H#1:AD 131 – «If you can’t beat them…»


Da er romjulspausen over, og v har kommet helskinnet gjennom boksemat i form av RAW i opptak og Tribute to the Troops. RAW 1075  lille nyttårsaften signaliserte at nå begynner kjøret for alvor,  selv om halve stallen var på tur til Toronto.  (Det er egentlig et godt tegn av WWE nå stoler på at de kan levere varene uten John Cena© og Randy Orton™ tilgjengelig.)

Skjegg så langt øyet kan se

Vi kan vel like godt først som sist begynne med Daniel Bryan.  Mannen som «begraves» av WWE ved å få herje uhemmet i main-event spoten, gå tre kamper på et show, og får minst en time av showet viet sin storyline… 

Det blir spennede å se hvor dette fører frem.  Bryan som motvillig innser at han ikke kan hamle opp med «Autoriteten» uansett hvor mye guts, kampvilje og publikumsstøtte han har,  og derfor velger å slå sine pjalter sammen med den eneste grupperingen som tilsynelatende fortsatt har frie tøyler.  Vondt skal vondt fordrive også bortetter.  

"Kom Daniel, så går vi hjem... " (WWE)

«Kom Daniel, så går vi hjem… » (WWE)

Helt fra han debuterte i NXT sesong 1 har Bryans primære grunntone vært en stadig veksling mellom overdrevet selvsikkerhet og dystopisk mistro til egne evner.  Han kom inn som en feiret veteran i gamet, men fikk høre at han var for liten.  Han vant MitB og erklærte at han skulle ikke gjøre som ale andre og velge den lette løsningen, men spare tittelkampen til den største scenen av alle: Wrestlemania, for så å  la seg forlede til å velge den lette løsningen til slutt uansett. (Fordi alle fortalte ham at det var den eneste måten han kunne vinne på.)

Så ble han den selvsikre verdensmesteren, med den perkte kjærsten (som han lot gå for klut og kaldt vann) og det endte med et Brogue Kick og tap på 18 sekunder på Wrestlemania. Det første til et sammenbrudd, og han havnet i tag team med Kane. Sammen regjerte de tag-team divisjonen, men stadig måtte Bryan bevise for seg selv at han ikke var det svake leddet, og til slutt var det det som førtse til at Team Hell No brøt opp.  Så skulle han bryne seg på Cena, fordi han i Bryans øyne var det siste hinderet på veien til å vise hva han var godt for.  

Det viste seg som kjent ikke å være tilfelle, og Bryan har siden Summer Slam blitt enda mer innbitt, ekstrem og med dødsforakt kastet seg over alle utfordringer Autoriteten har kastet i hans vei.  Big Show brukte ham for å vinne tilbake jobben sin,  CM Punk hadde et kort intermesso med ham, men Punk er Punk, og til syvende og sist kun opptatt av Punk.  Så det er helt i tråd med Bryans personlighet at han igjen omfavner galskapen og søker nødhavn i sumpene i Louisianna.  (Men hva vil Brie Bella si, som syntes Aberdeen, Washington var avsidesliggende!)  

Mens vi venter på fortsettelsen får vi slå oss til ro med Big E. Langstons kommentar på WWE.com «Looks like Mama Wyatt got a new beard to comb!»

BEST in the World

Jeg synes CM Punk var i overkant beskjeden: 2013 har absolutt vært «The year of Punk».  Han er på mange måter WWEs primære face nå. Daniel Bryan taper nesten like ofte som han vinner,  og når han vinner er det gjerne med en bitter ettersmak.  John Cena har tilgang til WWEs cheat-codes, så seirene hans er betydningsløse, og han selv om han slo Rock på Wrestlemania,  tapte han mot Randy Orton på tampen av året. Punk derimot?  Han må ofte tåle mye juling, men storylinene hans har definitive avsluttninger der han står tilbake som vinneren.  Han taper slag, men vinner krigen. Det er kommet så langt at nå er det han som kommer ut for å gi ekstra «Star-power» til en Cena-segment, og ikke omvendt. 

Hans nye utfordring er Shield.  Spørsmålet er om ikke hans overraskende seier 3 mot 1 er et dårlig omen for gutta i svart.  For Punk vet at så lenge de er samstemt er de nærmest uovervinnelige, men de er sprekker i lakken som kan utvides og utnyttes.  Ambrose snakker et større spill enn han kan levere,  Reigns er en krigsgud uten en tøddel ydmykhet, og Rollings er -nesten- god nok til å slå hvem som helst. 

..med strek under nesten. (WWE)

..med strek under nesten. (WWE)

Så Punk bruker det mot dem, og etter å ha definitivt satt Ambrose på plass var turen kommet til Rollins,  før det antagelig blir finale mot Reigns.  Jeg har ikke noen sterk higen om å se Shield splittet opp, men om det først skal gjøres er dette riktig måte å gjøre det på: siden det markant etablerer de respektive medlemmenes personlighet og motivasjon.

Bessfar og Beistet er tilbake

WWE var proaktive når ryktebørsen begynte å gå varm, og annonserte følgende:

Å jadda, wrestlingens grimmeste bestefar er lei av å vente… Jeg vet at han har vært gjort til latter i mange memer for manglende ringkompetanse og cheesy storylines.  Men jeg begynte å følge WWE for alvor igjen i 2009, når Batista avsluttet sin forrige periode i WWE med en tour de force av en storyline mot Cena. Så jeg gleder meg!

Den andre gamle sluggeren som gjorde en overraskende retur var The Beast Incarnate, Brock Lesnar. Det betyr også en retur for Paul Heyman.  Det som var en gjenganger på denne utgaven av RAW var et fokus på detaljer, og i løpet av 2 minutter tettet Heyman og HHH alle plothullene.  HHH anerkjenner at Lesnar brakk armen hans to ganger sist han var i WWE, men han vet også at Lesnar er «Best for business» så han lar det passerer.  Heyman har lært leksen sin og akter ikke kaste bort mer ressurser på CM Punk.  Og Lesnar?  Han har et mål for øyet: Igjen kunne kalle seg WWEs eneste reelle mester.  

Det som er med Lesnar er at han ikke er en tegneserie-bølle.  Han er en bølle fra den virkelige verden.  Han slenger ikke bløte vitser eller hever stemmen, han kobler bare møysommelig ord sammen til mer eller mindre gramatisk korrekte setninger og understreker at det han sier ikke er trusler, bare en oppsummering av fakta. Der Ryback virker som en parodi på seg selv, er Lesnar bare den han er med blomkålører og harry penis sverd-tatovering på magen. For å understreke det hele ble Mark Henry, i seg selv en solid mastodont, foret til ham som forrett.  

Med forutsigbart utfall (WWE)

Med forutsigbart utfall (WWE)

Når Lesnar lempet 200 kilo+ vektløfter på skuldrene og leverte en F5 som fikk det til å knake sammenføyningene i salen så var det klart at en av de store forskjellene på Lesnar og mange andre «big hosses» er at han ikke har kroppsbyggermuskler,(a.k.a. HGH-ballonger). Det er ekte muskulatur som kan løfte ekte vekter og kan gjøre ekte skade. Punktum var den inhumane damelyden han satte i, når han leverte spotene sine. 

Hadde jeg vært Randy Orton hadde jeg ikke vært udelt positiv.  For selv om Lesnar fortsatt er på en spesialkontrakt som neppe tilsier at han får tittelbeltet, og wrestling er avtalt spill:  Kamper mot Brock Lesnar gjør vondt.

GM i Beef-Mode

...Gentlemen, if I may interrupt you. (WWE)

«…Gentlemen, if I may interrupt you.» (WWE)

Huzzah: Brad Maddox er tilbake.  Helt uten en pinlig «arbeidsevaluering» var han i full gang med å undergrave Kanes posisjon hos Autoriteten (siden Kane var i Toronto), booke bra kamper og dekke over feil i sendingen. Damien Sandow er ingen trollmann, så at Khali fucker opp finishen og ikke klarer holde skuldrene i bakken når han skal, er ingen bombe.  Normalt ville man latt det gå forbi i stillhet, mens bloggerer og kritkere hadde gremmet seg, men  tenk det er så enkelt som å la GMen i forbifarten kommentere at «dommertabben vil bli etterforsket», og det var det.  

#Bad News Barrett er ikke en tapt kamp likevel

Etter en meget ruskete start så har de skrudd opp #BadNews gimmicken til tolv.  For en ting er at han avbryter Booker Ts jobberparty,  han gjør det fra en 5 meter høy hydraulisk snorkelkran. Han stilner spredte forsøk på «whatting» fra publikum med dommerklubben sin, og han dropper billige heat til fordel for «an uncomfortable truth».

Wade,  får du det her til å funke, er du verdig et tittelbelte! (WWE)

Wade, får du det her til å funke, er du verdig et tittelbelte! (WWE)

 Hallo,  alle vet at det kun er Heeler som for lov til å komme med rene sannheter i WWE,  så hvorfor ikke ta det et steg videre.  La Barrett bli facene (og publikums) dårlige samvittighet. La han frembringe sine dårlige nyheter fra stadig mer outrerte plattformer. Jeg forventer at han i innen Royal Rumble ankommer i en monster truck for å fortelle oss at polisen smelter, vestlige barn blir stadig feitere og Zack Ryder har fått måne.

Annet småplukk

Det er godt å ha en IC-mester igjen som både går kamper, og vinner dem.  Samtidig var det et tap som ikke svekker Fandango noe som helst, siden han visste at han kunne gi Big E solid motstand. Summer Rae fungerer stadig bedre som dansepartner og cheerleader for Fandango også, nå som WWE tilsynelatende har begravet flørtingen noe lenger ned i miksen.

Apropos Summer Rae,  du kan si mye stygt om Total Divas, men jeg tror det har ansporet også de som ikke deltar til å heve seg.  Når vant Aksana en kamp på TV sist? (Og ja,  porno-saxofon er en ypperlig seierstrudelutt!)  Det var fare for at det skulle bli litt repetetivt at TD-jentene beseiret sine rivalinner, i hvertfall når AJ ikke var i nærheten, og så plutselig kommer det en twist. Ikke noen dum finisher Aksana har lagt seg til heller.  Eva Marie har fått mye kjeft, men hun er ærlig talt ikke dårligere enn hva Kelly² var mesteparten av karrieren sin, og hun har i tillegg mer personlighet (selv om det er som selvgod bitch med høye tanker om seg selv, er det er steg opp fra «smiler mye og har bittesmå short»).  Jojo, derimot er feid under teppet, og det spørker vel for henne i neste sesong av Total Divas.

Boo me bitches! (WWE)

«Boo me bitches!» (WWE)

Vi skal heller ikke glemme at på årets siste NXT hadde Paige en promo der hun varslet at divaene på hovedshowet snart får en anti-diva å hanskes med…

Ukas Random Diva

WWE har postet en bildeserie av alle divaer de har hatt. Og der er det så ymse.  (M har vært en særs god bokstav!) Mulig det er litt på grunn av utplukket, eller fordi de har fått bedre fotografer,  eller blitt mye strengere på «alternative kosttilskudd» men jeg vil påstå at den nåværende kullet er blant det beste WWE har har hatt under kontrakt.  Men uansett, jeg har valgt litt utenfor de faste rammene, og åpner året med ei kruttønne som hverken har vært i WWE eller TNA, den uforlignelige Portia Perez:

Portia Perez

Portia Perez