Blir du med på et lite slag «Bert Trautmann»?


(London Transit Authority)

(London Transit Authority)

I anledningen av at både The Football Association (FA) og London Underground fyller 150 år, så er det laget et helt spesielt undergrunnskart der de tradisjonelle stoppestedne er omdøpt til ære for spillere og andre som har bidratt til fotballivet på fotballøya.

Norske aviser har ikke overraskende gjort et poeng av at tre nordmenn har fått plass på kartet.  Personlig savner jeg Erland Johnsen og Erik Thorstvedt.  De har da vel vær større bidragsytere enn John Arne Riise, men nok om det.

Det som jeg synes er det beste med det nye kartet er at man nå kan lage en vri på den tradisjonsrike leken, eller skal vi si spillet Mornington Crecent!  

Mornington Crecent Station (Wikipedia)

Mornington Crecent Station (Wikipedia)

Som kjent ligger jo denne stasjonen på Northern Line ( i sektor C5 på det vanlige oversiktskartet) og i ny tapning er denne stasjonen døpt Bert Trautmann!

Bert Trautmann var litt av en fyr.  Født som Bernhard Carl Trautmann i Bremen i 1923 ble han naturligvis innrullet i det tyske væpnede styrkene når krigen brøt ut.  Først var meningen at han skulle bli radiooperatør i Luftwaffe, men han kjønte seg ikke på radioapparater så han ble omskolert til fallskjermjeger.  Han tjenestegjorde i det okkuperte Polen, men kjedet seg fryktelig. Det fikk han utløp for via sport og practical jokes. Når ett av de sistnevnte førte til at en sersjant fikk forbrente armer ble Bert stilt for krigsrett og send i kasjotten for 3 måneder (selv om han tilbragte det meste av tiden på sykestua med akutt blindtarmbetennelse.)

Vel tilbake i tjeneste ble han sendt til Østfronten, nærmere bestemt Ukraina.  Der pådro han seg en lang rekke medaljer (inkludert Jernkorset av 1. klasse) og en forfremmelse til Feldwebel. Sammen med det øvrige overlevende fra enheten sin ble han så skipet til Vestfronten der Tyskland fortvilet forsøkte å stagge de alliertes fremrykking etter landgangen i Nordmandie.  Etter at han mirakuløst overlevde den allierte bombingen av Kleve, oppdaget han at han plutselig sto uten noen enhet, resten av troppen hans var drept.  Som så mange tyske soldater i samme situasjon forsøkte han derfor å reise hjem.  En ikke ufarlig operasjon uten gyldige papirer, hadde en nidkjær tysk offiser oppdaget det hadde han blitt skutt som desertør.

Han slapp unna tyskere men ble til gjengjeld oppdaget av to amerikanske G.I.s i en låve. Fordi han fryktet å bli skutt i fangenskap, (en ikke helt uvanlig skjebne for tyske soldater om de støtte på litt triggerhappy amerikanere) rømte ham. Han kastet seg gjennom en hekk og landet foran føttene på en gruppe britiske soldater. Disse hilste ham velkommen med kommentaren;  «Hello Fritz, fancy a cup of tea?»  Trautmann innså at etter å ha rømt fra fangenskap hos russere, fransk hjemmefront og nå amerikanere, var det ikke verd å tøye strikken lenger.  Det kan selvsagt tenkes han også innså at britene generelt hadde en mer sportslig innstilling til krigføring.

Bert Trautmann

Bert Trautmann

Han ble ført til England og internert som krigsfange i Essex. Han ble først klassifisert som en C-fange (altså nazist) både på grunn av alder og fordi han var vervet og ikke utskrevet soldat.  Men etter en tid ble han omklassifisert til type B, altså ikke nazist, bare soldat, og sendt til en leir i Lancashire, der han satt til 1948.

Da han ble tilbudt repatriering takket han nei, og ble værende i England der han jobbet som landbruksarbeider og begynte å spille fotball for den lokale non-league klubben St. Helens Town.  Opprinnelig hadde han spilt center-half, men etter en skade underveis i en kamp i POW-leiren hadde han byttet plass med keeperen på laget, og oppdaget at han var et naturtalent mellom stengene.  Han spilte så godt i mål at klubben hans rykket opp. (Og han ble forelsket i klubbsekretærens datter som han senere giftet seg med.)

Han spilte faktisk så godt at det vekket interesse hos de profesjonelle klubbene,  og når han fikk et tilbud fra Manchester City i First Division (øverste nivå i ligasystemet) var han ikke vanskelig å be.  Bert  («Bernd» hadde blitt for vanskelig å uttale for lagkameratene på St Helens Town) ble dermed profesjonell.  Takket være sitt vennskap med Adolf Dassler ble han også den første fotballspiller i England til å spille med Adidas-sko!

Mange fans var skeptiske til at en tidligere Luftwaffemann skulle forsvare målet deres,  men Trautmann leverte strålende spill,  og selv om Man. City rykket ned det året så hadde stemningen snudd.  Året etter ble det opprykk, og Trautmann fortsatt å storspille.  Totalt endte han på 545 kamper for klubben.  Tyske Schalke 04  bød £1000 for ham i 1952,  men City takket høflig nei, med beskjed om at han var verd minst 20 ganger så mye.  At det ikke ble noen overgang til Tyskland betød samtidig at det ikke ble noe landslagsspill, siden den tyske treneren hadde informert om at han av praktiske hensyn kun ønsket å bruke spillere fra den hjemlige ligaen.  Trautmanns eneste «landskamper» ble dermed som representant for den engelske ligaen i oppvisningskamper mot lag sammensatt av de beste fra henholdsvis den den irske og italienske ligaen.

Det som virkelig skrev Trautmann inn i historiebøkene var FA-cup finalen i 1956.  I det 75. minutt hadde han en voldsom kollisjon med Birmingham City’s Peter Murphy.  Dette var før man innførte innbyttere, så Bert sto resten av kampen ut, selv om han var helt i tåka.  (Ikke at det forhindret ham fra flere feberredninger.) Manchester vant kampen,  etter å ha tapt året før,  men Trautmann klaget over en vond nakke på festen etterpå.  Når det ikke var bedre dagen etter tok han en tur å sykehuset.  Det viste seg da at han hadde fått forskjøvet 5 halsvirvler, hvorav en var brukket i to.  Kun fordi den hadde forkilt seg mot virvelen over hadde han unngått en brå død der og da!  Så Bert Trautmann gikk inn i historien som mannen som vant en cupfinale med brukket nakke.  (Og jada, han kom tilbake etter nesten et år på sidelinjen. Selv om han var litt rusten i starten kapret han tilbake førstelagsplassen sin.)

Så hvordan må vi tilpasse leken denne nye versjonen?  Tja, for de første bør vel posisjonen «In Nidd»  omdøpes til «In Offside». Dessuten vil det påvirke åpningsgambiten: Willesden Junction må vel sies å være et fryktelig risikabelt åpningstrekk i Mornington Crescent,  men i Bert Trautmann  må det sies å være det mest naturlige valg av alle, siden det da blir Osvald «Ossie» Ardiles.  ( Det sier seg vel egentlig selv, og ligger i kortene, men for å passe på at alle henger med:  I 1982 ble han den første utespiller i historien til å spille med nummer 1 på drakta i ett VM-sluttspill.)

Ditt trekk!