  Meta nok ennå?  Uansett en fornøyelig bok, for tegneserieelskere og statistikerer og særlig de som er begge deler på en gang.  (Se vedlagt diagram)

    A: Liker tegneserier.  B: Liker statistikk C: Målgruppe for Super Graphic

    A: Liker tegneserier.
    B: Liker statistikk
    C: Målgruppe for Super Graphic

Jeg har heldigvis ikke rukket å lese alt ennå,  og noen av bøkene tåler absolutt  å leses flere ganger på rappen.  Hvem vet,  kan hende noen av de får sin egen artikkel etterhvert.

Til slutt runder jeg av med en link: Comic Alliance sin kåring av årets beste tegneserier