Lynnedslag fra Regia Aeronautica


(Italieri)

(Italieri)

Etter at Focke-Wulfen ble ferdig hadde jeg lyst til å starte ett nytt prosjekt ved siden av Typhoonen som har havnet litt på sparebluss.  Jeg vet nemlig neste uke blir litt hektisk, så noe enkelt og rett frem uten for mye puslearbeid eller referansesøk hadde passet ypperlig.

Heldigvis hadde jeg et slik sett liggende.  Etter at jeg hadde en dobbeltdate med tannlegen hadde jeg nemlig tatt en tur innom den lokale hobbybutikken, og plukket med meg et Italieri-byggesett på impuls.  (Viktig å støtte lokale butikker, og ikke kun handle på nett sjø!)

Italeri er som navnet avslører en italiensk produsent som har holt på lenge. Jeg husker at jeg bygde noen Italieri-sett da jeg begynte med modellbygging for 25 år siden, men det var AFVer, og sammenligningsgrunnlaget da var Tamiya- og ESCI-sett.  Italieri har hatt en moderne renessanse så jeg fikk lyst til å se hva de har å by på.  Passende nok valgte jeg en italiensk maskin. (En produsent AIrfix og andre ikke har så stort utvalgt av.)

Flyet

Italia var en realtivt stor flyprodusent fra 30’tallet og fremover.  Men designene var gjerne konservative og tilpasset den italienske filosofien om enkle fly med åpen cockpit og høy manøvreringsevne fremfor tung bestykking.

Italienske piloter var på denne tiden framifrå navigatører som var godt trent i luftakrobatikk, men utdannelsen hadde store mangler når det gjaldt kamptrening og strategi. Filosofien var lette kanoner med mye ammunisjon. (Som en av få nasjoner hadde i tillegg alle italienske fly indikatorer i  cockpiten som viste hvor mye ammo som vr igjen i magasinet.)

Macchi C.202 Folgore (Wikipedia)

En Macchi C.202 Folgore fra 81. squadriglia fotografert i Afrika under krigen. (Wikipedia)

Macchi Aeronautica hadde begynt produksjon av modellen C.200 Saetta (It: Thundebolt) i 1937.  Det var et solid helmetals monoplan som led under svak motorkraft og den typiske italienske lette bestykkingen. Etter at Italia hadde gått i allianse med Tyskland fikk Alfa Romeo lisens til å produsere Daimler-Benz utmerkede DB601 (og senere DB605) motorer, gjorde Macchi en redesign.  Resultatet ble døpt Macchi C.202 Folgore (It: Lightning)  med DB601-motor.  På tampen av krigen kom også Macchi C.205 Veltro (It: Greyhound) med DB605-motor.

Forbedret motor løste ikke de andre problemene: Svake kanoner, radioapparat som kortsluttet, oksygenapparat som ikke fungerte, og et vingedesign som kunne medøre livsfarlige spinn med en uvøren pilot bak stikka.

Italiensk hardware er og blir italiensk hardware,  men som Jeremy Clarkson sa om Alfa Romeos  biler: «Once in a blue moon, when everything is working and no warning lights are on, you just know what you’re driving is the greatest piece of machinery in the world….briefly».  

Byggesettet

Her snakker vi tilnærmet weekenprosjekt, med snaue 40 deler med stort og smått.  I litt myk grå plast og fine detaljer. Om passformen er akseptabel er dette et prosjekt der malingen vil ta minst like lang tid som byggeprosessen.

Italieri inkluderer 3 profiler på dekalarket, alle italienske såklart:

  • «85-2» 85 Squadriglia, 18 Gruppo, 3 Stormo Caccia Terrestre Pilot: Sergente Maggiore Luigi Gorrini, Tunisia januar 1943
  • «374-6»  374 Squadriglia, 153 Gruppo Autonomo Caccia Terrestre,  Tunisia, våren 1943.
  • «356-1» 356 Squadriglia, 21 Gruppo Autonomo Caccia Terrestre,  Russland, vinteren 1942.
Italienske kamuflasjefarger fantes i mange nyanser...

Italienske kamuflasjefarger fantes i mange nyanser…

Først noen ord om Regia Aeronautica (Eller «det kongelige flyvåpen» som det blir på norsk,  Italia var kongedømme frem til 1946).  Vi har tidligere vært inne på luftvåpen-hierarki. «Group-Wing-Squadron» i RAF, «Wing-Group-Squadron» i USAAF,  «Geschwade-Gruppe-Staffel» i Luftwaffe. I RA  var inndelingen «Stromo-Gruppo-Squadriglia»  men det var mange Gruppi som fungerte som autonome enheter (Gruppo Autonomo).

Alle flyene er i fargenen RA innførte i 1943, det såkalte Tavola 10-formularet.

Nocciola Chiaro 4 FS 30219 – Lys blågrå

Verde Oliva Scuro 2 FS 34052 – Olivengrønn

Grigio Azzurro Chiaro 1 FS 36307 – Lys hasselbrun

I utgangspunktet var flyene grå under, olivengrønne  på oversiden, fortrinnsvis med brun mottle eller flekker. Ganske snart ble fargene på oversiden reversert for fly tiltenkt Afrika-kampanjen. De i Europa var enten helgrønne uten flekker, eller i ørken-kamo.  Alle de tre maskinene her er i ørken-fargeskjema, (også maskinen stasjonert på østfronten vinterstid), men det er tre ulike former for flekker.  Tavola-10 erstattet fargeløsningen Italia hadde brukt siden midten av 30-tallet som var riktig så iøyenfallende.  Les gjerne mer her om det fascinerende temaet.

Luigi Gorrini (Wikipedia)

Luigi Gorrini (Wikipedia)

Italieri forslår «Sand» som grunnfarge, men det blir nok for lyst, selv når man tar hensyn for skala.  (På skalamodeller velger man gjerne litt lyserer farger enn på fullskala-prototypen, siden de riktige fargene blir seende for mørke ut,  optisk lureri altså.)  Jeg kommer til å prøve med frem med en ganske lys tan-farge. Heldigvis var italiensk malingproduksjon like ustandarisert som det meste andre, så det er ikke noe man kan tas for.

Jeg har bestemt med for at det blir en av de afrikanske maskinene, siden de har  morsomme «amøbe» eller «røykring» flekker.  På maskinen fra 374 squadrillia tror jeg kanskje Italieri har valgt feil farge på våpenskjoldet på dekalarket.  De referansebildene jeg finner viser den som er rød, mens dekalen er blå.  Dessuten var jo Luigi Gorrini et italiensk ess, såvidt jeg vet er han fortsatt i live i en alder av 96 år!